Jeg skammer meg fordi jeg føler meg så lite voksen. Jeg synes det er så utrolig vanskelig å komme meg ut av det. Fikk en liten nedtur nå som rett og slett slår pusten ut av meg. Knyter meg sammen som en ball og blir helt handlingslammet. Føles som jeg går tusen skritt tilbake. Det kom så fort, er jo egentlig ikke rart jeg føler meg redd/usikker.
Synes det er vanskelig å jobbe med meg selv når livet bare suser av sted. Måtte bare bøtte litt. Det roer seg i brystet mer og mer. Ikke dømme, bare lære. Jeg VIL fortsette å være min aller beste venn!!!!
"Håper" det er flere her inne som er ganske aktiv her på grunn av corona (gir mer alenetid).
Puh!

Det er ihvertfall mye mer voksent å skrive om det her enn å ta sine frustrasjoner ut på tilfeldige personer i omgivelsene, bevisst eller ubevisst.

Skam er jo dine tanker og oppfatninger om deg sett igjennom andres øyne. Hva er skammen ? At du (evt.) ikke har hus, Volvo stasjonsvogn, 2.3 barn og hvitt stakittgjerde sånn som andre ? At ditt liv «står stille», mens andres liv synes å utvikle seg mer enn ditt ?

Det er jo idag så mange leveformer, og selvsagt ingen at konsensus/møter blant de du «ser» skammen din igjennom, om hvor håpløs du er.

Det er svært bra at du får ut sinnet i en form, enten her eller trening/energibruk - fordi (for mye) sinne innovervendt er bensin for den indre kritikeren.

Håper det er greit at jeg bøtter her (forteller om følelser og tanker i øyeblikket). Det hjelper meg ofte i å komme meg gjennom det raskere. Men det kan kanskje oppleves som sytete og klagete av andre? Setter veldig pris på svarene dine Frikar-1 selv om jeg er sensitiv og smeller litt tilbake iblant. En god øvelse for meg å hevde meg litt! Godt å bli tatt imot!

Skal sies at jeg akkurat kom ut av en samtale med banker, hun var veldig søt og snill, men jeg var så langt unna målet om å få lån. Så da fikk jeg en liten nedtur. Fikk gråti litt og bestemte meg for å gjøre hjemmeleksene av psykologen som er å tenke gjennom livet og hvor trygg/uttrygg jeg har vært. Prøvde å benytte verktøyet skala. Men å tenke gjennom livet gjør at jeg gråter litt igjen. Men det er fint det også.

Så ja Nidelven, det handler mye om å få egen bolig, jobb med en fornuftig lønn, barn og følelsen av at livet står stille mens andre utvikler seg mer. Er også veldig mye jeg ikke tørr fortiden eller ikke er så god på (enda), kjøre bil, planlegge fremover, sette meg mål, kommunisere osv...

Håper og tror at når jeg skriver her så får jeg fram hvor kaotisk, uoversiktlig, smertefullt og skambelagt mange temaer her handler om. Det er en stor og viktig jobb vi holder på med (selvutvikling).

Stedet for å bøtte er bl.a. her. Men så er det veldig bra å forklare hvorfor det ble noe i bøtte og en liten retning på hva man kan foreta seg for å bedre situasjonen.

Så hverken syt eller klaging det, bea å være åpen om både årsak (ønsket lån), aksjon (bankbesøk) og reaksjon (nei, og dermed skam) og tiltak (jobbe videre med selvutvikling).

Mtp lån, så er det jo et regelverk som må følges, og å få til et lån alene, kanskje uten mye egenkapital og betalingsevne definerer ikke deg som person. Men heller at relativt flere flytter til by enn det bygges/flytte ifra og renten er covidlav. Noe som gjør at priser har dratt avgårde litt mye for alenekjøpere uten sikkerhet/kausjon i annen ekstern sikkerhet. Har du vært innom startlån/tilskudd i kommunen ? Og startlån for unge i f.eks Husbanken ?

Hvis man vil være "vanlig" så må man jo betale den prisen dét konseptet koster. Heldigvis finnes det andre alternativer. Men dette vet du jo ;)

Har du forresten hørt om han som ville bli verdens mest gjennomsnittlige person? Han jobbet hardt og målrettet for å komme dit, og ble dermed noe helt unikt!

Sksl ta med meg at det er viktig å få fram jvorfro jeg hadde behov for å bøtte. Og lanskje reflektere litt på hva jeg kan gjøre videre for å løse det og håndtere de følelsene.
Jeg synes det ofte er vanskelig å vite konkret hva jeg skal gjøre videre . Blir som sagt fullt handlingslammet. Men merker jeg blir raskere inspirert igjen. Så det er veldig spennende å skrive her.

Har bare prøvd med banken min. Men kom frsm til st jeg er stolt over at jeg prøvde. Så er det bsre å fortsette å utvikle meg. Lære meg mye om dette.

Jeg vil gjerne bli inspirert av andre alternativer Frikar-1. Trenger å få det inn med teskje. Haha!

Du kan jo gå løs på "Objektivismen og studiet av mennesket" (Hans Skjervheim) hvis du føler deg klar for det. Eller begynne forsiktig med essayet "Deltakar og tilskodar" av samme forfatter. Tilgjengelig på nasjonalbibliotekets nettsider nb.no

Og forresten: ja, det å vite hva man _konkret_ skal gjøre i spesifikke situasjoner er ofte en underkommunisert problemstilling, fordi de fleste råd man får, enten det er innenfor psykiatri eller selvutvikling eller hva det nå måtte være, er veldig generelle. Kommer tilbake til det!