Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tankekjør og håndtering av det

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tankekjør og håndtering av det

april 16 2022 - 09:13
God morgen :)

Jeg sliter STORT med å få tak i positive tanker - hele døgnet hver dag. Jeg har MYE å være takknemlig for, men er svært deprimert. Har en del sorg ift at jeg ikke har en partner - det er selvvalgt gjennom livet. Skjønte ikke da jeg var yngre at dette ville slå SÅ negativt ut etter fylte 60 :(

Prøver - når verden ramler i hodet mitt på morgenen - å finne en eneste liten positiv tanke for å komme meg opp, men det virker umulig.

Dere andre - som føler dere lever med en livssorg - hvilke strategier har dere for å distrahere tankene? Nytter det å bare jobbe på for å skyve de negative tankene vekk?

For min del er det nærmeste jeg kommer «fri» natten og sengen min. Går mine lange turer hver dag - vil bare gå, gå og gå. Men de depressive tankene ER der på lur hele tiden og jeg lurer på; er det mulig å komme unna de ved å skyve de vekk?

Jeg er sammen med folk, men de vet jo at jeg sliter stort. De sier at «du er litt bedre nå», men jeg vet bedre - det er bare svart innvendig. Kan man tvinge tankene så de til slutt venner seg til positivt fortegn istedetfor negativt?

Veldig takknemlig om noen gidder å ta seg tid til respons :)
Avatar

.

april 17 2022 - 20:38
Hei, og takk for at du deler! Uten at jeg eller andre kan helt forstå hvordan du har det, så er du hvertfall ikke alene om å føle at noe mangler. Det er mange former for lengsel og ensomhet, og ja det må sikkert være tøft når man sitter igjen etter et lengre liv uten den erfaringen/tilskuddet. Men tenker sånn umiddelbart at 60 er jo ikke slutten, selv om du så er 70 eller beyond. I min jobb kommer jeg borti flere eldre som også lengter etter en partner, det må vel være en arena hvor du kan treffe andre? Og hvorfor ble det selvvalgt?

Man kan enten prøve å distrahere seg vekk ved å finne teknikker på å takle disse tankene, eller aktivt gjøre noe med det med å søke etter partner, eller en kombinasjon hvor du minner deg om hvor bra du har det - som du nevner innledningsvis - samtidig som en fortsatt søker.

Når kan jeg ikke fortelle deg hva du bør gjøre, men dette du beskriver er et grunnleggende menneskelig behov - nærhet og kontakt, hvorfor "surpresse" det når livet gjør det verdt å søke etter? Det virker slik også måten du legger det frem, at dette er noe du i grunn har lyst til. Har selv vært i forhold tidligere og vet av erfaring at det gjør livet virkelig verdt å leve på et annet plan når man finner en man er helt i takt og tone med. Livet består av etapper, er sikker på at du har mye rikt andre ikke har fått oppleve, og det er ingenting i veien for at det er ei der ute som søker en som deg.
Til forsiden