Jeg tror egentlig at overskriften sier alt. Jeg er suicidal. Jeg orker ikke mer. Jeg vil dø. Jeg vil vekk herfra. Jeg trenger noen som bryr seg. Noen å snakke med men jeg har ingen. Jeg føler at gråten sitter i halsen fordi jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil skade meg selv. Jeg vil blø. Jeg fortjener det. Jeg holder ikke ut mer. Hadde vært så takknemlig hvis jeg ble drept. Hadde vært evig takknemlig overfor den personen. Jeg vil ikke leve

Kjære deg, ikke ta for hastede beslutninger. Jeg skal ikke sitte og skrive "du er flott, og du har egentlig så mye mer å leve for, mye mer og gi", for jeg vil tro det ikke hjelper. Du har sikkert lest og hørt det før. Det hjelper ikke på sorgen og grusomheten som finnes inni deg.

Men jeg vil gjerne snakke med deg, lytte på det du har å si. Jeg er en 25 år gammel jente fra Oslo. Jeg er ikke i lik situasjon nå, men jeg også har følt på det å bare bli borte. Skåne meg selv og andre rundt meg, for meg selv. Jeg har aldri vært suicidal, men jeg tror mange med psykiske plager har vært inne på tanken om "hva om". Jeg har angst, er tvangspreget, perfeksjonist, selvdestruktiv, tidligere selvskader, og spiseforstyrret.

Legg meg gjerne til hvis du ønsker noen å prate med. Tenk all den viljestyrken det kreves for å ta sitt eget liv - disse personene er egentlig sterke mennesker. Veldig sterke. Jeg hadde aldri turt det. Men tenk om de kunne brukt denne viljestyrken til å komme seg ut. Overvinne tomrommet og mørket.

Hvis bare en pprat kan hjelpe deg i sunnere retning, så vil jeg gjerne hjelpe deg!

Gode ønsker fra meg til deg.