Hei, er en mann på 25 år som for tiden jobber.

I løpet av noen år nå så har det dukket opp en del ting som jeg trenger å få hjelp med, sliter blant annet med hvordan oppveksten min var, den var ikke ille, men ikke normal. Etterfølgene av det har blitt at jeg er litt annerledes og har blitt en del mobbet av det, for å ikke gå dypere inn på akkurat det.

Sliter også en del med "selvdiagnostisert" generell angst for alt egentlig, redd for å kjøre bil, freaker litt ut hver gang noen spør om jeg kan hente de med bilen sin eller jeg skal kjøre en tur (har ikke bil selv). Da går det i surr i hodet og må planlegge rute, håpe på lite trafikk, gjerne kjøre sent osv. Har også en intens frykt for å kaste opp på bussen, etter mange år med mageproblemer. Sliter også med dette når jeg er ute på kjøpesenter eller plasser der det er mye folk. Har alltid pose i jakka.

Har "angst" for å gjøre noe feil, si noe feil, gjøre noe som retter oppmerksomheten på meg. (") er fordi jeg ikke har fått en diagnose, men har funnet ut i ettertid at jeg må ha en form for angst, dette kommer av at de fleste i familien har en form for det og at jeg kjenner meg igjen.

Har lenge slitt med tvangstanker om å låse inngangsdøra, ta ut stikkontakter og det værste som tar over "livet" mitt er dobbeltsjekking. Låser jeg, må jeg gå tilbake å dobbeltsjekke, legger jeg noe i en sekk, må jeg åpne den igjen og dobbeltsjekke at det ligger der. Dette gjelder husnøkler, generelle ting jeg legger bort, ting jeg skal ha med osv.

Har også en intens tvang til å vaske hendene etter å ha vært borti noe som gir meg skitne eller tørre hender, olje, støv blant annet, da får jeg knapt brukt hendene før jeg evt vasker de. Hadde dette også når jeg var liten, kunne dette av sykkelen og ikke komme meg opp fra bakken fordi jeg ikke ville ta hendene i grusen.

Har gått en del utdanning, men har så og si ikke fullført mye, sitter her å leter etter en jobb jeg kan ha i lang tid framover, fordi jeg ikke har framtidsplaner, jeg har ingen ambisjoner for å bli noe, utrette noe eller få meg noe spesielt. Jeg føler egentlig jeg bare eksisterer, uten mål og mening.

Føler egentlig at jeg burde finne noe snart, noe som gir meg noe, men føler at tankene mine stopper meg i det meste, kunne jobbet som leveringsbil, men da må jeg kjøre, kunne gjort ditt og datt, men men men.. Er forferdelig redd for å gjøre feil eller ydmyke meg selv.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med denne posten, men godt å få det ut! SKAL ta meg tid til å få meg henvisning til psykolog, men føler at det blir vanskelig å finne en psykolog som kan ta for seg alt i livet mitt, de spesialiserer seg gjerne innen felt, men føler mye av det jeg har henger sammen på ett eller annet vis.

Hei sann.

Dette ble nesten om å lese om meg selv. Selv helt ned til det at jeg ikke kom meg opp etter å ha falt av sykkelen på grunn av grus og møkk, så foreldra måtte plukke meg opp.
Selv dobbelt sjekkinga av lås og ting man pakker ned. Er blitt litt bedre på dette nå men.

Selv har jeg fått diagnosen Asperger, så det er eventuelt noe du kan lufte med en psykolog. Jeg ser som sagt meg selv i alt du skriver her.

Blitt bedre på bilen selv, der ble jeg bedre med tid og det at jeg en del ganger bare tok en kjøre tur uten mål og mening. Sikkert bare en selvsikkerhets greie. Jeg kartlegger og planlegger fortsatt en del nå jeg skal et spesifikt sted. Spesielt om dette er et sted jeg ikke har vært før.

Så ja at mye av det du føler henger samme kan jeg nok være enig i.
Spesielt den jobb / ambisjons følelsen ... den har virkelig plagd meg mye :|

Men godt å få luftet tankene litt.