Det er så mektig å ha så mye selvforakt og så mye hat.Det er en kamp hver dag.å se i speilet på badet hvem ser tilbake på meg når jeg er fremmed.Å se i speilet ser jeg hat og forakt og bitterhet og stygghet
Det er så mye men ingen meg.Jeg sminker meg på badet og ser en fremmed se tilbake og det er så mye smerte.Det er så mye inne og så mye kaos og rot men så lenge jeg er fremmed er det bare forvirrende.Forvirring er ikke et bra sted å være.Forvirring er frustrerende.I speilet er som å se selvforakt renne overalt og på badet.Det føles som å drukne og ikke få luft.Det er følelsen av å være kvalt.Kvalt av det indre.

til og med i bibelens verden heter det jo å elske sin neste som seg selv
altså: du skal elske deg selv, det ligger en forutsetning om det

kjenner selvforakten altfor godt selv
jeg simpelthen hater meg selv, blir kvalm

og hvordan skal andre kunne elske deg da?
det er umulig det

Skal vi ta en prat? Dere er ikke verken stygge eller udugelige.....eller noe som helst.Det er kun stygge vonde tanker som lurer dere og jeg vet det er vondt.Trøsteklemmer sendes.Hilsen mann, 40.Holder til i Bergen og jeg kan prate om det meste, så send meg gjerne en melding.Sammen er vi sterkere!

Mannen fra Bergen har rett.Dere er så verdifulle vesener men dere vet det ikke selv.Hvis jeg bare kunne sende dere litt kjærlighet så dere kunne blomstre som roser og liljer kjære mennesker.Masse klemmer til medmennesker sender jeg fra langt unna dere.jEg ser jeg servjeg er visst kommet til feil jordklode kjære alle sammen.Aliens vis litt mer positivitet den vakre verdifulle Alien.

Jeg kjenner meg igjen i selvforakten. Det er sider med meg selv jeg ikke kan fordra.

Jeg vil bare si at du er utrolig mye verdt, uansett mangler og feil. Men det hjelper ikke så mye for meg lenger å tenke sånn.
Desverre klarer jeg ikke selv å føle mye annet enn selvforakt, fordi jeg bryr meg bare om hvordan andre ser på meg... Om jeg er attraktiv, har penger, jobb, er flink, trener, spiser riktig.

At jeg selv vet hvilken kamp jeg må ha hver dag teller ikke for selvfølelsen. Jeg greier merkelig nok bare å føle at andre rundt meg har den enorme menneskelige verdien, Også du! Men meg selv...

Noen kaller det demonen, styggen på ryggen, mørket , djevelen på skulderen , i Harry Potter universet kalles de " desperanter" (mørke vesener som suger deg tom for livslyst og selvtillit. )kjært barn har mange navn.

Jeg kaller den " min onde tvilling"en svart versjon av meg selv som er selvdesktruktiv, selvsabotør, mobber, bøller meg selv.

Noen dager vinner jeg , den ekte meg ..noen dager vinner min onde tvilling .

Sånn føles angst for meg .