Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Samtaler med psykologen!? Hjelp!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Samtaler med psykologen!? Hjelp!

mars 15 2015 - 16:42
Hei. Jeg har gått til psykolog over flere år,men jeg kjenner så på at jeg ikke klarer å uttrykke meg riktig. Det har nok mange årsaker. Først og fremst fordi jeg har svært vanskelig for å tenke og konsentrere meg. Jeg er ofte forvirret rundt hva som er meg og hva jeg faktisk opplever. Saken er at nå er jeg redd for at jeg ikke vil få riktig diagnose og oppfølging fordi jeg ikke klarer- og kanskje ikke tør fortelle alt i sin fulle form. Jeg er så forvirret og så utrygg. Er det noen som har erfaring ift hva man kan gjøre når man ikke forstår seg selv nok til at samtalene fungerer hos psykologen? Samt er redd for å uttrykke seg fullt ut. Jeg er så uendelig sliten etter så mange år med sykdom,så jeg behøver virkelig å få riktig hjelp nå. *sukk*
Avatar

Re: Samtaler med psykologen!? Hjelp!

mars 15 2015 - 17:05
Jeg har slitt mye med å skulle åpne meg for psykiatrien selv, men vil vel påstå at det lønner seg å være åpen om hvordan du har det. Si så mye som mulig så du får riktig hjelp. Ikke tenk så mye på hva slags diagnose du får, det er ikke diagnosen som er hvem du selv er uansett. Ta sjansen. Så får du bedre hjelp og kan komme deg på beina igjen raskere.

Lykke til!

Avatar

Hei

mars 15 2015 - 21:02
Jeg kjenner meg veldig igjen! Det som har hjulpet meg litt er faktisk å snakke med flere forskjellige psykologer og leger sånn at det ikke føles like stort og overveldende hver gang jeg plutselig skal snakke om noe personlig. Det har ikke vært mitt eget valg å bytte psykolog flere ganger (og jeg ville fortsatt hatt den første om det var opp til meg), det har bare blitt sånn pga permisjoner osv, men jeg ser at det har gjort meg litt mer avslappet i terapisituasjonen, noe som gjør det enklere å snakke.

Jeg har fortsatt problemer med å forstå mine egne tanker og følelser nok til å snakke om dem, og å bytte psykolog er kanskje ikke noe alternativ. Men jeg vil foreslå at du tenker over om det er noe - følelser eller tanker? - som kommer opp når du skal snakke med psykologen, som hindrer deg i å kjenne på det du egentlig vil fortelle. Kanskje er du opptatt av hva han/hun tenker om deg, kanskje har du prestasjonsangst eller kanskje du skammer deg veldig mye over det du føler? Og hvis du ikke allerede gjør det: prøv å fortelle psykologen hvor stort problem dette er for deg!

Håper det kan være litt til hjelp; å tenke over disse tingene har i hvert fall gitt meg en bittelitt bedre forståelse av meg selv og mitt forhold til andre.
Til forsiden