Jeg har kommet frem til at jeg bare må hive meg ut i det, samme hvor skummelt det er, skal jeg i det hele tatt danne meg ett erfaringsgrunnlag i å omgåes kvinner. Jeg kommer aldri til å bli helt klar så hvorfor vente ett helt liv med å bare hoppe i det, når jeg like så godt kan gjøre det nå! Dessuten så blir dette bare vanskeligere jo lengre jeg venter, har jeg på følelsen av. Men...Tinder eller Happn? Hva skal jeg velge? Hva er forskjellene mellom de to? Noen her som vet?

En studie av 3600 Tinder-brukere viste at menn høyre-sveiper (altså trykker "Liker") på 61,9 % av damene på Tinder, mens damene bare høyre-sveiper 4,6 % av mennene. (Nettavisen)

Ingen store forskjeller, kan like gjerne prøve begge. Evt. også okcupid (nettsted).

Ok :-) Takk for svar Elskverdig! B-)

Jeg føler jeg er drevet av drifter og behov som jeg ikke vil ha, at jeg ikke har noe annet valg enn å prøve, hvis jeg ikke skal ende opp på slutten av livet og angre på valgene jeg tok! :-( Dette livet er jaggu ikke enkelt...

Hopp i det! Enkelt er det ikke, men den som intet våger intet vinner. Lykke til!

Ingen av dem. På en datingapp kommer du potensielt i kontakt med de som benytter seg av akkurat den plattformen, og ingen andre. I den virkelige verden kommer du potensielt i kontakt med alle, uavhengig om de befinner seg på en datingapp eller ikke.

Kanskje ta litt høyde for at det ikke er like enkelt for alle å sjekke opp folk irl, før du stiller deg så kritisk til valg av nettdating, frikar-1. Folk finner hverandre uansett både på og utenfor nett, så det blir bare dumt å avfeie nettdating helt.

Frikar-1 og Elskverdig
Er enig med dere begge her. Dere har begge gode poenger.

Det beste er selvfølgelig en kombinasjon: å være god på alle datingarenaer ;)

Takk for svar Osvald83, Frikar-1 og Elskverdig! :-) Jeg tenker at her må man nesten veie for og i mot:

For:
- Jeg tenker at på mange måter så er det enkelt og trygt å begynne med Tinder, man får litt trening i å chatte/snakke med det motsatte kjønn, og man er på en måte på en trygg avstand over telefonen, man kan på trygg avstand bli litt kjent med vedkommende før man eventuelt velger å møtes IRL og ta ting ett skritt videre. Det kan være en fin plass å begynne selve prosessen med å danne seg ett erfaringsgrunnlag.

Mot:
- Opprettelsen av Tinder-profil og personlig informasjon. Man må vell oppgi personlig informasjon når man lager seg en Tinder-profil vil jeg tro, som med så mye annet på nettet. Jeg bare er skeptisk av natur til slike ting, men det er vell prisen man må betale.

- Overfladiskhet. Jeg tenker at Tinder legger opp til at man kjapt kan sveipe seg igjennom en hel del, noe som også betyr at man bare surfer på overflaten, vil jeg tro.


Noen som har flere for og imot? :-)

Takk for svar også pancakejam :-)

Er enig med begge deler. Det som teller negativt er som Musicman påpeker, det kan nok bli veldig overfladisk. Å lage en god å catchy profil er sikkert ikke enkelt. På en app vil de ikke bli kjent med den du er bortsett fra hvordan du ser ut, å om du har skrevet en knakende god tekst så får de et inntrykk av deg. De vil ikke se hvem du er, væremåte, humør, toneleie, sjarm, altså alt det som trengs for å få en helhet å kanskje får de til å se bort fra den litt rare føflekken som aldri skulle ha sittet der den gjør.(Bare for å ta et eksempel altså :)) Men samtidig åpner det seg så mange flere muligheter enn på den lokale pub'en eller butikken + at det er nok mye enklere å våge å ta kontakt med flere gjennom en app enn IRL. Ser jo sikkert litt dumt ut å tråle gjennom kassakøen på Rema ;)

Enig med deg der Osvald83, det er så mye som man ikke klarer å se av en person utifra ett profilbilde og en liten tekst som man skriver, som du sier. Det er lett å bli kresen på en slik app også tror jeg, gode poenger for og imot.

Hva tror dere om en slik profiltekst:
"Lyst på litt kvinnelig selskap før verden går under, har dårlig tid..." X-)

Hehe, den siste setningen du skrev måtte jeg le litt av X-)

Er bare å legge meg til om du ønsker det. Er langt fra noen don juan, men kanskje har jeg noen brukende tips allikevel.

Hva med dette:

"Jeg har lyst på litt kvinnelig selskap før verden går under! Jeg har noen laken som må skrukkes til i livet, de er for strøkne og fine som det er nå. Jeg liker dype samtaler og er en god lytter, har jeg fått høre (tok du den?) :-p Jeg er i hvert fall klar for å prøve meg litt ute på glattisen, noe knoting blir det helt sikkert, men kanskje finner vi en slags flyt der ute på isen etterhvert?"

Jeg synes du er tøff og jeg heier på deg. Tinder var større enn happn før, og tror det er sånn fortsatt. Derfor ville jeg valgt tinder.

Tinder er ganske overfladisk. Det aller viktigste er å ha gode bilder. Her ville jeg spurt om hjelp fra noen som kan å ta bilde, og jeg ville ikke gitt meg før de blir fine. Alle kan se ut som et fugleskremsel i dårlig lys :p Gode bilder kan være: turbilde, kafebilde, hundebilde, feriebilde, osv...

Tekstene du skriver er fine, men jeg tror kanskje du overvurderer effekten av de. En god tekst kan sikkert vippe de som er usikre i riktig retning, men om teksten ikke treffer kan man også drive folk bort. En tekst som "Liker turer i marka og dype samtaler. Bli med å ta en øl da vel" er kanskje safere, men det må du vurdere selv.

Jeg ønsker deg all lykke til. Jeg har møtt tre kjærester gjennom tinder og endte opp med å være sammen med hun ene i fire år. Det er definivt mulig å møte kjærligheten på tinder.

Glemte å skrive to ting:

- Damer sender svært sjeldent melding etter min erfaring. Her må man bare hoppe i det å sende en melding. Itillegg trenger man ikke skrive sånn kjempemye før man spør de ut på date(det er jo derfor de er der).

- Hvis du er ganske gjennomsnittelig (sånn som meg) bør du like alle også heller bare sende melding til de du kunne tenke deg å møte. På den måten slipper du å bli skuffet om noen ikke liker deg tilbake

Takk for det BeforeTheWorst! ^^ Det varmer at du sier!

Også har du jo den nye norske appen da; «Miitmi» sikkert ikke så mange der enda da men, en fordel er jo at den er norsk utviklet og slikt.

«Alle kan se ut som ett fugleskremsel i dårlig lys!»
Sikkert sant som du sier :-)
Takk for tips angående bilder forresten! :-)

Ja, det er sikkert sant det du sier angående profil-tekst, kanskje lurt å kjøre safe. :-)
Takk for at du ønsker meg lykke til! ^^
Og takk for gode tips BeforeTheWorst, det setter jeg virkelig pris på! B-)

Må man betale for Tinder? Noen som vet noe om det?

Jeg virkelig hater disse driftene og behovene jeg har, akkurat nå så hater, hater, hater jeg dem. Hadde jeg kunnet operere de vekk så hadde jeg lagt meg under kniven med det samme! De er kun en byrde for meg, for en grusom verden dette er.

Jeg lastet ned Tinder-appen i kveld, men fikk kalde føtter med en gang. Bekymrings-tankene kommer med det samme, hva om jeg blir utnyttet på noen måte? Hva om den informasjonen jeg oppgir for å kunne lage meg en Tinder-profil blir misbrukt eller noe? Jeg er så skeptisk til ting på nett, men er jeg i overkant skeptisk? Eller er dette bare sunn skepsis? Har jeg noe å være redd for? Eller har jeg ikke.

Jeg hater at det er disse driftene og behovene i meg som styrer meg til å gjøre dette (laste ned Tinder.) Men jeg kan ikke gå enda en høst og vinter i møte å være så ensom som jeg har vært de siste årene, det går rett og slett ikke, jeg er nødt til å ta noen grep nå. Jeg tror Tinder kan være ett slikt grep, men så er det disse bekymrings-tankene jeg alltid har da, som holder meg tilbake.

Jeg får bare lyst til å resignere helt, men jeg vet jo hva det fører til, jo, enda mer isolasjon og ensomhet. Men jeg tror ikke jeg kommer til å lykkes på Tinder heller i grunn, da det er ett temmelig overfladisk opplegg og jeg ikke akkurat er den kjekkeste mannen der ute.

Tunge tanker kommer snikende i natten, på grunn av en liten mobil-app, og på grunn av drifter og behov som presser seg på og vil at jeg skal ut der å finne meg ei dame. Hadde jeg som sagt kunnet operere vekk behovet for ett annet menneske i livet mitt så hadde jeg gjort det uten å nøle.

Det var en artikkel i Vårt Land nylig som ramset opp mange gode grunner til å begrense bruken av sosiale medier, så dine bekymringer er ikke ubegrunnet. Men kanskje du kunne ha nytte av å snakke med en datingcoach?

Jeg tror det beste du kan gjøre er å oppsøke en eller annen terapeutisk behandling for å få hjelp til å regulere de negative følelsene dine, og fokusere over på andre ting du kan fylle livet med som gir mening og glede (f.eks selskap av dyr, som nevnt). Det er ikke noe i veien for å prøve å søke partner via datingtjenester, men når du får en såpass sterk negativ reaksjon av å såvidt komme i gang, så er det åpenbart underliggende greier du kan ha godt av å bearbeide.

Jeg setter pris på deres ærlige tilbakemeldinger. Jeg har nok en del ting å jobbe med, en del ting å ta tak i, som du Elskverdig er inne på så kan det være lurt å få hjelp til å regulere de negative følelsene og fokusere over på andre ting som kan fylle livet med mening og glede, selskap med dyr er en god idé! Det er nok mye underliggende greier hos meg som jeg med fordel har hatt godt av å bearbeide.

Skulle bare ønske at ensomheten ikke tok så stor plass i livet mitt, men dette går det vell an å gjøre noe med, gå tur med en hund som du, Elskverdig, var inne på tidligere, det er en slik ting som går an å gjøre for å fylle livet sitt med verdifulle ting og gjøremål, det meste er opp til meg.

Frikar-1: Hmm, ja, datingcoach hadde kanskje vært noe. Takk for tipset! Og det kan sikkert være fornuftig å begrense bruken av sosiale medier ja.

Håper dere har en fin fredags kveld.