Når pårørende sier at selvmord er egoistisk betyr det bare at de unner personen som ønsker å dø å lide. Hvor egoistisk er ikke det. Å ønsker at noen skal ha det jævlig. Jævla egoistisk. Når noen sier: kan du love å ikke ta livet ditt? Det de sier er: jeg unner deg å ha det jævlig, du fortjener det. Fortsett å eksister, lid, lid til du dauer av deg sjæl.
Go fuck yourselves????

Det er ikke det det betyr... Hvor korttenkt er ikke det? De som kan si det er de som ikke forstår det og de som står den nær. Selvfølgelig vil ikke pårørende dem skal ta sitt eget liv?! Dem som ikke står i det selv vet at de problemene ikke varer for alltid. Det er en grunn at man sier alt går bra til slutt. Noen må stå i det og jobbe med problemet over lenger tid. Ting tar tid. ALLE går gjennom noe dritt i livet. Skal alle ta selvmord da? Det er mennesker som ikke har noe sted å bo, familie, penger eller hva det skulle mangle.. Men de finner lykke i livet fordom. Det handler om å stå i det. Noen klarer det andre ikke. Det er psyken det handler om. Man fåt til det man vil klare

Jo, du tar feil. Du har ikke peiling.

Jeg vil ikke kalle det egoistisk, i alle fall ikke hvis man ikke har satt barn til verden.

Familien din vil deg sikkert det beste og de ønsker at du skal la være siden det kan godt hende at du får det bedre med deg selv på et senere tidspunkt og da ville det vært veldig synd hvis du gjorde det. Dype depresjoner er farlige på den måten, det kan være vanskelig å tro at det kan bli bedre. men hvis du kommer deg igjennom dette, så kan det hende livet ser annerledes og bedre ut senere.

eni
om di mene fortset eksister
burde di hele gjort no selv å hjulpet di til fåe bedre

Selvmord er nok en egoistisk handling om man skal se på definisjonen av egoisme. Vi mennesker er egoistiske på mange punkt og ofte er vi egoistiske når vi tar avgjørelser. Det er helt vanlig, og å være egoistisk trenger ikke være en negativ ting, spesielt ikke når det ikke påvirker andre mennesker negativt! Når man gjennomfører en egoistisk handling, handler man ut ifra sitt eget ve og vel, uten å ta hensyn til andre mennesker rundt en. Et selvmord vil ikke tjene nærmeste familie, kollegaer, venner og andre mennesker som bryr seg om vedkommende. Tvert imot vil det påvirke de sterkt. Det vil tjene den som tar livet sitt i form av at vedkommende får slutt på egen lidelse. Spørsmålet er om personen faktisk ønsket å dø, eller om personen bare ville få slutt på lidelsen. Løsninger gjør at personen ikke kan leve videre i det hele tatt. Når jeg tenker meg om, så er da ikke personen tjent med det selv heller, sånn egentlig. Personen vil jo ikke føle på denne lettelsen, for personen evner jo ikke å føle og tenke lenger. Han er borte for alltid.

Jeg har ikke vært pårørende til noen som har tatt sitt eget liv, men vet om og kjenner flere som har opplevd selvmord i nær relasjon, og påvirkningen den typen dødsfall har på dem er enorm. Det er forferdelig tragisk. Pårørende sitter igjen med tusenvis av spørsmål, og selv om de kanskje har fått noen svar i for eksempel et selvmordsbrev, så undrer de likevel på hva som gikk galt og hvordan de kunne hjulpet. Jeg tror de færreste etterlater selvmordsbrev, og jeg kan bare se for meg hvor vanskelig det må være å ikke vite noe som helst. Kanskje de visste litt på forhånd, kanskje det var kjent at personen var syk fra før, men noen ganger kommer selvmord som lyn fra klar himmel. Pårørende bearbeider ofte seg selv og tenker at de ikke gjorde nok for den personen som valgte å forlate livet. Det er ikke uvanlig at om en i søskenflokken tar livet sitt, så følger en annen etter. Selvsagt skjer ikke det alltid - men det skjer. Når jeg tenker etter vet jeg om flere tilfeller jeg har lest om i media og hørt om via bekjente. I det store bildet skaper selvmord ringvirkninger i samfunnet og det er en tragedie for alle parter.

Det betyr derimot ikke at en person som tar livet sitt er det man vil definere som en typisk egoist. Personen vil få slutt på egen lidelse og har fått nok av hva enn som plager han. Han tenker nok at det beste er om han ikke er til stede her i verdenen, og ser ikke helt hvorfor noen skulle ha nytte av hans tilstedeværelse. Kanskje han bærer på mye anger og ikke klarer å tilgi seg selv for feil han har gjort. Kanskje han ikke har håp for fremtiden. Det er mange grunner til at noen tar selvmord. Det er vondt å tenke på at noen har det slik. De aller fleste tenker så klart at de ønsker å hjelpe en person som sliter så mye, og ønsker ikke at noen skal ta livet sitt. De aller fleste tenker heller ikke at det er bedre at vedkommende lever og lider, men at personen kan få hjelp til å leve livet han ønsker.

Nå skal det dog sies at livet generelt er en eneste stor lidelse. Som pessimist og depressiv ser jeg mer av det negative enn jeg gjør av det positive, både når det kommer til meg selv, samfunnet og verdenen. Alle vil fra tid til annen oppleve vonde ting, og lide vil man gjøre uansett hvordan man vrir og vender på det. For noen blir lidelsen så overveldende at de bare ser døden som en løsning. Selvsagt er dette en beslutning som vekker sterke følelser hos andre, da også provoserende reaksjoner. Noen vil si at selvmord er egoistisk, samtidig som de sper på med at det er feigt. Jeg kan forstå at noen vil påstå at det er egoistisk og feigt, men for meg vitner det også om at de ikke har kunnskap om mental helse og selvmord. Man ser ikke mennesket og årsaken bak, man ser noe man definerer som en "lettvint løsning", men selvmord er jo alt annet enn det? Denne typen reaksjon kan også komme av sinne og frustrasjon, en sorgreaksjon over at vedkommende er borte - men kanskje i sjeldne tilfeller kan det være en reaksjon fra noen som mangler empati og kunnskap, som rett og slett bare blir provosert over at noe slikt måtte påvirke dem.

Når noen sier til deg at de ønsker at du ikke skal ta livet ditt så er det fordi de bryr seg om deg og har håp for at du kan få et bedre liv. De vil nok gjerne hjelpe, men vet kanskje ikke hvordan. Tap av noen man er glad i til selvmord tror jeg må være en av de verste måtene å miste noen på. Tap av mennesker man er glad i er generelt grusomt, men å vite at personen hadde det så vondt at de så døden som eneste utvei... Det er dypt tragisk.