Flere med ufør som har klart å spart så mye at de har godt over en halv million på konto?

Jeg lider ingen nød.

Hva er meningen med livet? Ingenting.

Nav får bare sende meg mere penger
dere skatter til meg for å gjøre kontoen min fet, men jeg bryr meg ikke.

Mitt liv sluttet når jeg gikk ut av vgs for i samfunnet var det ikke plass til meg. Falt mellom to stoler. Passet ikke inn noen plasser. Visste ikke hva jeg skulle gjøre. Visste ikke hvem jeg var. Jeg er et problem som ikke kan fikses.

Jeg er til overs.

Hei, hva var det som skjedde etter vgs da? Om jeg kan spørre? Har følt samme følelsen.

Kan du ikke fylle livet med ting som gir mening for deg?

Pepehands:
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

gummihjertet:
Det gjør jeg allerede, men å fylle livet med noe trenger ikke koste penger

Du fyller livet med "ting som gir mening for deg" (som ikke koster penger), men likevel så er det ingenting som gir livet ditt mening?

De to motsier vel hverandre? gummihjerte mente ikke at du skulle fylle opp livet med "ting", bare for å få tiden til å gå.

Jeg skrev ikke hva det er jeg fyller med. Jeg gjør ikke stort annet enn å skrolle ned på sosiale medier og se på andre sine oppdateringer. Offentlige personer, bloggere. Til en viss grad gir det mening, men det er nokså ensformig for det er kun det jeg nesten gjør.

Hva mener du jeg skal fylle tiden med som gir mening ?
Jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre

Har du vært hos noen for å finne ut litt mer om deg selv, psykolog eller coach?
Du kan jo jobbe som frivillig innen noe du føler kan gi mening, er nok flere som trenger en hjelpende hånd idag.

I Mai sa jeg noen på Facebook som lette etter hundepass. Jeg tenkte at dette er da noe jeg kan gjøre for å krydre livet. Etter det har jeg passet hunder flere ganger. Gjør det nesten gratis men det er moro å møte hunder og lære seg å kjenne dem.

Original:
Hvor skal jeg få de kundene fra? Jeg kan ikke gjøre noe sånne jobb før jeg har fikset noe annet. Jeg har tidligere prøvd jobb og søke, men nådde ikke til nåløyet så fikk ikke

Runey1989x:
JA var hos psykolog en gang når jeg gikk på videregående, men fant ikke ut noe mer om meg selv. Jeg er som å snakke til en vegg for jeg svarte ikke mye på det jeg ble spurt om.

Frivillig er fint , men det gir ingen lønn til utgifter. Da må jeg fortsette og være lenket til nav. Men hva er poenget med å jobbe når livet suger og alt er meningsløst ?

Limbeck77:
Trur ingen vil la meg gjøre noe når jeg er som jeg er

"Jeg er som å snakke til en vegg for jeg svarte ikke mye på det jeg ble spurt om."

Det var jeg også, men psykologen min gav meg ikke opp, og det er jeg så takknemlig for i dag! Jeg åpnet meg til slutt, og det var starten på et liv uten depresjon.

Har du vært i arbeidspraksis, feks?

Ang. det med å passe hunder så anbefaler jeg deg å prøve det, om du følger deg trygg på at du takler det ansvaret det medbringer. Gi verden en mulighet til å motbevise de negative tankene du har om deg selv!

Ja har vært på avklaring men gjorde bare feil for at jeg tydeligvis ikke passer inn til å jobbe ikke bra nok
Var bare bevis på at jeg ikke har noen arbeidsevne og heller ikke er en fungerende person

Det er lett å skrive hva å gjøre, men jeg kommer meg ikke i gang eller tar noe handling ut herfra. Ringer ikke sender ikke melding tar ikke kontakt ingenting... unngår alt

Det er bare sånn det er med noen. Noen har ikke noe arbeidsevne og passer ikkeinn og må leve med det med ung ufør livet ut. Er ikke mye annet å gjøre enn å vente på døden ! :-) Forhåpentligvis dør jeg i det neste tiåret så da er jeg heldigvis borte fra denne verden.

Jeg har ingen kjente å spørre for at jeg ikke kjenner noen. Jeg er utenfor alt, men det er jeg årsaken til. Jeg er til overs og ingen som har bruk for meg til noe for at jeg er sånn jeg er. Det er bare å innse det.

Det er bare systemet norge som hjelper med penger ingenting annet, men da blir et problem forsatt å eksistere. Men dem hjelper nok kun med penger for det er en måte dem kan få til å ødelegge meg mer på. Når de har fått bygget opp en pengemotivasjon i meg vil det være lettere for dem å få meg inn på en vei jeg ikke vil være på.

Jeg er aldri sosial, men det er for at jeg ikke kan. Sitter mest inne og går lite ut. Kan sitte inne 6 måneder om gangen (som regel vår-høst-vinteråret) og har gjort det og. Og hvem er det som går fra dør til dør? Jeg vet ikke om jeg kan tilby noe. Min egenverdi er på bånn. Jeg tar ikke noe vare på meg selv. Og ingen selvtillitt og jeg tør ikke å gjør det du sier, original.

Eneste er nok å bare vente på døden....