Det er morgen! Jeg er narkoman! Og trenger en dose!
Er livredd! Må inn! I min trygge psykose!

Krampene danser i kropp og sjel!
Dop må jeg ha! For å føle meg hel!

Dyret har våkna! Det river og sliter!
Deler meg opp! I stykke og biter!

Blodåra roper! På stikk i fra sprøyta!
Mens dyret der inne, spiller på fløyta!

Det er dop overalt, men jeg må ha penger!
Og jeg går over lik for å få det jeg trenger!

Metodene! De er like syke som meg!
Det viktigste er, at det ordner seg!

Jeg raner en gammel kone en kveld!
Blåser i alt! Også meg selv!

Jeg stjeler fra mor, kjære og kjente!
Jeg høster der det er noe å hente!

Jeg er for svak! Til å sloss mot trangen!
For svak til å kjempe mot narkoslangen!

Sprøytestikk! Slangebitt! Ensom! Kriminell!
Jeg er narkoman. Og vil dø! Av å drepe meg selv!

For samfunnet er jeg et stort problem!
En flekk! På fasaden. Som skulle vært ren!

Hjelpen de gir meg, er harde straffer!
Det er den medisinen! Samfunnet! skaffer!

Hjelpen jeg trenger er billig og grei!
Den består av mennesker! Som elsker meg!

Med kjærlighet! Bør mann! bekjempe det o­nde!
Slik vil samfunnet redde langt flere unge!

Hva kjærlighet er, bør jeg kanskje forklare!
Det kan ikke kjøpes av penger som vare!

Det er faktisk å ære og elske! sin neste!
Klarer vi det! Så ordnes det meste!

Jeg snakker til dere! Som tror dere vet!
Som ikke forstår vår virkelighet!

Som opphøyd av medgang ser ned på den svake!
Som med argusblikk sier!

SE PÅ DET VRAKET!!!

Det var et godt dikt, takk for at du delte det!

Flott dikt :)
Vett godt hvordan det er å være sprøytemissbruker. Har selv vært det i ca 5år...
det er din bestevenn å din verste fiende...
jeg legger deg til som venn