Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sjalusi

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sjalusi

feb 11 2016 - 09:52
Jeg er ekstremt sjalu og håper noen kan komme med råd til hvordan jeg kan lære meg og tenke annerledes. Jeg vet samboeren min synes det er slitsomt, og jeg ønsker ikke å være det. Nå har han depresjon og angst, så han er vel ikke like kjærlig som før, men jeg har lest at det kan være en bivirkning, at han har "nok med seg selv". Vi har snakket om det, og det er greit nok.

Jeg vet egentlig, bakerst i hodet mitt, at han elsker meg og at han ikke kommer til å svikte meg. Jeg orker ikke å ha det slik lenger. Hvis tankene begynner å kverne, så får jeg klump i magen, blir kvalm og klarer ikke slutte å tenke på noe annet. Noen som har tips?
Avatar

Sjalusien er et stygt monster..

feb 11 2016 - 21:19
Jeg sliter med det samme som deg.. Jeg har det fortsatt sånn, så jeg har vel strengt talt ikke en løsning for deg.

Selv har jeg fått noen tips som jeg har satt i gang å prøve da, som ser ut til å gjøre ting bedre. Jeg har ikke kastet opp av sjalusi på over en uke nå, det er jo NOE! :p

Samme gamle leksa er det da, åpenhet, ærlighet, kommunikasjon.

Først: ta en rolig prat med kjæresten om hvordan du har det når du er sjalu, når "monsteret" har tatt over kroppen din.. Du vet jo egentlig at du kan stole på kjæresten, men monsteret ditt stoler ikke på noen, og monsteret har sinnsykt god fantasi når det kommer til å dikte opp horrible historier om alt mulig.
(Sånn føler jeg det, du må forklare hvordan du har det)

Om du er som meg så har du som regel begynt å bli sjalu, og så blir det gradvis verre.. Til slutt eksploderer du i ansiktet på kjæresten, tilsynelatende uten grunn...

Si i fra allerede når du kjenner at du begynner å bli sjalu, når det er bare litt. Det kan i mange tilfeller føre til at sjalusien forsvinner, i alle fall der og da.. Men den kommer tilbake! Gang på gang på gang på gang...

Om det er en kamp som skal vare i evigheten, det vet jeg ikke.. Det føles sånn for min del, men om jeg får flere "verktøy" i kampen mot sjalusimonsteret mitt skal jeg klare meg fint nok...

Dette var kanskje ikke så mye til hjelp, men det er det eneste som har funka for meg, til tross for at jeg sliter som faen enda..
Avatar

Re: Sjalusi

feb 12 2016 - 12:36
Hei!!

Råd eller ei, det er bare godt å høre at noen andre har det som meg, og at jeg ikke er den eneste ;)
Samboeren min er egentlig veldig flink å ikke gjøre ting som KAN gjøre meg sjalu. Hvis han sitter mye på telefonen så nevner han sånn "naturlig" at han melder med en kompis, og at jeg må høre det vittige han skrev osv. Han er obs på det, men jeg skjønner at det kan bli for mye.

Jeg kommer til et punkt der jeg blir kvalm og nesten ikke får puste. Hvis jeg da sender ham en melding, som regel på Facebook og jeg ser at han har lest den, men han ikke svarer. Da er jeg på gråten og har mest lyst å legge meg i forsterstilling med alle tankene mine.

Samtidig så VET jeg jo at jeg bare finner opp ting, og at han aldri kunne sviktet meg på den måten. Han er også den første mannen jeg virkelig har villet beholde, og den første jeg vil "forandre" meg for, så noe må gjøres!
Avatar

Fortrenger sjalusi

jan 12 2017 - 14:48
Hei. Sitter i samme båt selv og fantaserer om at problemet plutselig bare blir borte av seg selv. Hver gang jeg glipper, føles det som at jeg blir enda mindre attraktiv for min bedre halvdel, hvilket gjør frykt til skrekk og jeg ender opp med å fortrenge hele greia etter endt krangel, til sjalusien og skammen klasker meg i trynet igjen. En del av meg skjønner parallelt med den elendige selvsikkerheten at det er bullshit, men sliter allikevel med å gripe fatt i fornuften de gangene det står på. Innledningsvis forstår jeg ikke hva som er i ferd med å skje inni hodet mitt og jeg har oppdaget at jeg har tendens til å projiserer mine uakseptable følelser over på han. Det kan virke som om fortrengelsens kraft står stødig som en jævla bauta i livet mitt og hindrer meg fra å komme fremover. Jeg vil ikke være sjalu! Savner en quick fix for de utålmodige AKA meg. Kjæresten min sier i øyeblikkenes hete at han angrer seg for ærligheten han har vist meg, hvorpå jeg desperat forsøker å vise takknemlighet og virke kul. Fordi jeg innbiller meg både det ene og det andre.. Det er like latterlig hver gang. Jeg tenker at jeg i første omgang må klare å akseptere at jeg har et problem, spesielt i lange perioder uten eksponering for triggere. Går på trynet hver gang fordi jeg tydeligvis overvurderer min egen evne til å bruke hodet. (Note: PTSD fra tidligere forhold.) Den første tiden skjulte jeg fra kjæresten det verste av galskapen. Og mye har blitt bedre! Ikke at jeg vil han skal vite hvor ille det egentlig var, men jeg kunne ønske det fantes en koselig antisjalusi-fe som innimellom kunne gi meg et lite klapp på skulderen og en ring for strevet. Til alle dere som har navigert dere inn på sider som dette for å rydde opp i egne problemer, her: et klapp på skulderen og en ring fra meg. Dere kan velge farge selv.
Avatar

Reine monologen.

jan 12 2017 - 14:53
Takker også for råd, og for deling!
Til forsiden