Noen som har noen tips på hvordan man kan takle uvirkelighetsfølelse bedre? Sliter helt sykt med det om dagen, det bare kommer ut av ingenting?

Av uvirkelighet så kjenner veldig godt igjen den følelsen. Som om jeg er på en annen planet eller noe. Kjennes meg ofte slik.

Det kan komme av traumatiske opplevelser, stress, medisiner i stor grad. Sikkert drugs også.

Hei! Innleggene ovenfor fører meg inn inn i den filosofiske dimensjonen.
Spørsmålene er som kjent det som driver filosofien frem.
- Hva er virkelig og hva er uvirkelig?
Dette spørsmålet har mange av filosofene stilt seg.
Platon og Descartes er de to filosofene som har filosofert mest over dette, ifølge Universitetenes obligatoriske ex.phil-studier. Har glemt det meste. Men de to husker vel de fleste.

Decartes filosoferte over at en ond ond kanskje hadde innbilt han det som han forestilte seg at han så med øynene.
Platon filosoferte over at at det vi ser her på jorden (eller i en hule) bare er skygger eller avbildninger av de virkelige tingene som vi ikke ser eller kan gripe.

Filmen Matrix er et godt moderne eksempel på dette eksistensielle spørsmålet om hva som er virkelig og hva som er uvirkelig. Her må filmskaperne virkelig har vært tilhenger av Rene Descartes filosofi, uten tvil.
De virkelige menneskene lå i et vannbad og ble ikke inngitt syner av en ond ånd, men av en intelligent datamaskin.

Vel, over til virkeligheten.
Jeg ser virkeligheten for ofte i øynene, med det resultat at jeg får angst og blir deprimert osv. Misunner de som klarer å fortrenge virkeligheten (les sannheten) og leve som i en drøm :-)