Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette og bet ikke helt hvor jeg vill hen, men jeg trenger hjelp jeg orker ikke leve lenger, hva er vitsen når alt bare er mørkt og jævlig. Tanken på å dø er det hele tiden og en så enkel løsning for å få fred med seg selv, men jeg er redd, ikke for å dø, men for å mislykkes og det som skjer etterpå.

Selvskaping har også blitt en daglig ting, jo dypere jo bedre, hele kroppen min er fult av masse arr, men jeg synes det er fint, det er en del av meg og jeg kunne aldri sett for meg ett liv uten dem, er jeg rar som tenker dette?

Har også drukket masse alkohol og festet hele natta (ikke fordi jeg tror jeg er kul) i snart 2 år nå, i starten var det mest fordi jeg synes det var gøy å være full fordi da slapp jeg å ha angst og jeg tørde å snakke med folk og jeg hadde det bra med meg selv når jeg drakk, men så ble det til at jeg drakk mer og oftere for å drukne sorgen og fordi jeg er så dritt lei av å ha angst og være redd hele tiden. Jeg begynte å henge i feil miljø og fant ut at jeg ville prøve hasj og andre rusmidler og ble avhengig av det også, røykte hasj nesten hvær dag, men har sluttet med det nå og har ikke gjort det på 6 mnd, men har begynt å drikke igjen, noe jeg gjør nesten hvær dag. Er jeg alkoholiker?

Jeg er bare så redd for at jeg kommer til å bli alkoholiker eller narkoman hvis jeg fortsetter med dette tullet jeg har rotet meg borti, er det noen som har vært/er i samme situasjon som kunne tenke seg og snakke med meg, trenger virkelig noen å snakke med, jeg har diagnoser alvorlig depresjon, sosial angst og tilknyttningsforstyrrelse.

A shot to kill the pain. A pill to drain the shame. A purge to end the gain. A cut to break the vein. A smoke to ease the crave. A drink to win the game. An addiction is an addiction because it all hurts the same.

jeg har ikke vert i samme situasjon som deg men vis du trenger noen å snake med så er det bare å ta kontakt

Hei :)
Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg sliter en del psykisk selv. Begynte da jeg startet på videregående, og blir egentlig bare verre og verre. Går nå siste året på videregående. Jeg vet derfor hvor tungt det kan være, det å slite psykisk. Vet ikke åssen du har det, men hvis det er til hjelp, så er det bare til å skrive til meg. Kanskje vi kan prøve å hjelpe hverandre

Jente1999:
Jeg har vært litt borte i forskjellige rusmidler da jeg var yngre. Dro mye på puben å spilte biljard der det var et utbredt rusmiljø så hvis du vil snakke med meg er det bare å sende meg en venneforespørsel. Jeg sluttet med det for over 14 år siden så jeg er trygg på meg selv at jeg har kommet meg ut av det. Har vært avholds i noen år frem til i fjor, men vurderer nå å bli avholds igjen også. Har hatt mye problemer med sosial angst men begynner å få det mye lettere.

Du kan snakke med meg om du ønsker. Har alt sendt deg pm

Heia, kjære deg!

Det er tydelig at du er alvorlig syk nå, ingen skulle ha det sånn! Jeg kan ikke svare på om du er alkoholiker, men det er innlysende at du har annlegg for det, så jeg vil råde deg til å slutte å drikke alkohol.

Har du foreldre, lærere eller øvrig familie du kan snakke med om disse problemene? Du MÅ få hjelp, er for tøft å stå alene i en sånn kamp.

Bruker du medisiner, og hvor gammel er du?

Massevis av gode tanker fra ei som er sikker på at du med den rette hjelpen kommer deg igjennom dette!

Jeg er 15 år og bruker noe antidepressiv greier som jeg ikke husker hva heter.
Jeg går til psykolog men føler ikke det hjelper og har bestemt meg for å kutte ut alkoholen helt :)