1) Jeg øver meg på å bli mer bevisst på hvordan og om jeg står opp for meg selv og mine ønsker, verdier og behov i løpet av dagen. Dette er noe jeg ønsker å jobbe med for å ikke bli lei meg for alt. Akkurat nå er jeg i en periode der jeg er veldig sårbar og sensitiv (på en negativ måte). Men kanskje det er noen tegn til selvhevding likevel.
2) Jeg turte å ta initiativ til ei venninne og foreslo en aktivitet. Nå kunne hun ikke men jeg er stolt over at jeg tok ansvar for meg selv og mitt behov for å være i aktivitet igjen.
3) Jeg prioriterer relasjoner som er bra for meg!
4) Jeg prøver å vise meg som jeg er, i disse dager er jeg sårbar, usikker og ydmyk.
5) Jeg utforsker sinnet mitt og jobber meg fram til selvrespekt

Her er det egenskaper en som er selvhevdende har. Jeg har prøvd å se for meg noen av egenskapene i meg. Så her har jeg skrapt fram en antydning til en egenskap. Kanskje ett godt utgangspunkt i å jobbe videre.

Bli gjerne med på denne prosessen. Jeg skal i hvert fall prøve å se om jeg føler en utvikling. Noe jeg trenger og fortjener.

1) Idag har jeg vært mye passivt aggressiv og irritert meg over kolleger. Innser at her er det egentlig viktig å kommunisere på en god måte mine behov. Skjenner at når jeg tenker på det får jeg en klump i magen som gradvis sprer seg rundt i kroppen. Så frykten sier vel at jeg har rett i den tanken. Men jeg ønsker å gjøre det gradvis slik at eksponeringen ikke blir for stor.
Er det noen som har noen forslag til hvordan jeg kan ta det sagte?

Passiv-aggressiv er jo en form for misnøye over noe/noen, og kommer til uttrykk slik at det som oftest «er noe i lufta».

Passiv aggresjon handler vel om at fiendtlige eller sinte følelser overfor andre uttrykkes indirekte, tilsløret og uten selvhevdelse.

Hvis du vanligvis spør lite om hjelp, så kunne en forsiktig tilnærming på å løse opp i dette være å be mere om hjelp og løse oppgaver sammen. Det kan få satt i gang snakketøyet slik at «trykket» reduseres. Alternativt tilby hjelp og samarbeid. Selv i enkle oppgaver, da samarbeidet er sentralt for å bedre åpne opp for konstruktive innspill på arbeidsplassen.

Ja jeg er vel en person som lett blir veldig innadvent ved noe som kan likne på konfrontasjon eller konflikt. Jeg synes det er fryktelig ubehagelig. Blir redd av å tenke på det!
Men ja! Spørre om hjelp og løse oppgaver sammen. Det er en ganske ny kollega så er ikke helt vant med å jobbe med ho. Tilby hjelp var heller ikke så dumt.
Tusen takk for svar Nidelven! En trofast "Si det med ord venn". Det er forresten verdens klemmedag idag så stor klem fra meg!

Ingen bombe at du ikke går bort til folk å kikker de i hvitøyet å skjeller ut folk Usikker01. Betviler ikke at du ikke liker slikt.

Ved å tilby eller å spørre om noe åpner du iallefall for dialog, og svært lite er mer forsonende enn dialog på kloden. Og da vil de virkelige irritasjonene dine kunne bli besvart via bearbeidende samdialog. Istedenfor en kule varmt i ny og ne.

Kram på dig också skribentvenn. På et vis høres det bedre ut på svensk. Värdens kramdag :-) Ikke så dumt med litt virituell oksytocin.