Hvordan har dere opplevd tvangsbruken i psykiatrien?

For min del har det bare skapt problemer.............. Tvang skulle vært forbudt.

Hei på deg måneskinn!

Først må jeg bare si at jeg ikke har opplevd noe tvang, men blir syk av å lese om det.
Min psyk har nevnt innleggelse og medisiner på meg, men tenkte det kanskje var lurest med frivillig i så fall, det tror jeg er lurt.

Men jeg er veldig redd får å si alt, både fordi det er vanskelig i seg selv, og fordi jeg er redd for at psyk begynner å prate om innleggelse igjen.

Vet du hva som skal til får å kunne utøve tvang?

tvang skal vel bare brukes på sperrede avdelinger.kommer du til institusjon frivillig,så skal det ikke brukes tvang.får at du skal få det bedre.skal det være et samarbeid.hva du mener mot hva de har funnet ut.var du under tvang,så gjør det bare vondt verre.jeg vil da anbefale deg og si ifra til noen som du stoler på og som kan gjøre noe

Jeg har allsidig erfaring fra tvangsbruk på en Akuttavdeling. Til å begynne med opplevde jeg ikke tvangsvedtakene som så traumatiske, men det var fordi jeg var tillitsfull og trodde at jeg ville få den beste mulige behandlingen. Etterhvert som jeg begynte å stille kritiske spørsmål og kreve alternativer til tung medisinering erfarte jeg at tvangen ble tydeligere. "Vi er enige om at vi ikke er enige" sa overlegen til meg og så fikk jeg et tvangsvedtak på at jeg måtte få medisiner med sprøyte. Da følte jeg meg krenket. Jeg trodde jeg kunne få være med på å bestemme behandlingen selv. Jeg hadde jo erfaring med at jeg ble bra i løpet av kort tid, med skjerming og samtale.