Jeg tok abort ifjor, og tiden er nå kommet da jeg ville hatt en unge om jeg ikke hadde gjort dette. Angrer ikke på avgjørelsen egentlig, i hodet mitt vet jeg at jeg gjorde det rette for meg. Men samtidig har jeg nå de siste ukene kjent på en stor og voksende sorg over livet som ikke ble til. Hadde 4 tøffe måneder etter aborten, men har hatt 3 fine måneder nå, og trodde ting var bedre. Jeg hade jo forventet å bli litt deppa rundt denne tiden, men ikke at det skulle ta over kroppen min slik det har gjort nå..

Jeg sliter til vanlig ikke med min mentale helse, men jeg er av den følsomme typen som kjenner mye på følelsene mine. Og nå kjennes det som om jeg går rundt i en tåke. Jeg er nedstemt, og kjenner på angsten nesten hele tiden.. den kommer liksom i bølger gjennom dagen.. Jeg snakker om aborten med venner og familie, men det er faktisk ingen som virkelig vet hvor vondt jeg har det nå. Og selv om jeg snakker om det er det som om jeg lurer meg selv, for jeg vet jo at det er viktig å snakke om det og sånn.. men hjelper ikke mye å snakke om det, når jeg holder følelsene på god avstand..
Hodet mitt føles som en kaotisk, uoversiktelig motorvei av tanker og følelser nå, og jeg synes til og med det er vanskelig å få noe fornuftig ned på papiret..

Er det noen som har vært igjennom noe av det samme? Eller som kjenner noen som har det?

Jeg føler meg så helt alene med alle tankene og følelsene jeg har.. Det er liksom ikke så mange romantiske komedier som lærer deg hvordan du skel forholde deg etter abort.. ;)