Hei! :) Jeg er en ganske uinteressant person, så andre er ikke alltid så kjempeinteresserte i å snakke med meg, og det skjønner jeg godt. Derfor lurer jeg på: hva kan jeg gjøre for å trives bedre i mitt eget selskap?

Hva gjør du på fritiden?

Ikke så mye. Jeg hører vel mest på musikk, leser litt på nettet eller i bøker og sånt og ser på YouTube.... Jeg føler jeg burde ha gjort noe mer "nyttig", egentlig, så kanskje det er svaret mitt, men tenkte mer dersom det er noen som har noen gode ideer som jeg ikke har tenkt på ennå.

Hei, det var en uvanlig, men et veldig interessant emnefelt. Også litt morsomt, selv om budskapet er mere seriøst. Uansett herlig med litt skråblikk og selvinnsikt om seg selv. Selvinnsikt med et glimt i øyet flommer det ikke over av, ei her inne, så veldig forfriskende start på en dialog. Og interessant.

Å trives i eget selskap ja. Selvmedlidenhet og oppmerksomt nærvær tror jeg er sentralt. I korte trekk være snill med seg selv.

Altså en omsorgsfull og ikke-dømmende holdning, tilstedeværelse og relasjon til seg selv og livets utfordringer. Man møter seg selv slik som man ville møtt et medmenneske – med respekt, empati og interesse. Man tar seg selv på alvor – neglisjerer eller bagatelliserer ikke – uten å fortape seg i selvmedlidenhet eller fordømmer seg i forakt.

Det å behandle seg selv om man ville ha behandlet en god venn er jo et godt utgangspunkt.

Men kanskje er du mere på søken etter tips om hva du faktisk kan foreta deg for å bli mere interessant for andre ? Selv om dette med uinteressant kan være mest i din oppfattelse av deg, og ikke reelt hos andre.

Hehe, takk! :) Det hender iblant at jeg har noe interessant å komme med jeg også, som alle andre, men jeg føler at jeg for det meste er ganske uinteressant. Skjønt hvorvidt jeg ser det å være uinteressant som en dårlig eller en nøytral egenskap, er jeg ikke helt sikker på heller.

Takk for tips! :)

Jeg har en tendens til å mislike meg selv for alt mulig rart som jeg har gjort eller ikke har gjort for lenge siden, så jeg kunne nok ha godt av å forsøke å tilgi meg selv og være litt snillere mot meg selv, ja. :)

Oppmerksomt nærvær høres ut som en god idé! :) Jeg prøvde å få til det en gang, men jeg glemte det helt bort etter bare en ukes tid. Jeg synes det er litt utfordrende å klare å fortsette med slike ting lenge nok til at jeg får utbytte av det. Men, nytt år og nye muligheter! Jeg skal prøve på nytt, tenker jeg. :)

Vel, det at du skriver at du er uinterresant er jo interessant og gir andre folk (meg iallefall) en følelse av å kunne le litt av seg selv, med andre - noe som er veldig bra og oppløftende.

Oppmerksomt nærvær
....det høres litt banalt ut med oppmerksomt nærvær. Det tenkte jeg når jeg hørte om det. Men det å «tvangstrene» 1-2 ganger pr dag på å akseptere tanker som kommer og bare la de komme/passere og vende fokuset på hver og nå, pusten og dens egenskaper inn og ut - er et lite steg bort fra smørja med selvstraff/urettferdighet/bitterhet osv.

Oppmerksomt nærvær er den norske oversettelsen av meditasjonsbegrepet «mindfulness» og omhandler ikke-dømmende tilstedeværelse dvs aksept.

Man kan over en lengre periode stå foran speilet hver dag, møte seg selv med et smil og øyekontakt og si positive ting til seg selv.
Slik kan man utvikle aksept, takknemlighet og stolthet. Dette kan føles rart og kunstig ut i begynnelsen men kan over tid føles naturlig ut og ha en virkning.

:-)

Tja, da blir det vel nesten litt løgn/paradoks av meg å kalle meg selv uinteressant hvis det er interessant at jeg ser meg selv som uinteressant, på en måte, hehe. :p

Problemet mitt i forhold til det er vel mer det at jeg har problemer med å klare å tvinge meg selv til å gjøre det i mer enn en ukes tid. Jeg har også prøvd å meditere før, men jeg "faller" alltid ut før jeg klarer å gjøre det til en varig vane. Men jeg kan prøve igjen. Kanskje jeg får det til til slutt? :)

Forstår godt at det blir kjedelig og at man glemmer å gjøre øvelser. Det kan dog være et godt tegn også, på at man har tatt et steg bort fra det gamle ståstedet. Det å si høyt hva man tenker, f.eks. «du er kjedelig» foran et speil, gir mange en slags lattermild erkjennelse av hva man egentlig driver med. Altså at det kanskje ikke er så sant at man er kjedelig likevel. «Seinfeld» handlet også om ingenting, men ble en hit pga fokus på hverdagslige små skråblikk på seg selv og livssituasjoner. Noe svært mange kan forholde seg til.

Det interessante; som gjør deg interresant er mer erkjennelsen, skråblikket og den oppløftende lattermildheten over sin egen påståtte kjedelighet. Som tatt ut av Seinfeld det :-)