Jeg og min nåværende kjæreste har vært sammen i over ett år.
Vi har opplevd mye fint, men veldig mye vanskeligheter.

Jeg er av den type personen som isolerer meg selv og stenger andre ute når jeg blir såret, sint, irritert osv. Jeg snakker sjelden ut om hvordan jeg har opplevd en hendelse.. og det ødelegger meg. Det har ødelagt meg utrolig lenge, og jeg skjønner ikke hvordan jeg holder ut.

Jeg har tidligere slitt med sinneproblemer og ekstreme humørsvingninger fordi jeg ikke har fått uttrykt noe av det jeg har på hjertet. Jeg har i noen tilfeller fått sinneproblemer igjen og jeg føler meg nærmest gal... Jeg vet jo at jeg blir sånn hvis jeg holder for mye inne, men når jeg står i en situasjon hvor jeg blir såret eller jeg krangler med noen, så klarer jeg ikke å si et pip. Om jeg klarer det så er det bare sinte, innsnevrende kommentarer tilbake. Jeg kan billedlige forklare det som at jeg er et pinnsvin. Jeg holder alle piggene ut når jeg blir redd, og kommer noen for nære, ja da stikker jeg det så hardt det går.

Mange ganger har jeg vurdert å sette meg ned for å forklare alt sammen til kjæresten min om hvordan jeg har det, men det er en del av meg (som har blitt større med tiden) som sier at jeg burde gjøre det slutt med han. Jeg er utrolig glad i han, men jeg kan ikke ta del i et forhold som skader meg psykisk.

Jeg lurer mye på om det er noen der ute som sliter med det samme?

"men jeg kan ikke ta del i et forhold som skader meg psykisk."

Jeg leste alt du skrev, men koblet ikke helt hva det er HAN gjør som skader deg psykisk?

Hvis problemet er at du ikke klarer å snakke ut om følelsene dine oven for han og alle andre for den saks skyld, så lenge han egentlig ikke gjør noe galt, så vil det da si at du ikke kan være sammen med noen?

Det må da være mye bedre at du setter deg ned og snakker med ham om problemene dine, enn at du gjør det slutt? Hvis du gjør det slutt, er det vel bare et forsvar, Dvs at du forsvarer deg mot at han skal gjøre det slutt? (er jeg helt på jordet nå?)
Kommunikasjon er løsningen sånn som jeg ser det. Prøv å formidle dine problemer med sinnereaksjoner pga at du blir såret/krenket. Kanskje han vil forstå deg bedre da? (og derfor ikke forlate deg, men støtte deg i å få en bedre sinnemestring gjennom terapi fx)
Hvem vet, kanskje du er i et forhold som har livets rett? Da er det dumt å risikere å ødelegge det bare fordi du ikke vil åpne deg. Åpenhet er viktig i et forhold. Tror det er løsningen i ditt......?

Snakk med ham og ta hans og dine følelser paa alvor.
Hvis nødvendig ta en pause i forholdet og løs problemene dine paa en skikkelig maate.
Først da kan du ha omsorg for andre naar du har det bra selv det kan jeg love deg er sant.
Er du glad i han og han i deg kan dere være venner en stund uten aa forvente noe av hverandre.Innestengte alvorlige emosjonelle problemer maa man ikke gaa med over lang tid det kan utløse tung psykisk sykdom som gjerne varer ut livet.


Ønsker deg lykke til min venn;-)