jeg tror nemlig min kjæreste er enten utro mot meg eller øsnker å være det.

like før jul var jeg innpå hans mobiltelefon, der skrev han sexprat med andre jenter og gutter, noe som han nekter brutalt for. han blir hissig og irritert. men hva skal ejg gjøre i en slik situasjon, det setter meg helt ut.

ikke minst har jeg tilgitt han og gått tilbake til han kanskje 3-4 ganger for hver gang står han nede på kne og trygler om å bli tatt tilbake og at han skal endre seg og diverse.

nå føler eg ikke for å kunne stole på han og føler dette er for vanskelig for meg. jeg får jo ikke lov å snakke med andre gutter så hvorfor skal han få lov då da?

jeg er sårbar for nye utfordinger osm dette og det gjør ikke hverdagen min lettere når jeg føler eg kje kan stole på min egen kjæreste. hva bør en gjøre og hvorfor?

jeg kjenenr eg kje kan ha det slik mye lengre hvertfall...

Nå Aner jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen eller om er barn i bildet. Men føler at telefoner faller på en måte inn under privatlivet. Så kan jo forstå at han ble irritert på den måten selvom det han har gjort ikke er riktig. Har dere prøvd samtaler som f.eks. Par terapi osv? Nå høres jeg nok heller ut som noen som har sympati med han, men er absolutt ikke det. Er heller mer at synes det er synd at et forhold skal ryke uten å prøve ut de hjelpemidlene som er tilgjengelig for å ivareta et forhold. Men kommer jo selvfølgelig Ann på hvor lenge dere har vært sammen også. Om kun er snakk om noen måneder eller under året så høres det jo ut som du allerede vet svaret på hvilket valg du er villig til å ta.

Jeg tenker at hva du skal gjøre avhenger av om dere har barn eller ikke.

Er forholdet deres relativt ferskt, f eks under et par år? Så er det jo ingenting å lure på, da bør du jo komme deg unna. Han har jo fått flere sjanser og allikevel så fortsetter han.

Har dere barn og dere er bundet til hverandre på den måten, så er kanskje par-terapi en god ide som en siste utvei. Men hvis han møter og ligger med disse personene, så er problemet til kjæresten din ganske omfattende, så da må du tenke deg godt om, det tror jeg ikke går over av seg selv, kanskje etter mye terapi? Vet ikke hva prognosen er, men det kan du sikkert finne ut av.

hei takk for svar vi har ikke barn sammen men vi har prøvd å vært sammen nå snart i 5 år og de har gått frem og tilbake hele tiden for hvergang vi finner ut av ting etter å ha snakket sammen eller funnet ut hva som ikke er greit og slikt så snur han akuratt som ryggen til og ndrite i hva vi har snaket om ikke minst har jeg jo opplevd mye vanskelige ting me han her, emn samtidig så har me de så bra sammen når me ska ha de bra. men dette ødelegger en god del for min trygghet til han, dermed gjør dette det utrolig vanskelig og stå i.

han er jo bare ute etter en ting føle eg og ikke minst at han har veldig hastverk til å stamme familie me meg og gifte seg me meg og ikke minst vær i sengen hele tiden noe som eg kje e klar for enda. jeg vil ta ting me ro og ikke minst finne ut hvor me har hverandre men da blir han sur og irritert.