Som en hvit man som var litt sintere før, så kan jeg si at våre "grunnlovsfestede liberale rettigheter" har lite med saken å gjøre. At en ikke har rett til å lykkes i kjærlighetslivet og ingen plikt til å reprodusere har lite å gjøre med personlig lykke/depresjon. Det er skivebom og resulterer i kynisme

Når du sier at det er fordi du påpeker fakta, at du blir kalt kald, så er jo det en ikke så overraskende konklusjon om deg selv. Jeg vil jo si du bommer på faktaene her med det du sier.

Vi er nok mye enige om wokekulturen

Da får vi vel bare være enige om å være uenige. Med forbehold om at vi snakker helt forbi hverandre, hva er det jeg skriver som er faktafeil her?

Faktafeilen er at problemet med å ikke lykkes i kjærlighetslivet eller å reprodusere seg skulle løses ved å forholde seg til våre "grunnlovsfestede liberale rettigheter" . Eller være forårsaket av å ikke forholde seg til våre "grunnlovsfestede liberale rettigheter" . Det har seg slik at det er fundamentale menneskelige ufordringer som ikke kan løses ved grunnloven.

Uansett er du en interessant tilstedeværelse når du har en mer åpen tone, Frikar

Da snakket nok vi om litt forskjellige ting. Jeg refererer ikke spesifikt til trådstarter her, men til problematikken han tar opp. La oss for enkelhets skyld si at det er mulig å formulere noen konkrete mål for hva man ønsker på det området. Ulike mål vil kreve ulike tilnærminger, og dypest sett vil det legale systemet i et samfunn _og prinsippene som ligger bak_ påvirke hvilke tilnærminger som er effektive og ikke. La oss si at noen ønsker et såkalt tradisjonelt forhold basert på konservative verdier. Da må man velge en konkret strategi som er hensiktsmessig i forhold til dét målet, og ikke den strategien som er en trend i "samfunnet" eller "media" på ethvert tidspunkt. Det er her grunnlovsrettigheter kommer inn. For med grunnlovsrettigheter som (retorisk) plattform står man på trygg grunn til å ta diskusjonen med alle dem som påberoper seg å eie sannheten på feltet og dermed prøver å diktere for andre hvordan de skal leve sine liv, inkludert hvilke fremgangsmåter de skal bruke for å lykkes i kjærlighetslivet. (Vi kan lære mye av amerikanere om dette. De har sine grunnlovsrettigheter helt fremme i bevisstheten som noe veldig konkrét, i motsetning til flertallet i Norge som bare ansér juridiske rettigheter og plikter som et abstrakt fenomen for spesielt interesserte.) Mange tror f.eks. at ekteskap er synonymt med monogami, men en høyesterettsdom fra 1952 (hvis jeg husker rett) slo fast at det ikke er tilfellet. Uenigheter om dette saksforholdet må dermed diskuteres ut fra andre premisser enn de juridiske. Her er det altså like mye snakk om å ha klarhet i hva som er juridiske rettigheter og hva som ikke er det. Og for å kunne kjenne til den grensen må man altså _forholde seg til_ at vi har juridiske rettigheter og plikter i utgangspunktet, ref. Grunnloven. Nå har ikke jeg sett det NRK-programmet det refereres til, men er godt kjent med at mange sinte unge menn ikke akkurat velger gode strategier for å finne kjærligheten, ikke minst med tanke på hvilke premisser de setter opp for seg selv i tilnærmingsmetodikken.

Du sier mye interessant om det juridiske, men det juridiske kan ikke gjøre noe med den naturgitte diskrimineringen mennesker driver med. De peneste, smarteste, mest talentfulle, friskeste, sterkeste osv, velger "de peneste, smarteste, mest talentfulle, friskeste osv". For å ikke snakke om å bli valgt i det hele tatt.

Juridisk frihet til sex eller forhold gir deg ikke sex eller forhold. Juridisk frihet gir deg heller ikke sterk helse eller arbeidsevne. Juridisk frihet løser dermed ikke problemene som de på utsiden egentlig sliter med.

Frihet er først og fremst den sterkestes rett.

Da snakker vi altså om helt forskjellige ting. Jeg deler ikke ditt premiss om at det foregår en "naturgitt diskriminering" eller at frihet er "den sterkestes rett", så da kommer vi nok ikke lengre her.

Kirkebrenningstiden var en overgangsperiode og en veldig interessant tid å vokse opp i. Selv om ikke internett og den nye sosiale medievirkeligheten var blitt allemannseie, så var forandringen i gang. Folk som tidligere hadde blitt sensurert (på ordentlig!) fikk endelig slippe til med meningene sine. Mange som husker den tiden ser derfor rart på de som snakker om "sensur" idag. Går vi enda lengre tilbake vet vi at det var ulovlig å ta inn andre TV-signaler enn NRK (Det ble sett mellom fingrene med svensk TV som man kunne ta inn i grenseområdene.) Men det var dessverre også mange "motkulturelle" som misbrukte de nye mulighetene til å fremme sine egne agendaer. Det betaler de dyrt for idag, og de kommer til å betale enda dyrere for det i årene fremover når flere og flere får vite hva de har gjort. Kanskje sinte unge menn kunne rette raseriet sitt den veien istedenfor innover?

EDIT: Dette er tilsvar til et innlegg som forsvant. Det må ha blitt slettet av innsenderen og ikke av admin, da det ikke var noe der som tilsa sletting ift. SDMO sine regler.

De premissene er for meg helt innlysende, så nei, da kommer vi ikke lengre. Jeg er forundret over hvor mange som ikke greier å se det, når bevisene blinker i neonlys overalt.

Det er jo en ærlig sak, men i så fall er det en kamp mellom trossystemer, og da tror jeg de sinte hvite mennene har dårlige odds. Personlig tror jeg at "den naturlige tilstand" er balanse og likevekt, og møter verden med den holdningen. Mine grunnlovsfestede rettigheter er bare et verktøy i så måte. (Jeg har prøvd alternativet du beskriver, men det var bare fryktelig slitsomt.) Siden du utfordret meg har jeg prøvd å beskrive hvordan mitt alternativ fungerer. Det er opp til deg om du vil prøve.