Heisann alle fininga.

Eg har vore i samtale med behandleren min på DPS i dag og har tenkt litt i ettertid. Eg har vore innlagt 3 ganger siden februar (sist utskreven 28 juni), eg sliter med ekstrem uro , slt for mye jogging og no da siste veldig mye tanker om mat å spise mindre enn eg bruker sv kalorier, eg nevnte om eg kanskje det var èin ide og henvises for atter èin innlegelse, hu sa ingenting imot det og kunne gjøre det, men at kanskje me sku vente litt , da eg har falt tilbake hver gang eg har blitt utskreven. Eg sa meg enige i da , men mye av meg ønsker forstå meg rett Ikkje lyst men at eg treng ein innlegelse t , eg sliter so i hverdagen og dette med mat skremmer meg . Men er redd for at dei på avdeling tenker «kjem hu t bake igjen» , «kan kje bli avhenig av å vær her hos oss», sånne tanker så ds der.

Hvis du selv hadde jobbet på den avdelingen, ville du tenkt slik om pasientene dine? Og i så fall hvorfor?

Eg veit Ikkje , ville nokk Ikkje da .. men eg er så forferdelig flink og tenka sånn desverre , og koffor vil eg t bake når eg bare havna tilbake til start ved utskriving, at dei tenke sånt, vil hu vær her liksom

Det er de ansattes jobb å lære deg hvordan du kan bli bedre til å stoppe slike tanker, det er ikke noe du skal finne ut av selv.