Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Stille vold og mishandling

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Stille vold og mishandling

sep 14 2018 - 02:32
Mishandling er et sterkt ord, de fleste ser for seg ei jente som blir mishandlet fysisk av en mann. Få snakker om den psykiske og emosjonelle mishandlingen, eller at det oftere enn vi hører om er en kvinne som mishandler både mann og barn. Jeg vokste opp med en «mor» som jeg i dag mistenker har narsisistiske trekk. Jeg orker ikke beskrive narsisisme, men bare google det. Uansett, det er mye fokus på grov mishandling og vold mot barn og kvinner. Det er bra, men hva med den veldig skjulte volden?. jeg vokste opp med at mamma ønsket at jeg ikke skulle tørre å ha egne meninger, si dem, gjøre opprør eller ikke adlyde. Visst hun kjefta på meg brølte hun, som barn blir du redd og holder kjeft. I tilegg fryktet jeg for vold (latent vold=trussel om vold) metodene hennes var mange og fæle. Hun brøt meg helt ned. Fra ung alder, av og til tydde hun også til fysisk vold. Når jeg åpenbart hadde det vondt kunne hun overse meg totalt, jeg gråt meg i søvn, hun lot meg. Kom hun inn hånet hun meg, kalte meg stygge ting, lo og gikk sin vei. Hun kunne fordufte kun for at oss hjemme skulle være redd. Hun manipulerte og løy, sa jeg var ond, ondsinnet barn, syk, gal. Det hun egentlig var selv. Hun isolerte meg fra verden, jeg skulle være avhengig av henne slik at jeg aldri kunne gjøre opprør. Hun kunne ydmyke meg offentlig, foran hennes venner, og hun gjorde det samme mot min far. Som er et offer for mishandling. Psykisk og emosjonell mishandling fra en person som mangler det vi andre har, empati, medfølelse osv. Jeg har aldri hatt ribbeinsbrudd, brukket nese eller blåmerke men jeg er inn og ut rusinstitusjoner, traumebehandling, terapi, og selvdestruktiv atferd i en alder av 24år. . den psykiske volden skjer i det «stille». Og er like/ kansje mer effektiv enn fysisk vold. Skadene mine er store og tunge. Og det aller meste har foregått i ord og vonde handlinger. Pappa er 50 år og er fortsatt gift med mamma. Og hun startet hans nedbrytningsfase før de adopterte meg. Men det sier litt om hvor mye skade det gjør. Når en mann er så robbet for selvfølelse at han lever i et fengsel uten fysiske murer rundt. Isolasjon, overvåking, trussel om vold, skriking og roping, ghosting (snakker ikke til deg på flere uker, mnd år, lar deg sitte å pines, komme tilbake å later som hun bare har vært en tur på badet når det har gått 4 år og ingen mld til jul, bursdager, dødsfall osv). Mobbing, ydmyking, kontroll over bankkontoen din, kontroll over hva du har på deg, kontroll på ALT. Jeg husker voldsepisoder som jeg har konfrontert henne med, der hun også fjærner meg fra virkeligheten ved å si «det har aldri skjedd» «det har du drømt» på den måten tviler du også på ting som netopp har skjedd og som skader deg, det er et overgrep. det er også vold, en veldi skadelig og alvorlig form. Og den skjer også mot menn, utøves også av kvinner, mødre, osv. Noen andre som har erfaringer? Evt med narsisisme? Narsisister VIL at du aldri vet hvor du har dem. Den ene dagen fordufter de, den andre dagen vanker det juling, den tredje dagen får du en klem, den fjerde dagen brøles det. Derfor heter det emosjonell vold, Og værktøyene til en narsisist er ingenting annet enn ren mishandlingsmetoder. Desverre er de 100 prosent effektive.
Til forsiden