Det er ikke lenge siden jeg skrev inn her og oensket alle ett godt nyttaarr. Jeg oensker fortsatt alle ett godt nyttaar, men..

Jeg har akkurat fortalt hele min verden at jeg har et problem med alkohol...Det er flaut, det skammer meg, det er er ynkelig og jeg foeler meg som verdens minste og verste person..

Jeg drikker for mye. Og jeg vet det. Men hvordan sier du dette til alle de du elsker? Mamma og pappa vet det naa. Jeg skal snakke med dem imorgen, jeg gruer meg saa...Paa en maate er jeg glad for at jeg endelig sa det, men samtidig hater jeg meg selv for at jeg sa det..

Det krever ganske mye å være ærlig om dette. Du skal være litt stolt av deg selv for at du faktisk går til steget om å fortelle om din problematikk selv om det er vanskelig.

Kan kjenne meg igjen i problematikken da det har vært perioder med ganske mye alkohol her også. Det blir liksom en krykke som får en igjennom ting og etterhvert litt for lett å ty til. Har roet masse ned på det nå da. Føler vel at man har kommet langt nok i prosessen til å ikke trenge det like mye som før. Om der er sosiale ting med mange folk er det dog vanskelig å holde seg unna da. Og det blir gjerne litt i overkant i forhold til hva man burde om en først setter i gang. Det var ganske vanskelig å innrømme at det ble et problem, men har faktisk møtt mye forståelse rundt dette og det har ikke kommet noe negativt inn i forhold til det.

Tenker nok at det vil være lettere å forholde seg til det for deg også når du kan være mer åpen om dette. Det er jo en grunn til at det er slik og dermed er det ting som må jobbes med over tid.

Du er tøff.Ikke skam deg, rett ryggen og vit at du er verdifull. Drikkingen er ikke den du er. Du er en verdifull person som har ett problem. Du er ikke problemet, husk det. Det står respekt av det du står i.
Det du gjør nå viser at du er en person med verdier for livet. Jeg heier på deg ;)

Tusen takk for svar dere to:)

Idag er en rar dag og jeg maa ta et oppgjoer med drikkingen min. Jeg skal snakke med foreldrene mine ikveld og gruer meg masse, mest paagrunn av at jeg har skuffet dem, rett og slett. Det er en vond foelelse aa paafoere smerte og vonde foelelser paa de du elsker..

Det blir nok en lang vei aa gaa dette her, men om jeg ikke endrer noe naa saa kan det lett gaa rett til helvete og bli mye verre! Og det vil jeg absolutt ikke! Jeg er heldig som har en jobb jeg trives veldig godt i og jeg har kommet meg paa jobb hver dag, det er veldig viktig for meg. Jeg vil ikke miste ting som er viktige for meg paa grunn av alkohol, det er ikke verdt det.

Om det er noen som kjenner seg igjen og har noen raad eller oppmuntring aa komme med, saa mottas dette med stor takk!

Du står på et mørkt og ensomt sted, Annie. Et sted som kjennes skummelt og håpløst. Men jeg garanterer deg: Et sted der fremme på livets vei, vil du snu deg og se tilbake. Til denne dag. Og takke. Ikke bare fordi dagen og beslutningen er et middel som definerer starten på noe bedre og mer fruktbart. Men også fordi dagen, beslutningen, prosessen du nå skal gjennom, og nedturen i seg selv har gitt verdi, kunnskap og krefter. Det er vanskelig å se akkurat dét når det vonde er i presens. For livet kan bare leves forlengs, og forstås baklengs, som Søren Kierkegaard sa det.

Det finnes en million måter å gå seg vill her i livet. Alkohol er en vanlig måte. Men er verken noe bedre eller verre enn mye annet. Det er et symptom. Og det bare ER.

Vi mennesker flykter fra våre svakheter. Våre tabber. Gjemmer dem bort. Selv om det faktisk er svakhetene, det faktum at vi er feilbarlige, som gjør oss menneskelige, som skiller menneske fra maskin. Feilbarlig=Menneskelig. Vi gjemmer bort vår menneskelighet. Det er rart!

Mødre og fedre vil sine barn alt det beste. De blir skuffet og lei seg når barna trår feil i livet. Men det er det. Kjærligheten trumfer til syvende og sist alt; og blir enda sterkere når eventuelle sår en gang er grodd.
Så, la skam være skam. Noe av det fineste du nå uansett kan gi menneskene rundt deg, er anledning til å hjelpe, til å få være en støtte, være til nytte. Gi av din sårbarhet, av ditt hjerte. Det er den fineste gave!

Tusen takk for svar JustDoIt:)
Naa er jeg veldig nervoes, er snart ferdig paa jobb og skal hjem og snakke med mamma og pappa paa skype..Blir nok ikke en lett samtale, men det maa gjoeres..Aner igrunn ikke hva jeg skal si eller noenting, men faar ta det som det kommer..

Om det er noen som har lyst til aa snakke litt ikveld, saa komemr jeg til aa vaere inne paa forumet ikveld.

God fredag alle sammen:)

Hei,

Jeg har ikke vaert inne paa forumet paa en stund, men foeler for aa skrive litt naa. Siden jeg postet dette innlegget har jeg funnet min indre styrke og selv om jeg fortsatt har en lang vei aa gaa, har det startet bra.Idag har jeg ikke roert en drape alcohol paa 16 dager og jeg foeler meg positive og stolt over det!

Det var vondt og vanskelig aa si til familien min at jeg har et alcohol problem, men jeg er glad jeg gjorde det. Foreldrene mine stoetter meg fullt ut og det foeles godt. Jeg har funnet ut at jeg drikker mer av ensomhet/kjedsomhet og selvmedisinering enn av ren avhengighet, men har tatt et valg om aa kutte ut alcohol helt naa. Det kunne fort gaatt veldig mye verre om jeg hadde fortsatt ned den loeypa der!..

Jeg har savnet en oel naa og da, men har ikke hatt stor trang til aa drikke alcohol, jeg har proevd aa holde meg travel og har blitt mer produktiv og opplagt uten hodepine osv om morgenen:) En annen positive ting er at lommeboka mi er litt tjukkere naa, foeler meg dum naar jeg tenker paa hvor mye jeg har svidd av paa alcohol..

Jeg har foerloebig ikke soekt profesjonell hjelp, men jeg har funnet adressen og ringt et gratis dagsenter tilbud om jeg foeler jeg trenger det, der kan man bare gaa inn uten avtale. Jeg er positiv men samtidig obs paa at jeg maa oppsoeke hjelp om dette blir for vanskelig paa egenhaand. Heldigvis har det ikke gaatt saalangt at jeg har hatt abstinenser og alt det, saa saann sett er jeg nok "heldig".

Bare aa legge meg til som venn eller skrive litt her om det er noen som vil snakke, jeg oensker alle en god kveld:)

Annie