Jeg ble uføretrygdet for nå snart 9 måneder siden. Det var helt ærlig en stor lettelse etter mange år med usikkerhet, ingen jobb og i perioder null inntekt. Endelig er det en trygg ramme og jeg vet at jeg alltid kan betale husleia og at strømmen ikke vil bli stengt på grunn av manglende betaling!

Da Jeg gikk på AAP fikk jeg lov til å studere litt. Siden jeg er og var såpass dårlig klarte jeg ikke gjennomføre nettstudier en gang. Etter mange feilet forsøk tok NAV behandleren min opp at jeg burde søke om uføretrygd. Noe jeg da fikk innvilget etter hvert.

Nå som det har vært stabilt rundt meg de siste månedene kjenner jeg på at det hadde vært veldig godt å ha noe meningsfylt å gå til. Det er rett og slett veldig vondt å føle at livet mitt er meningsløst. Jeg har veldig lyst til å prøve å arbeide et par timer i uka, tviler på at helsa takler mer enn en liten prosentstilling. Men hvordan er det når jeg har uføretrygd? Har NAV da allerede "gitt meg opp"? Dvs: at de ikke da gidder å bruke ressurser på meg for å gi meg en stilling i en vernet bedrift feks?
Det vil være umulig for meg å få meg en liten jobb uten tilrettelegging fra NAV, fordi alle jobbannonsene som ligger på finn er for store stillingsprosenter, og jeg har ingen utdannelse eller erfaring og CVen min er et eneste stort hull.

Det hadde gitt meg stor mestringsfølelse å klare å jobbe litt, å bidra litt i samfunnet og gjøre noe annet enn kun legetimer og psykologtimer.

Er det noen som har peiling på hvordan dette fungerer? Jeg er livredd for at NAV tar vekk uføretrygden min hvis jeg sier jeg har lyst til å prøve å jobbe litt…

Jeg har en venninne som er ufør, hun jobber en dag innimellom på sykehjem, så det går an å jobbe litt.

Ellers finnes det jo også mange muligheter for å jobbe frivillig. Kommer jo an på hvor man bor, men besøksvenn, jobbe et sted de tar vare på dyr, være vaffelsteker for eldre på sykehjem. Tror mulighetene er mange. Min mor jobber masse frivillig (og er ufør) -reservebestemor, besøker flyktninger, røde kors har ulike prosjekter m.m.

Lykke til!

Er i samme båt som deg, ble nettopp uføretrygdet og savner det å ha noe å gå til. Det er lov å jobbe med uføretrygd, men jeg har et inntrykk av at jobben må man stort sett finne på egen hånd. Etter jeg fikk uføretrygd sa saksbehandleren farvel til meg, og det er nok på eget initiativ jeg må skaffe jobb. Det er også en maksgrense på hva man kan tjene med uføretrygd, her er litt om det:

"Du kan ha inntekt ved siden av 100 prosent uføretrygd. En kombinasjon av inntekt og uføretrygd vil alltid være høyere enn uføretrygd alene. Slik er det ikke nødvendigvis i dagens regelverk. I dag kan den samlede inntekten din bli mindre dersom du tjener mer enn friinntekten på inntil 1 G. Dermed kan terskelen bli høy for å øke arbeidsinnsatsen, fordi man kan tape på det økonomisk.

Dagens friinntekt på inntil 1 G erstattes av en årlig beløpsgrense på 60 000 kroner fra 1. januar 2015. Det betyr at du beholder hele utbetalingen av uføretrygden når du har en inntekt opp til 60 000 kroner. Når inntekten din øker utover dette, justeres uføretrygden din litt ned, likevel blir den samlede inntekten høyere enn uføretrygd alene.

Fra 1. januar 2015 er det ikke lenger ett års ventetid fra du fikk innvilget 100 prosent uførepensjon til du kan ha inntekt ved siden av. Det betyr at du kan prøve deg i arbeid når du er klar for det. Dette gjelder også deg som får innvilget uførepensjon i løpet av 2014."

Takk for svar! Er stygt redd for at min saksbehandler er av samma ulla som din, Whimsical… Men jeg må mest sannsynlig flytte til en nærkommune etter hvert, pga billigere boliger, og kanskje NAV-kontorene og -behandlerne er bedre der? Er jo hvertfall lov å håpe. For målet mitt er å bli frisk! Om ikke så jeg klarer 100% jobb, så kanskje 50%. Hvordan skal jeg oppnå det målet, som jo er gunstig for meg, for samfunnet og for NAV, når NAV ikke gidder å hjelpe meg litt der en gang. Huff nei er ikke lett å leve dette livet!

Om du bor i en storby er det sikkert bedre sjanse for å få hjelp fra saksbehandlere i mindre kommuner, tror de yter litt ekstra hvis det er færre forbrukere. Men så er det jo kanskje færre ansatte også. Skjønner godt den frustrasjonen, sitter med den selv, man vil jo gjerne være til nytte for samfunnet - og når man er i en vanskelig situasjon og ikke får hjelp til å komme seg inn i en god sirkel igjen så er det jo en håpløs følelse.

Siden du nevner boliger - jeg fant ut for ikke så lenge siden at man som ung ufør (noe jeg tipper du er siden det står 90 i navnet ditt) kan ha krav på boligstøtte på opptil 500,000. Jeg skrev en søknad nettopp selv, men ikke fått svar enda. Jeg er ikke helt sikker på betingelsene, men nevner det så du kan sjekke det ut om du ikke allerede vet om det.