Hei alle sammen!

Har et ønske å dele noe med dere. Det skjer veldig positive saker for tiden. Jeg har en datter på 13.år som jeg ikke har hatt kontakt med. Av tragiske grunner som jeg velger ikke å gå så mye inn på. Bortsett fra at hennes mor, og min X. Gikk bort i 2002. Og at jeg ble syk av det, og kunne ikke ta meg av min datter. Hun ha bodd i et godt fosterhjem, og har hatt det bra.

Jeg tok en telefon til barnevernet i november. Snakket med en hyggelig mann. Jeg spurte han om han kunne gi en hilsen til henne fra meg. Da sa han at jeg kunne sende et julekort. Hm? Julekort? Jeg sendte gave jeg, og penger. Det er jeg veldig stolt av. Så like før jul låg det et brev/kort i postkassen min. Såg på stempel hvor i landet det kom ifra. Klarte ikke åpne det før jeg hadde kommet inn, og satt meg. Det var et kort med bilde fra min datter. Det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt. Men det er det største øyeblikket jeg noen gang har hatt. Begynte å grine, jeg gråter enda. Har kortet med meg overalt(Litt slitt etterhvert). Nå har jeg følelser som er så ukjente, alt på en gang. Men er utrolig glad og stolt. :-)

Om ikke så lenge, veldig snart, skal vi møtes for første gang. Gleder meg, gruer meg, nervøs. Men dette klarer jeg. Skal ha med meg en god venninne som støtte. Det er jeg veldig glad for.

Venter en telefon om noen få dager. Da vet vi mere. Dette blir stort!

Ville bare dele dette med noen! :-)

Vennlig hilsen

Stolt pappa. :-)

Kjempe koselig å lese ønsker deg lykke til med møte ditt og håper du vil fortelle oss andre innpå her hvordan det gikk.
God klem fra meg

Tusen takk for det! Ja dere skal få rapport! :-)

Klem

Ønsker lykke til! :) Kan ikke si anna enn at jeg blir glad når du vil holde konatakta:) Min far vil nemlig ikke det virker det som..
Håper du forteller i tråden her om hvordan det gikk :)

Så bra..ønsker deg lykke til videre med det..Hold det oppdatert her da:).Må være stort det:D

Hei!

Fremdeles en stolt pappa her. En litt sliten en sådan. Fikk grei beskjed av min gode fastlege å spise sundt, og sove, slappe av. Siden jeg ikke har noen støttespillere i ryggen, og jeg har jobbet hardt, så er det slitsomt. Har vært i møte med barnevernet i en annen by, bare positive tilbakemeldinger. Har fått beskjed om at dette vil gå veldig bra, men det blir tøft. Er en smule redd og nervøs. Blir vel en del snørr og tårer, men det skal det være også. Ok. veldig utålmodig, venter tlf. snart, neppe i vinterferien, men like etter. Gleder meg, gruer meg, men mest glad. Spennende.

Ha en fortreffelig nydelig helg alle. :-)

Klem Arvid