Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ufør?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ufør?

feb 1 2011 - 20:42
Det var en bulk i motivasjonen hos legen i dag siden han mener at det er fremtiden..

Synes det virker som å gi opp uten kamp og det er en lettvint løsning. Forhåpentligvis kan man få seg litt boost fra DPS og snu denne trenden en annen vei.

Regner vel med at det vil være bedre å prøve litt fler ting enn å sette seg ned å godta dette på nåværende tidspunkt. Spørs om man ikke må intensivere et eller annet og forske litt på mulighetene man har til å gjøre et eller annet.
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 20:54
Det hørtes lurt ut. Har du noen som kan støtte deg?..
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 21:33
Egentlig ikke.
Har blitt en skikkelig "loner" så slipper ingen innpå.
Jobber litt med det men går seint kan man si. Det tar tid å bygge gode nok relasjoner og man ser at det til tider er en del ting som skjer i andres liv så ønsker ikke å legge beslag på tiden deres heller.

Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 22:10
uff, syns det høres trist ut det da:(
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 22:45
Det er ikke så enkelt å snakke med folk, eller med venner om det som er veldig tungt. Men hvis du har noen du kjenner som ønsker å prate med deg, så er jo det en god start. For da trenger du ikke å føle at du er påtrengende, spør de så vil de sikkert gjerne nærme seg deg. Og da er du heller ikke til bry, en følelse som er lett å få.

Jeg skulle gjerne skrevet mer til deg, men akkurat nå så er jeg litt deppa. Jeg prøvde meg i et forhold som varte i 2 år, men ettersom jeg fant meg selv etterhvert pga gruppeterapien, så fant han ut at fra å være vilt forelsket, så var ikke jeg jenta han ønsket likevel. Og jeg fant ut av at jeg ikke ville ha det sånn han ville ha det. På en måte så var det veldig bra, at jeg fant ut av det, men samtidig så betød det at jeg måtte prøve å være alene, alene med meg selv.
med tomhetsfølelse og alle andre kriterier for diagnosen. Så nå prøver jeg å bruke noen av de kriseferdighetene jeg lærte på sykehuset, jeg får oppfølging av ind. terapeut frem til påsken for å få laget en kriseplan så kriseferdighetene sitter.
Ha en fin kveld, Johnny, en ting som er viktig for meg er å ta en ting ad gangen. Det er også en ferdighet.


Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 22:48
Er ikke så trist egentlig men er veldig kjedelig å ikke ha tro på en bedring. Har tro på at det kan være miulig men det ser ut til at man enten har store illusjoner eller at det er manglende kommunikasjon. Jeg vil vel klare meg på en måte uansett for man har ikke hatt noe liv i det hele tatt så det er ikke noen stor forandring. Det som er greia er at det er drygt å sitte med hus om man ikke tjener noe. Er ikke spesielt glad i andre mennesker og derfor er det problematisk om man my flytte til en leilighet så man havner i veggen til noen.
Det er vel den verste skrekken akkurat nå. Ting har en merksnodig evne til å ordne seg akkurat til at det går så må vel ikke legge inn årene enda.
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 23:02
Ikke se på det å bli "ufør" som en slutt.
Det kan bli en begynnelse på noe bedre.

Jeg har selv kjempa og slåss i mot for å ikke bli ufør.
Brukt lang lang tid på å bearbeide det.

Har kommet til at det er bare den veien jeg må ta for å komme videre.

Ønsker deg masse lykke til.
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 23:11
Det kan være enkelt og vanskelig og snakke med folk avhengig av grunlaget for relasjonen. Jeg kan slippe opp alt men har det med å krysse grenser i forhold til andre og har i den forbindelse lært meg å holde igjen siden en del fort kan bli drøyt. Har prøvd å snakke med venner men møter ikke stor forståelse der. Det blir rett og slett for komplisert å følge med så en merker at man prater over hodet på dem. Gjør det hos psykologen også så det er ikke bestandig så mye å hente der heller. Blir satt ut når man skal legge frem en ting og man må forklare alt på veien til poenget. Har muligens en klein måte å kommunisere på men det kommer av at jeg ikke kommuniserer med folk i det store og det hele. Føler vel at jeg ikke alltid fungerer helt som man skal i en slik sammenheng heller. Liker best å ha en konkret ting å forholde meg til og får ikke til så mye om det skal flyte løst. Jeg kan svare på det meste men tar sjelden initiativet selv.

Du kan skrive akkurat det du føler for selv Triathlon. Er lite press her..
Jeg tror vel kanskje det høres litt verre ut enn det oppleves for min egen del. Jeg er vant til denne situasjonen og har hatt det verre enn nå.

Ser at det kan være problematisk med forhold og alt det emosjonelle det medfører i tillegg til andre ting man kan ha å stri med. Selv har jeg en innebygget evne til å ungå nære relasjoner så havner ikke i forhold uansett. På sitt eget vis er det greit for jeg ønsker ikke å belemre en partner med min mentale bagasje. Om jeg ikke finner ut av ting så blir jeg heller sittende pipaleinen. Har funket mer eller mindre i snart 30 år så går nok greit en god stund til.

Èn ting av gangen er jeg ikke god på. Tenker gjerne på en fem seks ting av gangen. Har også begynt å rote en god del mer nå enn før. Hukommelsen er ikke det den var kan du si. Tror det kommer av for lite mental trening. Merker at det er en god del som ligger klart enda mens det er en forstyrrende effekt som ødelegger iblant så man blir helt blank. Mange ganger skal jeg gjøre ting og plutselig står jeg med noe helt annet og husker hva jeg egentlig skulle hatt gjort. Er verst med små ting men stort sett så får man til det man planlegger. Tar bare litt lengre tid og det blir ikke like systematisk. Har en evne til å dra frem sammenhengen i alt og hva, hvor, hvorfor og hvorledes. Legen nevnte på at man burde flyte mer opp og ikke grave så mye. Er sikkert fint det men får det sjelden til. Har vært en tenker så lenge jeg kan huske så det ligger ikke naturlig å bli "happy go lucky" med det første.

Må nevne denne tomheten også. Det er noe man i grunn har kjent på lenge. Jeg har ikke funnet noen identitet på meg selv siden det føles som at man skifter for mye til det. Det kommer helt an på ytre faktorer og effektene er ganske kraftige. Tanker og ideer er meget annerledes i forskjellige situasjoner. Minnet blir også påvirket og man husker kun visse ting i enkelte sammenhenger. En annen ting er at man stadig leser et eller annet fakta på nett eller i blad og får en spesiell følelse i kroppen. Akkurat som at det er viktig eller noe. Kort tid etter får man alltid bruk for denne oplysningen. Litt merkelig til tider men begynner å bli vant til det.

Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 23:16
Ser vel ikke på det å bli ufør som en slutt men det er slik det blir lagt frem. Det blir ikke nevnt positiv utvikling eller fremtid. Tingen er at det kan sette inn en brems mentalt sett som fører til at man girer ned og blir mindre motivert til å få til en endring av situasjonen.
Har gått igjennom en hel del de siste to årene som har gjort det umulig å jobbe. Alt ligger der enda men har ikke fått utviklet strategier for å komme rundt det. Det å bli forespeilet en fremtid som ufør setter i gang en tankeprosess rundt den problemstillingen og det er en del i gråsonene der for min del. Har observert en negativ instilling til dem som blir uføre og det blir en stressfaktor som trigger negative følelser. Rent praktisk så er det ikke noe i veien for å begynne å jobbe om tilstanden blir bedre men det er denne "merkelappen" som er trigger her.
Avatar

Re: Ufør?

feb 1 2011 - 23:31
Ja du har helt rett i at det blir lagt frem som en "slutt" av leger og offentlige.

En har mange muligheter til å prøve seg i jobbe eller studere selv om du blir ufør.

Desverre er det liten info å få fra NAV på dette punktet.
Virker som en må finne det ut selv..


Avatar

Re: Ufør?

mars 8 2011 - 19:23
Det er mange grunner til at en blir ufør. Problemet er at mange av oss opplever det som en ekstra belastning å bli plassert i guppen "uføre". Jeg prøver i møte med andre, og nå også via bloggen min, å oppmuntre folk til å løfte hodet og beholde selvtilliten.
På bloggen min http://marittotland.blogspot.com finner du blant annet disse innleggene:

100 % menneskeverd og 100% ufør. http://bit.ly/gXOvLe
http://marittotland.blogspot.com/2011/02/store-gutter-grater.html
Arbeidslinja - en utfordring for arbeidsgiver elle...

Dessuten har jeg skrevet noen innlegg om hvilke praktiske ordninger som må gjøres kjent og hva som kan gjøres for å ha døren åpen tilbake til arbeidslivet for alle det er aktuelt for.
Velkommen innom!

(Jeg ser at nettadressene blir omgjort til et smilefjes i denne spalten, men regner med at de som vil finne fram til tekstene, gjør det ved hjelp av opplsyningene som ligger her)
Avatar

Re: Ufør?

mars 8 2011 - 22:11
Har kikket litt på det du har skrevet Marit og det er en del interessant der.
Må nok lese igjennom det litt mer nøye en dag man har litt ro i kroppen.
Til forsiden