Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Såret og skuffet til tider

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Såret og skuffet til tider

april 23 2011 - 14:54
Er jeg helt rar eller har jeg rett til å reagere. Jeg hadde en god venn som har fulgt meg gjennom 23 år. Så begynte jeg på en nettverksgruppe som røde kors har og der gikk denne vennen. Det vist seg at han hadde gått bak ryggen min før jeg begynte der og sagt at hun må dere ikke bli kjent med hun har så store problemer. Jeg følte meg veldig dolket i ryggen. Jeg fant ut av dette etter 6 mnd da folk kom å se det til meg. Jeg reagerte med sinne og blei veldig sårbar. Jeg sendte denne personen en sms og sa han rett og slett var veldig falsk og at jeg måtte ha min tid til å tenke.

Etter en stund valgte jeg å sette meg ned for å prate med han, han la seg langflat og ba om unnskyldninger. Jeg godttok det der og da.
Men så kommer det perioder der jeg igjen blir sint over denne personen fordi han har ødelagt så mye for meg når jeg kunne starte på nytt.
Føler ikke at han forstår meg og ringer og ringer, men akkurat nå orker jeg ikke prate med han.
Han er hele tiden der at han alltid skal gjøre det jeg skal og alle de jeg liker liker han også. Jeg blir så sint når det er slik. Jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe uten at han skal gjøre akkurat det samme som han.
Han tar aldri hintene når jeg sier jeg ikke orker å ha besøk og da lar jeg heller være å ta tlf.
Men så kan han da plutselig stå på døren og jeg blir tappet så mye for energi for jeg føler ikke lengre at jeg kan stole på han. På et tidspunkt virket det som om han hadde forandret seg men nå er alt tilbake der det var han sier så mye dritt om andre og jeg er så lei.

Han sier at han føler han står på samme plattform som meg noe jeg ikke føler. Jeg føler jeg har kommet så mye lengre enn det. Og det er vel derfor han også vil gå de samme veiene jeg går.
Føler han er litt sjalu for han maser hele tiden om at du har kommet deg så langt og hvordan har du klart det.
Har jeg rett til å føle meg sint og såret på denne personen. Eller har det noe med den unnvikende personlighetsforstyrrelsen min å gjøre.
Noen som har noen meninger om dette og hvordan hadde dere reagert.
Klem
Avatar

Re: Såret og skuffet til tider

april 23 2011 - 15:31
Vanskelig å si min egen reaksjon men tror man hadde blitt litt svett av å ha en slik skygge etter seg hele tiden. Kan virke som at han er litt for negativ og ikke ser helt hvordan folk funker og hvordan vi alle påvirker hverandre. Må nok en vekker til men er jo vanskelig å se hva som må til i hvert enkelt tilfelle.
Noen ganger må tingene på bordet og en må jobbe til alt er forstått. Det kan jo være en utfordring i seg selv om man ikke ser likt på ting. Med begrenset informasjon basert på ditt innlegg vil jeg nok ikke si det er så rart at du reagerer. Tror ikke du trenger å henge deg så opp i e diagnose heller. Er nok greiere å forholde seg til tingenes tilstand og hvordan det hele oppleves for din egen del. En må ta utgangspunktet der og i neste fall vurdere hva slags virkninger egne valg måtte ha for andre personer rundt seg selv.

Avatar

Re: Såret og skuffet til tider

april 23 2011 - 20:10
Takk for et fint svar johnny. Ja det er så utrolig slitsom og jeg har faktisk også sagt at det ikke passer men da kan han ringe bare noen timer etterpå for så å ha glemt at han hadde pratet med meg. Men han må jo også lære på en måte og jeg må nok gjenta dette gang etter gang. Men det son er så ille er at han snakker så mye negativt om andre mennesker. Og jeg er heller der at jeg dømmer ingen etter bokomslaget om du skjønner. Jeg vet jo selv hvordan det er å bli dømt ned om og hjem uten at folk en gang kjenner meg.
Ja vi ser veldig forskjellig på ting og jeg føler meg så mye mere sosial inteligent en faktisk han gjør. Jeg hadde iallefall skjønt når folk sa nei det passer ikke i dag. Men for han så er det bare å ringe ingen sier nei til han liksom han presser seg på.
Men det som var så vondt og sårt for meg var at vi har fulgt hverandre gjennom 23 år og plutselig går han og slenger slik dritt om meg.
Eller det var jo ikke ditrr på en måte for jeg var jo syk den gangen men jeg starter på denne nettverksgruppen nettopp fordi jeg trengte å få et nettverk rundt meg.
Og selv jeg med min diagnose kan jo få det. Jeg var og er vel kanskje litt opphengt i diagnosen min. Men jeg er ikke lengre der at jeg er selve diagnosen, jeg forstår så mye mere av meg selv nå og skjønner hvorfor det har blitt slik.
Så jeg må nok bare stå i det gjentatte ganger og kanskje jeg bør si tingene rett ut at jeg er lei av all den negativiteten. Men så er jeg der at jeg er så redd og såre og skuffe at jeg bare jatter med.
Og jeg vet at de valgene jeg har tatt er riktige for meg, men det er jo ikke sikkert de er riktige for han. Prøver å si at han kanskje burde finne andre veier å gå men det er ikke helt lett. For meg virker det som at han ikke liker at jeg har det bedre med meg selv da han sliter veldig mye selv. tog jobbvalget som jeg ønsker å ta en gang i fremtiden det skal plutselig han også gjøre nå.
Nei akkurat nå føler jeg ikke noe for å ha han i livet mitt det er ikke akkurat det jeg trenger nå.
Og igjen takk for et fint svar ha en kjempe fin lørdagskveld Johnny
Klemmer fra meg
Til forsiden