Har flere diagnoser og venter som mange andre på hjelp og behandling. Har flere innleggelser bak meg, inkludert tvang. De siste to årene har det vært en endeløs venting på behandling, både lokalt hos poliklinikk, samt døgnbehandling. Og har i noe over to år stått uten behandler. Dette var litt om bakgrunn og historikk.

Så jeg har merket forverring på flere områder.

Søvnvansker. Stort sett sover jeg dårlig med mareritt og flashbacks. Noe som resulterer i at jeg ofte er totalt utmattet dagen etterpå. Slik kan det gå i uker. Til jeg når et punkt hvor kropp og hodet er så kjørt at jeg jeg bare flater ut og kan sove i 2-3 dager kun avbrutt av toalettbesøk og kanskje et par måltider.

Økt angst og uro. Sosialangst har blitt så omfattende nå at jeg sliter med daglige gjøremål som å gå i butikk for å få handlet, krysse åpne plasser som torg, broer el. Ringer det på døren så farer jeg sammen og sitter musestille å bare venter til det stopper.

Konsentrasjon. Har alvorlige konsentrasjonsvansker. Vi snakker minutter der jeg klarer å holde fokus. Greier ikke engang se film, serier eller høre et radioprogram. Lese bøker har jeg måtte gi opp. Selv å skrive dette innlegget har tatt meg nesten en full uke. Fordi jeg mister fokus, får uro eller på andre måter ikke klarer å gjennomføre det jeg skal i ett drag. Dårlig fokus gjør det også krevende å plukke opp igjen ting jeg har skrevet for å fortsette. Ofte så er konsentrasjonen vekk allerede når jeg har lest gjennom hva jeg skrev sist.

Gjennomføringsevne. Er nesten null om dagen. Sluttet med all aktivitet. Klarer ikke planlegge og følge opp planer. Selv ikke enkle ting som feks gå ut å spise pizza eller gå på café.Er bare tom for krefter, fullstendig kjørt og mangler krefter og ork til å gjøre ting.

Så dette er ting jeg har merket er blitt gradvis værre de siste årene. Også er det en ting som er så pinlig at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe det ann, og jeg har ikke klart å snakke med noen om dette. Ikke engang fastlegen. Renhold. Hjemmet ser ut som et helvete. Klarer ikke vaske. Rydde. Holde orden. Jeg må fokusere på det absolutt nødvendige som å gå med matsøppel og fylle/tømme oppvaskmaskin. Og selv er utfordrende å holde rede på.

Det samme problemet gjelder klesvask og kroppsvask. Klarer ikke få til å dusje og vaske meg mer en to til tre ganger per måned. Det er helt forferdelig. Føler det er en eim av drittlukt rundt meg men jeg orker rett og slett ikke vaske meg. Får masse angst og uro bare jeg tenker på å vaske meg. Samme skjer om jeg forsøker å komme igang med å rydde i leiligheten. Angsten og uroen tar overhånd og jeg ender opp apatisk og utslitt.

Har forsøkt å ha en åpen søppelsekk som jeg skulle fylle med 1 ting hver gang jeg reiste meg fra sofa, godstol, seng eller sofa. Fortsatt flyter det av papirer, og annet søppel på gulvet. Har gjort forsøk på å bare gjøre små små ting, som feks rydde på stuebordet. Eller vaske kjøleskapet. Gulvet er ikke vasket på over halvannet år. Ikke støvsuger jeg heller pga at det flyter av dritt på gulvet. Blir urolig og får angst og flashback når jeg forsøker å rydde.

Hva kan jeg gjøre for å få slutt på dette? Jeg vil jo ikke leve i en svinesti med en kroppslukt som ville sjenert selv de mest hardcore uteliggerne. Har seriøst vurdert å kjøpe narkotika for å se om det kan hjelpe meg igang med renholdet. Og jeg har aldri brukt narkotika. Men jeg ser ingen annen løsning for å få slutt på kaoset og dritten jeg omgir meg med.

Jeg desperat og trenger hjelp.

Narkotika funker dårlig når du er ustabil fra før.

Jeg så at ingen hadde svart deg på dette innlegget så jeg skal dele litt av min livserfaring med deg..

Jeg hadde det nesten sånn som deg (bare ikke så ille med hygienen) en periode pga veldig dyp sorg. Leieavtalen min gikk ut og jeg var nødt til å flytte. Siden jeg gav faa.. manglet ork, livskraft og energi så bestilte jeg en container og kastet 99 % av det jeg eide. Jeg kastet en sofa til 15 000 kr jeg trodde jeg skulle angre på, men dette er den beste besluttingen jeg har tatt.

Jeg ble fri fra alt kaos og fikk en ny start. Jeg hadde ikke glass, servise eller bestikk engang, kjøpte Ikea startsett kjempebillig. Genialt hopet seg aldri opp med oppvask måtte kjøre oppvasken ofte da det bare var 4-5 tilng av hver i settet.

Hopet seg ikke opp med klær heller, hadde bare noen få klær som jeg likte og kjøpte sokkene i samme type farge så jeg slapp å sortere.

Vasking av gulv var kjempe enkelt da jeg bare hadde 2 godstoler og en tv som stod på gulvet

Lapp på postkassen (ingen reklame takk)

Ingen regninger i posten (avtalegiro)

Satanbuse sitt tips til deg: .
1. Bestill conteiner
2. Fyll en pappeske med verdisakene dine og favoritt klærne dine.
3. Kast alt du har og la sengen, sofaen stuebord og tv stå igjen og litt bestikk og sånn.

Hvis du ikke orker å gå ut til containerenmed søppla selv så be om hjelp. Du kan også få hjelp på :
https://www.finn.no/smajobber
https://www.obos.no/nabohjelp/

Mye lettere å ha orden når du ikke har så mye dritt og når det er ryddig så er det lettere å fokusere på hygienen.
Just do it Lykke til !

Jeg setter stor pris på at dette temaet kommer fram. ..gone... du er kjempetøff som tør å si det som det er og du viser stor selvinnsikt. Satanbuse sitt svar inspirerer meg til å kaste flere ting enn jeg ellers ville tørre å gjøre, selv om jeg ikke har leid container enda.

Hvordan type hjelp vil du ha ..gone.. ? Hva kan være til hjelp for deg?

Det er ikke slik at jeg har for mye ting. Jeg som deg eier nesten ikke noe. 4 glass, 4 kopper. 4 kniver etc. Av klær har jeg to bukser et par skjorter en håndfull boxere og 2 par sko. Det er søppel og engenomsorg som er porblemt, samt at jeg stinker som en sliten travhest.

Du kommer deg hvertfall ut i butikken og handler mat. Får du i deg ordentlig mat? Hvis du mangler vitaminer og mineraler så blir du enda slappere. Og siden du er lite ute i sola så får du lite D-vitamin som også gjør deg slapp/deprimert/angst.
Så satanbuse sitt nye råd til deg:

1. Når fint vær, press deg selv til å gå en tur i skogen. Hjernen utløser endorfiner hvis du bruker kroppen og jeg lover at du vil føle deg bedre, skogen er gratis terapi.

2. Prøv å spise noe annet en Grandiosa. Du trenger energi så hvis du orker, spis bjørns havregrøt til frokost. Gå på nett og se hva som er realistisk og sunt som du klarer å få i deg. Du trenger akkutt fisk da fettet i fisken hjelper hjernen din. Hvis det er urealistisk at du ovnsbaker laks til middag, så kjøp hvertfall noen bokser med makrell i tomat. Du kan også kjøpe inn bokser med tunfisk. Mandler er også super enkelt og nøtter generelt har bra fett og funker kjempebra som små snacks.

3. Kjøp multivitaminer/mineraler og trantabletter. Når du er så langt nede som du er så kan dette gjøre underverker for deg. For de som spiser sunt så har dette mye mindre effekt.

Jeg skribler i vei og håper du klarer å bryte ut av den onde sirkelen du er i. Vær så snill å prøv tipsene jeg skrev, kom deg hvertfall ut. Jeg begynte med gå turer og bedre kosthold og endte med å ta helt av. I dag lager jeg egen grønnsaksjus og løper opp bratte slalombakker i skogen på tid, som jeg alltid prøver å forbedre. Føler meg endelig knall, men du må være villig til å lide litt og det er ingen unnskyldning når du klarer å gå til butikken. God tur :)

Kan det være en idé å få noen hjem til å hjelpe deg? Enten noen du kjenner, eller det er mulig å søke kommunen om boveileder evt praktisk bistand om du fikset det. Jeg sleit en del de første gangene jeg hadde praktisk bistand, men var heldig med at jeg har fått ett fast menneske som hjelper meg, og som jeg har fått tid til å bli trygg på.

Hvorfor går folk ofte automatisk utifra at psykisk syke mennesker er uskolerte og uvitende fjols som ikke kan noen ting?

Jeg har ingen problemer med kosthold, jeg spiser sunt og mer fisk enn kjøtt. Vitaminkonsentrasjon blir fulgt opp av lege og jeg tar tilskudd av D vitimin siden selv ikke fett rik fisk som laks og makrell alene er nok til å opprettholde D vitamin.

Ja frisk luft er fint og trening er en god ting. Men det hjelper ikke en dritt når hverdagen er så ødelagt at en ikke klarer planlegge eller holde planer. Angst, depresjon og maktesløshet spiser all energi og pågangsmot. Jeg klarer ikke engang vaske meg selv, hvordan i alle dager kan folk forvente at jeg skal klare å følge opp trening, turgåing osv?

Har ingen erfaring med narkotika men jeg vet at noen typer narkotika kan gi masse energi og kanskje er det akkurat det jeg trenger for å få snudd ting opp ned. Jeg kan ikke fortsette å bo i en svinesti. Og det er så møkkete og rotete at jeg ikke klarer å ringe renholdsbedrifter å sjekke om de kan komme å vaske rent. Det med renhold og hygiene er så innmari fault og pinlig at jeg føler jeg ikke kan vise noen åssn jeg lver.

Å få hjelp til å komme i gang kan innimellom også være en god energiboost, og den uten relapsen du vil få ved narkotika.
Folk som jobber med renhold møter garantert verre steder enn det du har( hos meg ligger det til tider kattedritt og piss flere steder fordi jeg ikke orket å tømme doen til pus, og vertfall ikke å vaske gulv og skifte på senga bare fordi katta hadde pissa der. Jeg sitter våken og ser på TV om natta uansett liksom)og det er jobben deres å fikse det, hvis den tanken kan hjelpe deg noe. Det finnes voksne oppegående mennesker uten en bekymring i verden som knapt vet hvordan man tar oppvasken, og som skylder på at de ikke orker, når man er deprimert har man jo faktisk en grunn til å ikke orke! Når man er så langt nede er det en bragd når man klarer å si at man ikke orker, og om man kunne klare å be om hjelp så er det et mål i seg selv.
Men om du orker, søk kommunen om en boveileder i steden for et vaskefirma. Boveiledere er mer vandt til å hjelpe folk med å mestre de dagligdagse tingene, ikke fordi alle de går til ikke skjønner hvordan ting skal gjøres, men fordi man trenger hjelp til å faktisk få gjort det og til å komme i gang. Energien kommer bare du ser hvor du skal starte, tro meg, men det kan innimellom være greit å spørre om hjelp til å finne ut hvor det er.

1+ soul tusen tusen takk skal forsøke å la det synke inn.

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men hvis det ikke skulle vise seg mulig å søke hjelp i kommunen, er det en mulighet for at jeg kan få komme og hjelpe deg hvis det praktisk lar seg gjøre?

Nå kom tårene. Det at noen faktisk tilbyr vilt fremmede å stille opp var en helt fantastisk opplevelse. Du har ingen ide om hva det gjorde med meg å lese ditt innlegg. Svaret ditt gikk rett i hjertet. At det faktisk finnes slike mennesker er helt fantastisk. Håper alle rundt deg skjønner hivlken verdifull person du er og at de tar godt vare på deg og viser deg at de bryr seg. Det fortjener du. Nå kjenner jeg en helt intens følelse av at det gode eksister og at det også er gode mennesker ute i verden. Dette var virkelig dagen jeg trengte en oppmuntring. Svaret ditt skal jeg ta med med videre, og jeg skal virkelig forsøke å huske følelsen jeg fikk når jeg leste innlegget.

Takk AhusØ og alle andre medmennesker.

Det med kroppsvask, kan det bli litt lettere du bader istedenfor? bading er og en form for kroppsvask. ikke se på det som vasking, men mer velvære og at det skal være gøy.

Jeg må si at jeg beundrer at du klarer å gi en slik tilbakemelding når du er i en så vanskelig situasjon. Tusen takk for ord som varmet meg langt inn i sjelen.
Jeg har sendt en venneforespørsel og en personlig melding så vi kan skrive videre og se om vi klarer å få til noe praktisk hvis du ønsker det.

Varme tanker fra meg.

Takk for at vi har dette flotte forumet som gjør at vi kan få møte medmennesker og være nettopp det.

Da kom man i mål til sist. Etter flere forsøk, gjentatte avlysninger og masse angst og uro er nå boligen ren og ryddig. Klarte ikke fikse det selv, leide inn firma til å ta det. De hadde en virkelig fantastisk selger som jeg snakket med på telefon, vi satt opp avtale og angsten tok overhånd. De 2 første gangene brøt jeg avtalen pga for høy angst. 3 gang så kom de som skulle vaske hos meg, og da tok vi kun en kopp kaffe og snakket sammen i 5-10 minutter. Neste gang var det ikke like forferdelig å skulle ha folk inn i kaoset fordi de jo hadde vært innom allerede.

Firmaet gjorde en helt fantastisk jobb, de ryddet, kastet søppel og vasket vegger, gulv og tak. Nå kommer de 1 gang per måned fremover slik at det ikke blir fullstendig kaos i hjemmet.

Merkelig følelse jeg har akkurat nå. Jeg har alltid følt at jeg ikke fortjener noe bra i livet. At jeg ikke er verdt noen ting bra. Men nå sitter jeg med rent hjem og jeg kjenner med hele meg at jommen fortjener jeg at det kommer noen å gjør rent fremover.

Dette er fantastisk å lese! At du har fått gjort dette og fått til en ordning som fungerer. Og ikke minst at du nå kan fortelle deg selv noe positivt der du tidligere nektet deg hjelp. Da har du gjort en stor mental jobb også!

Da var ett år gått. Atter en gang er det kaos rundt meg, måtte droppe vaskehjelpen grunnet økonomi. Har ikke klart å holde orden eller vaske på egenhånd. Det er forfall her. Vil ikke ha det slik men klarer ikke endre meg. Får ikke til å snakke skikkelig med behandler om dette. Har tatt det opp flere ganger men tror ikke jeg klarer å formidle hvor stort problemet er. Tror ikke behandler skjønner meg, eller at behandler tror at jeg velger å ha det slik, kanskje på grunn av latskap eller noe. Men det handler ikke om latskap. Jeg vil ikke leve i en svinesti av kaos, skitt og rot.. Jeg vil bare ha det helt vanlig, og brukbart rent rundt meg.

Er fortsatt utkjørt, sliten og uten ork og energi. Jeg blir psykisk utkjørt av alt det som skjer inni hodet når jeg skal rydde og vaske. Jeg får angst og uro.Det skjer flere dager før jeg har bestemt meg for å vaske. Sover dårlig. Tankekjør. Og dette tar så mye plass at jeg ikke får vasket og ryddet. Også får jeg kjenne på at nå ble ting mislykket igjen. Så blir jeg mer stresset i hodet og sover ennå mindre. Åssen skal jeg klare å formidle dette til behandler? Jeg trenger hjelp til løse dette. Finner ikke veien ut av kaoset selv. Men jeg har jo aldri folk inne hos meg så ingen vet jo hvordan jeg bor eller hvordan det ser ut her. Og ikke klarer jeg å snakke ordentlig med behandler om det.

Hva kan det være som gjør at jeg ikke fikser vasking eller rydding? Det går vel på renhold generelt. Dusjing er vanskelig og jeg får uro, angst og bruker mange dager på klare å gjennomføre dusjing. Det er helt skrekkelig. Blir til at jeg dusjer 2 max 3 ganger per måned. Hva er feil med meg?

Trøst deg med at jeg har ikke vasket eller gjort noe husarbeid på over 6-7 mnd jeg heller. Dusjer når det klør for ille i hodebunnen kun. Du er ikke alene. Hadde jeg ikke hatt samboer som opprettholder sin standard (som er ganske mye lavere enn min var) ville det vært forjævlig her også. Siste gulvvasken var da jeg hadde vaskebyrå innom en gang i fjor.

For meg var rengjøring alltid et stort problem fordi vi har et stort hus, og å rengjøre det krever mye tid og krefter. Pluss at helsen min ikke gjør det veldig ofte. Så jeg prøvde mange forskjellige rengjøringsselskaper, og så langt er min personlige favoritt https://mikrenhold.no. Jeg vil anbefale dem på det sterkeste for alle, selv for kontorer.