Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tanker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tanker

sep 1 2013 - 04:49
Hvor skal man egentlig gjøre av seg når man ikke har noen sted å gå? At jeg er suicidal og er helt rådvill er helt ukjent for alle. Ikke ett eneste menneske vet hvor langt nede jeg er. Det er fordi det er slik jeg vil ha det. Eller... Jeg vil ha hjelp, men jeg vil ikke at familien min eller vennene mine skal få vite om det. Vennene mine har jeg forøvrig tatt avstand fra for en stund siden. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg antar jeg gjorde det for at det skulle bli lettere for meg på ett vis. Ikke ha så mange å forholde seg til, og lettere å holde ting litt skjult.. Og det passer ikke inn i livssituasjonen til noen i familien min å ha en ekstra byrde. Jeg klarer ikke å be om hjelp noen sted. Egentlig er jeg litt for stolt.. Men, jeg tror ikke man trenger å være så stolt for ikke å be om hjelp heller. For hva skal man gjøre? Eneste jeg kan tenke meg er fastlegen, men hvem har lyst til å troppe opp hos legen sin og si "hei på deg, tenkt å ta livet mitt jeg. Noe du kan gjøre for meg så jeg ombestemmer meg eller?"

Jeg har faktisk gjort en dum ting for å muligens bli sett. Jeg drakk meg full, noe jeg har starta å få en vane til å gjøre når jeg trenger en pause fra livet, og da jeg sent på natten fikk beskjed av politiet om å dra hjem så satt jeg meg på bakbeina. Av den grunn at jeg visste jeg ville få en reaksjon. Jeg visste jo godt at jeg måtte si noe for at de skulle reagere på den måten jeg har savnet, men igjen, selv på fylla er jeg stolt. Men det var akkurat som om jeg bare trengte at noen så meg for en liten stund. Så, etter 8-9 timer på glattcella og ett forelegg på 6000 kroner kunne jeg gå hjem igjen uten at jeg hadde kommet noen vei. Men jeg angret ikke, og gjør det fremdeles ikke, for jeg fikk i det minste en bekreftelse på at jeg ble sett, selv om det ble på en litt annen måte. Absurd, ja..

I natt satt jeg meg ved bryggekanten og skrev brev til familien. Har skrevet mange før, men nå er det helt ferdig. Satt der i 3 timer og bare nøt lyden av mennesker og latter, mens jeg skrev. Tidligere har jeg skrevet ett til hver av søskene mine, ett til mamma og ett til pappa. Men det ferdige resultatet ble ett fellesbrev. Fant ut at det var overflødig å skrive om masse dilldall, minner, hvorfor og hvor fine og flotte de er. En håndskrevet A4 side var alt som trengtes for å beklage og ta farvel.

Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg skriver dette. Men hadde bare ett behov for å dele noen tanker mens jeg fremdeles er anonym.



For ordens skyld, jeg kommer uansett ikke til å kontakte helsevesenet. Jeg trenger å få livet mitt på rett spor, ikke psykologhjelp.
Avatar

hei

sep 1 2013 - 11:44
Dette var en trist historie, men kjenner tankene igjen. Har selv hatt et h.. med meg selv i går kveld og i natt. Drakk til jeg ble sløv og la meg tidlig, ønsket bare at søvnen kunne gi meg en pause fra tankene...
Søndag er som vanlig vanskelig å komme gjennom. Har mange ganger hatt lyst til å gi opp, men kommet meg gjennom på et vis, håper du også klarer det. Spør meg selv mange ganger om hvorfor jeg ikke får til å leve meningsfullt alene, har forsøkt det meste, bedt til Gud og presset meg selv, alt mislykkes. Mangler livslyst og indre glede.
Avatar

Hei

sep 1 2013 - 12:51
Trist å lese innegget ditt, og skjønner hva du mener med å være for stolt. Og du burde jo absolutt komme deg til fastlegen å fortelle hvordan du har det, for der vil du få den hjelpen du trenger og for å komme deg på rett på spor igjen. Vet det ikke er bare bare, jeg brukte selv flere uker på å "manne meg opp", bestille time og snakke med han..Men nå er jeg i allefall på vei til å forhåpentligvis bli bedre og få den hjelpen jeg trenger. Tenk på alternativet. Klem til deg.
Avatar

Hei

sep 1 2013 - 13:01
Dette var trist og gripende å lese. Jeg kan kjenne meg litt igjen i den tomheten man føler når man ikke har det bra.
Selv sliter jeg med sosial angst og har pga dette ingen venner. På toppen av det hele, er jeg 35år og har ennå ikke opplevd å være i et kjæreste-forhold...noe jeg drømmer om, men føler at alt bare er så håpløst.. og vanskelig å få til. Dette høres kanskje rart ut..men det er sant, jeg har bare hatt korte romanser som bare har vart noen dager..toppen noen uker og det er alt. Jeg er kanskje en håpløs romantiker..men føler at dette går mer og mer inn på meg..jeg har prøvd og prøver nett-dating..men jeg har blitt skuffa gang på gang av useriøse gutter/menn. Så er det også typisk at de jeg liker og synes er spennende, er enten opptatt eller så har de ingen interesse i meg. Likevel, er jeg en positiv jente. Prøver hvertfall å være det..fordi jeg har en grei familie og jeg er, tross alt, alenemor til en fantastisk gutt på 9 år.
Jeg blir bare så utålmodig og lei meg noen ganger at jeg får lyst til å bare grine...men jeg gidder ikke..har vært langt nede mange ganger..og føler meg bare dum. Verste av alt er at jeg har lett for å falle for yngre gutter...og det finnes jo ikke noe verre en det!. Gutter mellom 20 og 30år...når jeg allerede er en dame på 35år. Men, men.. vil ikke klage mere..håper bare at vi kan finne lyset på enden av tunnelen en dag.
Klem til dere begge som har skrevet her inne. Godt vi ikke er HELT alene om å ha det vondt og vanskelig.
"Caroline33".
Avatar

Hei igjen

sep 1 2013 - 13:04
Så ikke at tredje mann også hadde skrevet her inne..hehe..
Sender en klem til dere 3 da!.
God Søndag.
Avatar

Hei

sep 1 2013 - 16:01
Forstår så innmari godt hvorfor du ikke vil ha psykologihjelp. Har selv erfart hvor vondt det er å sitte der time etter time og føle seg mer og mer undertrykt og miste mer og mer troen.

Du er på en måte heldig som klarer å holde det inn i deg. Jeg går rett til moren og sier "Jeg vil ta selvmord" eller "Det kan hende jeg tar selvmord da" Liker ikke det. Hun blir så bekymret og mister nattesøvn. Jeg får vondt innvendig og synes det er en plage. Kan bare gå bort til en vilt fremmed og si drømmende "Jeg gleder meg til å dø" Det eneste som hjelper er egentlig å hjelpe og være til nytte for andre, men det blir som en slags avhengighet som tar vekk den private frihet, så om man ikke hjelper ligger uansett problemet og ulmer.

Hvis du finner noen som er gode og kan hjelpe, er det bare å si i fra, leter nemlig etter noe av det samme :D

Vil ikke at noen skal ta livet av seg. Mennesker er så fantastiske og rike på alt mulig rart. Det er ingen grunn til at vi skal ta vårt eget liv.

Avatar

Meg igjen

sep 1 2013 - 17:56
Leit å se at det er så mange som kjenner seg igjen i det jeg skriver, det unner jeg ingen. For meg går ting litt opp og ned. Tankene om å avslutte det hele er der hele tiden. Det har ikke forandret seg noe de siste mnd, men jeg har det bedre nå enn jeg hadde det i natt. Jeg gråter ikke da, føler meg nesten apatisk til det hele. Likevel er trangen til å få hjelp stor. Trenger liksom å bli tatt under noens vinger.

Nyfingun, håper livet føles litt bedre i dag enn da du var helt nede i går, selv om du beskriver søndager som tøffe. Krysser fingrene for deg at du finner noe som kan hjelpe deg på vei med å finne lysten og gleden. Kan ikke komme med noen tips om hva som kan hjelpe, for jeg vet ærlig talt ikke. Da hadde jeg kanskje ikke skrevet her i første omgang. Dessuten tror jeg det er individuelt om hva som hjelper.

Kammenes, godt å se at du klarte å ta det steget. Det beundrer jeg deg for. Deilig å høre at du også er på vei ett sted, og får hjelp. Kan jeg spøre hva slags hjelp du får? Det høres egentlig litt dumt ut, men jeg er redd for ikke å bli hørt _hvis_ jeg skulle bedt om hjelp.

Caroline33, jeg forstår deg godt i forhold til at du synes det er tøft å ikke finne kjærligheten. Jeg hadde også bare noen korte flørter, og etter litt tid trakk jeg meg tilbake. Jeg er noe yngre, men jeg har bare hatt en kjæreste, for jeg blir ikke lett forelska og jeg trekker meg som sagt fort tilbake. Jeg gjorde det slutt med kjæresten samtidig som jeg tok avstand til venner. Men, det var en ting jeg lærte meg, det var at man må ta sjanser. Jeg tenkte at, shit au, han her skal jeg satse på, og det gjorde jeg, og det gikk bra! Nå vet jeg ikke hvorfor dine romanser tar slutt, men hvis det er noe slik jeg var, så kast deg ut i det og ikke gi opp romansen for lett. Det funket hvertfall for meg!

Vannløper, jeg forstår at det virkelig ikke er lett når man kommer til å si slikt til moren sin, men har du prøvd å sette deg ned med henne og forklare at det plager deg at du ikke klarer å holde det tilbake, og at du trenger hjelp til å få bukt på problemene du sitter inne med? Vi skulle vært en mellomting mellom deg og meg, for det er ikke barebare å sitte med alt alene heller.
Jeg liker også å hjelpe til, og være nytte for andre. Før brukte jeg veldig mye tid på å lytte til andres problemer, men det har jeg prøvd å ta litt avstand til nå. Men jeg liker å hjelpe til med dugnad og slikt, og kunne se forbedringer og vite at jeg har hjulpet noen som trenger det.

Sender over en god klem til dere alle :)
Avatar

kjære deg

sep 1 2013 - 18:57
Jeg kan ikke si att jeg vet hvordan du har det. Men klarer du å sette ord på hvorfor du har det sånn ? Er det ingen som du stoler 100 % på som du kan åpne deg litt for sier ikke att du skal buse ut med alt på en gang . men ta det i små skritt . folk flest er veldig forståelsesfulle eller de prøver nå iallfall å forstå. Å hvem vet hvis du har en slike person så kan det hende att du etter vært klarer å åpne deg mer å mer for andre også. Kanskje det er det som må til for å komme deg til fastlegen å få mere hjelp. Jeg skjønner att dette ikke er noe lett men prøver bare å komme med noen råd . synes det er leit att du sskal ha det sånn å ikke han noen å prate med .
Avatar

Hei

sep 1 2013 - 19:34
Hei, kvinne75. Jeg har storesøstern min, som jeg stoler 100% på. Men jeg har prøvd å verne henne mot det som foregår i familien, for hun har nettopp fått sitt første barn, og jeg vil at hun bare skal kose seg med den lille. Så det er ikke aktuelt å prate med henne.
Min nærmeste familie (foreldre og søsken) har gått fra å være en resurssterk familie, til at noen har gått helt på tryne (alkohol og narkotika). Dette er tabu for øvrig del av familien, og jeg tør ikke å komme ut "av skapet" som deprimert, da jeg er en av de som har klart meg, og har da ett press på meg å hjelpe de som falt utenfor, pluss at de har høye forventninger til meg. forventninger jeg ikke klarer å innfri. Så jeg kommer ikke til å snakke med de. De som kunne ha hjulpet meg, er de som har havnet på kjøret, for det er de som er omsorgspersonene, pluss søs da såklart. De skal ikke belastes for noe mer, de skal fokusere på seg selv.

Mine egne problemer kan jeg sette ord på, ja. Men jeg tror ikke noen vil forstå dem..
Men en annen ting jeg også tenker på, er at hvis jeg skulle prata med for eksempel søstern min, og at det til slutt hadde gått hele veien med at jeg valgte å avslutte livet, så er jeg redd for at hun skal sitte igjen og lure på om hun kunne gjort noe mer fordi hun visste.
Avatar

..

sep 1 2013 - 20:28
Først av alt er det flott å høre at du føler deg litt bedre nå enn i natt! Jeg får så inderlig vondt inni meg når jeg leser om tankene dine om å avslutte alt! For jeg vet den følelsen av å vil slippe unna alle de negative tankene og følelsene, ikke være en belastning og ikke fungere. Så jeg hadde jeg vært i nærheten, skulle jeg funnet deg og hørt på alt du hadde hatt å si.

Jeg har hatt 4 samtaletimer med noen innen psykisk helse i kommunen. På grunn av ferie har jeg vært uten samtaler i over en mnd, men er i gang igjen nå til uka. Pluss at jeg tar Sobril de gangene angsten er så sterk at jeg ikke klarer å kontrollere den. Så er det vel snakk om individuel kognitiv terapi etterhvert som jeg fortsod.

Avatar

kjære deg

sep 1 2013 - 20:35
skjønner att dette ikke kan være så lett for deg når du er den som skal være den sterk i dette .
Men jeg kan heller ikke sette meg inn i din situasjon siden jeg aldri har opplevd noe sånt . Jeg lider av helseangst og det blir noe helt annet. men vet hvordan det er å ha det tung på grunn av det. Men jeg er heldig som har fått hjelp. skulle ønske det fantes noen som kunne hjelpe deg håper du tar det skritte snart.
Stor klem fra meg .
Avatar

Tusen takk

sep 1 2013 - 21:11
Kammenes, tusen takk for omtanken. Det varmer!
Jeg håper samtalene fungerer for deg, og at du får lettet litt fra brystet. Synd man må vente så lenge når man først er igang, men godt å vite at du er tilbake til samtaler til uka. Glad du er skritt i riktig rettning, og husk at du er kjempe sterk som har klart å hjelpe deg selv. Kanskje ikke hver dag man vil høre at man er sterk, for dager hvor man føler seg liten og sårbar så er det nettopp det man er. Men en sterk person kommer seg alltid opp på en god dag igjen. Masse lykke til!

Kvinne75, ingen kan uansett vite hvordan en annen har det, uansett hvor likt man tenker. Jeg er glad du får hjelp, og håper du har, og vil få fler og fler, gode dager. Takk for gode ord fra deg. Det er godt å lese.
Stor klem tilbake fra meg
Avatar

hei

sep 1 2013 - 21:36
Jeg vet ikke helt hvorfor du føler det på den måten.

Men vet hvordan det føles å ikke ha noen å prate med og prøve å takle alle problemene selv i stedet. Det er ikke lett.

Vil anbefale deg å prate med noen om dette, det trenger jo ikke å være en psykolog, en god venn kan hjelpe også. Og er sikker på at søstera di ville vært 100% forståelsesfull om du forteller henne det. :)
Avatar

...

sep 2 2013 - 13:48
Ensomfyr, jeg har prøvd å forklare litt i senere innlegg.
Avatar

hei

sep 2 2013 - 19:02
Har lest hele tråden nå.

Bare å legge meg til som venn hvis du trenger noen å skravle med om hva som helst.
Avatar

:)

sep 3 2013 - 19:15
Takk det samme, ensomfyr :)
Avatar

Svar

sep 11 2013 - 08:38
Svar til BrukernavnetMitt

Ut fra det du skriver i din siste melding, hadde det vært fint om du tok kontakt med oss på Sidetmedord.no, slik at vi kan ta en prat.

Hilsen
Administrator
Til forsiden