Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vi som har blitt værre av medisiner

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vi som har blitt værre av medisiner

april 15 2015 - 03:28
Noen blir bedre, noen blir værre.
Hva med oss som blir værre?
Min psykolog noterer ikke engang det jeg sier, og jeg ser på forandringen etter medisinering som ganske alvorlig. Jeg har fått store tilleggsproblemer (angst, vrangforestillinger, hallusinasjoner) og føler at medisinene har ødelagt meg mer. Sluttet på de til slutt, men er ikke bedre. Hva med oss?
Hva kan gjøres? Hvordan behandling eller ettervern har vi krav på?

De som blir mer syke av vaksiner eller operasjonsfeil får erstatning, hva med oss som blir mer psykisk syke? Fortell gjerne din historie og erfaring!
Avatar

Re: Vi som har blitt værre av medisiner

april 27 2015 - 17:52
Har selv blitt mye verre av medisiner, til den grad der jeg må bruke all energien min til å forhindre at jeg tar livet mitt. Selvskadingstrang, angst, depresjon, livslyst, søvn og all logikk er forverret. Fortalte det til fastlegen min, men hennes løsning var heller å øke dosen enn å prøve andre medisiner!
Avatar

Hei

mai 5 2015 - 20:58
Vi lever i ett land som er raske med å skrive ut SSRI og andre medisiner veldig rask, dette skyldes vel dessvere det skraltene tilbudet innenfor psykiatrien.
Avatar

Forsiktig med psykofarmaka?

juli 23 2015 - 05:05
Jeg har tro på at vi vet sjøl hva vi tåler og ikke. jeg syns det har virket veldig tilfeldig når leger har skrevet ut medisin. Fikk resept på cipralex pga situasjonsbetinget angst. Jeg har intuisjon på at jeg er følsom for psykofarmaka. Pga generell høy sensitivitet, også for nikotin og alkohol så jeg har alltid måttet være forsiktig. Jeg reagerte så sterkt på bare en tablett at jeg tenkte aldri mer fortalte om det til legen og han sa stopp med det.

En kollega hadde tatt samme medisin og merket ingenting.

Senere leste jeg en liten artikkel om undersøkelse som viste at en liten prosent av befolkningen har genetisk intoleranse for cipralex.

Fons det grundige undersøkelser av intoleranse f.eks før det skrives ut psykofarmaka? Jeg har ikke inntrykk av det. Er det ikke litt prøv-og-se? Det virket ikke veldig vitenskapelig.

Jeg kom borti hjelp fra psykiatrien for noen år siden. For mye medisinpress. Det er for lettvint. Typisk vestlig medisin? Medisinene kjemisk "vekk" naturlige reaksjoner og følelser?

Jeg hadde dyktig terapeut å snakke med før og med noe alternativ behandling og. Det var beste medisin. Trengte ikke noe annet. Nå står jeg imot og kjemper for å få hjelp og greie det uten psykofarmaka.

Det gir støtte å lese andre sine erfaringer. Jeg tror vi har en ryggmargsfølelse for om det går eller ikke. Jeg vil ikke ha noe som roter med systemet mitt.

Det er selveste hjernen det gjelder. Der er vi så ulike.

Prøv og feil med hjernen? Er ikke det ganske oppsiktsvekkende? Hvor vitenskapelig er det?
Avatar

Sliten ja

okt 26 2015 - 12:00
Jeg personlig har veldig dårlig erfaring med medisiner. Hver gang jeg blir medisinert blir jeg følelsesløs og nedstemt. Nå skal det kanskje nevnes at det er antipsykotika jeg går på,men den påvirker meg ganske sterkt. Alle emosjoner og gleder kjennes ikke lenger og det eneste jeg har "psykisk energi" til er å ligge og se på serier/tv... Jeg mister også alle interessene mine og lysten til å treffe andre mennesker(har angst)

Siden jeg har tvangsmedisineringvedtak så kan jeg ikke slutte på de, så jeg bare eksisterer i en slags ventemodus på at medisineringen skal opphøre og jeg kan leve litt igjen.. Ufattelig trist på alle måter, kjenner ikke igjen meg selv.

Legene er ofte ikke så veldig åpne for alternative behandlinger, de bare foreskriver medisiner for alt og ingenting. Det er nok den letteste løsningen..
Avatar

Hmm :\

okt 28 2015 - 21:36
Syntes det er skummelt dette med medisinering. Fikk selv ganske sterke reaksjoner på noen ssri-medikamenter jeg tok for 10 år siden, og jeg føler at noe av det har vært permanent.

Kanskje det kan hjelpe å få "utredet" hvordan man er/føler seg/tenker om ting, før man begynner eventuell medisinering? Og forsikrer seg om at dette blir nedtegnet? Så er det jo lettere, i ettertid, å sammenligne hvordan man var før/er etter medisineringen.

Tror nok altfor ofte bivirkninger man får av medisinen man tar, feilaktig blir sett på som en del av det totale sykdomsbildet.
Avatar

Re: Vi som har blitt værre av medisiner

des 26 2015 - 22:57
Hørte nylig i et innslag på radio at det var mye feilmedisinering av psykiske lidelser. En av legene sa for eks at medisiner for depresjon kun fjernet depresjon hos de som rent medisinsk var deprimerte. De andre, for eksempel "nedstemte" fikk kun bivirkninger. Det samme med antipsykosemedisin.
Det kan også være at du rent genetisk ikke er tilpasset medisinene på grunn av en genvariant som gjør at leveren skiller ut det virksomme stoffet i rekordfart, eller alt for sakte. Alle kan be om å få tatt en blodprøve for å få testet dette. Jeg har selv en slik genvariant. Har derfor heller ikke virkning av flere smertestillende medisiner. Hvis man likevel skal bruke en medisin genet ikke takler, så må doseringen tilpasses.
Avatar

reddere av flupxetin

jan 3 2016 - 11:22
Jeg har fått mer angst av fluoxetin.
Avatar

Efexor

feb 4 2016 - 22:18
Skjer det noe om jeg sier til legen min at jeg opplever at medisinene han skrev ut har gjort meg værre? Selv etter at jeg sluttet på medisinen? Jeg føler at tilitten er brutt, jeg uttrykte at jeg var veldig skeptisk og engstlig for å begynne på medisiner, men legen min beroliget meg med at svært få opplevde bivirkninger og at det var helt problemfritt å slutte. Det han sa var jo ikke sant, i ettertid har jeg jo sett at nettet er fullt av beskrivelser av hvordan Efexor har gjort livene deres værre. Burde man si i fra?
Avatar

Re: Vi som har blitt værre av medisiner

feb 20 2016 - 12:53
Jeg opplevde noe vedlig traumatisk og ble litt vill pga. det. Jeg fikk medisiner som gjorde meg avflatet følelsesmessig. Jeg droppet psykologen, mistet mening med livet. Nå driver jeg og halverer medisiner og skal snart til DPS. Jeg fikk altså medisiner pga. behov for å skade meg selv. Det som kom ut av medisinen var at alle følelser ble borte, også glede. Jeg vil ingen ting, vil bare stirre i taket. Flere som har opplevd det? Nå har jeg halvert dosen og føler jeg kan føle noe igjen. Det er en god følelse. Trur man fort kan ende opp med å ta for sterke piller. Jeg er ikke egentlig motstander mot diverse legemidler når det benyttes sammen med annen hjelp, likevel er jeg helt imot og gå på for sterke saker. Trur flere kunne hatt nytte av å halvere doser. Legen kan ikke vite om bivirkninger hvis dere ikke sier ifra om det til legen.
Avatar

Re: Åpenhet-L

feb 20 2016 - 20:22
Har opplevd det samme. Gikk på 20 mg Cipralex i ca 6 måneder. I denne perioden mistet jeg alt av følelser, var som en Zombie. Gjorde ikke noe som helst i hverdagen, satt inne dagen lang og isolerte meg fra alt og alle. Var veldig lett for meg og ikke gidde å gjøre noe som helst da jeg rett og slett ga faen i mitt eget liv. Den tilstanden jeg stod fast i førte til intense selvmordstanker. Det at jeg ble helt nummen av medisinene gjorde at disse selvmordstankene ble veldig naturlige for min del. Nå har jeg alltid vært en veldig passiv person så personligheten min spilte selvfølgelig en stor rolle men medisinene gjorde ikke saken bedre for å si det mildt Har sakte men sikkert trappet ned på Cipralex siden Desember og tar kun Efexor per i dag, Kjenner nå at jeg sakte får tilbake følelsene mine. Går selv til DPS og trives veldig med min behandler. Håper du får hjelpen du trenger fra DPS.
Avatar

Sørg bare for å få god oppfølging

feb 26 2016 - 22:01
Jeg ble satt på 150 mg Efexor for 15 år siden etter en totalkollaps. Det gikk jeg på frem til i sommer da jeg gikk på en smell igjen. Først ble dosen økt til 225 og jeg ble verre.

Senere trappet jeg ned til 75 og fikk henvisning til dps. Ting gikk noe lettere en stund. Så byttet jeg til Cipralex rett før jul. Dosen har blitt økt til 20mg og nå er jeg totalt i kjelleren igjen. Har null energi igjen til å nok en gang måtte dra meg selv opp av myren.

Hadde jeg trengt å gå på 150mg efexor i 15 år?

Tja, jeg jobbet meg opp fra å nesten å havne på gaten til nå å ha egen bolig, fast og godt betalt jobb og god økonomi. Sosialt nettverk er så og si borte da jeg har isolert meg mer og mer. Singel er jeg såklart da togene har sust forbi meg det ene etter det andre.

Jeg har jo hatt det bra så slike ting har jeg ikke trengt å stresse meg opp med? Eller har jeg egentlig det?

Nå har jeg altså et egentlig fullstendig bekymringsløst liv. Jeg er i min beste alder. Jeg er flink til en god del ting. Gjerne ingen diamant, men ikke et fugleskremsel heller. Alikevel ligger jeg nå halve dagen i sengen med lyset av, guffen angst og lurer på om jeg gidder en dag til.

I helsevesenet har jeg alltid blitt tatt godt imot og tatt på alvor. Disse 15 årene på medisiner får jeg aldri vite om kunne vært helt annerledes. Både i positiv og negativ retning. Jeg tar selvkritikk for å bare å ha latt ting skure og gå, men tre forskjellige fastleger har bare skrevet nye resepter og sagt at noen trenger medisin noen måneder mens andre trenger hele livet. Den fjerde gav meg henvisning til dps. Skal også sies at grunnen til mange legebytter er to pensjoneringer og en permisjon. Så det har aldri blitt noen kontinuitet og jeg har heller ikke vært flink til å oppsøke de på eget initiativ.

Nå er konklusjonen at sirkelen må brytes. Jeg må opp og ut. Det er lettere sagt en gjort når en ligger under dyna. Svetter og skjelver og prøver å sortere følelser og tanker som en ikke lenger vet opp og ned på.

TLDR: Pass på å få oppfølging dersom du blir medisinert. Ikke regn med at andre passer på deg. Jeg mener ikke heller at medisiner er roten til alt som er galt. Tror fortsatt at Efexor hjalp meg den gangen for 15 år siden da jeg fikk den. Men så er jeg mer usikker på de neste 14.
Avatar

Efexor og langtids bivirkninger.

mars 11 2016 - 19:02
noen har vært inne på dette med langtids bivirkninger her - jeg ønsker å kaste meg på denne tråden med egne erfaringer;

Gikk kort periode på ca 6 mnd på Efexor lav dose. Ser i ettertid at jeg nok hadde en positiv effekt selv om de negative bivirkningene gjorde at jeg ønsket å kutte ut. 2.feb tok jeg siste tablett.

Idag sliter jeg med influensasmerter, fryser og svetter om hverandre, magesmerter og kvalme samt at depresjonen er tilstede enda. Jeg fungerer med et skrik i hverdagen - og eneste glede er når sengen kan inntas på kvelden!

Har et håp om at dette vil gi seg snart for dette er ikke noe alternativ :(
Avatar

Min erfaring

april 1 2016 - 09:57
I 2013 ble jeg satt på Cipralex og Zyprexa.
Håpet at disse medikamentene skulle hjelpe meg, men det stikk motsatte skjedde.
Etter en liten periode begynte jeg å kjenne at det var noe som ikke stemte! Jeg begynte og føle meg dårlig, trøtt og slapp meste parten av dagen. Jeg begynte å høre stemmer og så ting som ikke var der, men håpet dette bare var noe som gikk over.. Noe det ikke gjorde.


Jeg hadde en planlagt innleggelse på høsten 2013 og der sovnet jeg på gulvet med hodet oppi sengen kl 18 på kvelden og våknet sent på formiddagen dagen etter gjentatte ganger.
Jeg vandret rundt som en zombie dagen lang og dem satte meg på mindre doser hele tiden opp og ned..

Jeg var ikke meg selv lenger og klarte ikke tenke eller gjøre noe fornuftig,, på grunn av disse medisinene! Dem sa at noen tåler dem bedre enn andre.

Etter 6 måneder ble jeg satt på nye medisiner som hjalp mye bedre,, men nå er jeg helt sluttet på antidepressiva og fungerer greit uten nå.

Iallefall så var dette en dårlig opplevelse for meg..
Til forsiden