Hei er ein mann på 27 år har 3 barn å er gift. Siste året har vøri tøft. Etter m e fekk barn nummer 2 begynte ting bli tøft lite søvn å store forventninger til det og vera far. Begynte å bli egoistisk tenke på meg sjølv å bry meg lite om kona. Opp i alt dette fekk vårt minste barn som nå er 1år påvist hull i hjerte å det forklarte mykje det tøffe året me hadde me ho. Eller vi blir feil å si e tok veldig liten del av det som skjedde å fokuserte heller på jobben som e viste e kunne å tok liten del i det daglige. Har forsømt min kone å ikkje sett alt det ho har gjort for meg. For 14 dager siden raste alt rundt meg å e fekk øynene opp for alt men da innsåg e også min kone stod på døra klar til og gå. Mine barn har ikkje hatt det supert for har merka den negative faren dem hadde. Nå prøver e overkompensere for å redde alt men dytter bare min kone lengere vekk ved å overprøve. Livredd for miste min kone for ho var grunnen til e fekk eit liv. Veit ikkje om e takler vera alene far eller klare meg sjølv. Nå er allting rot å e har mista mitt sosiale nettverk kjenner meg heilt psykisk nedbrutt

Du maa rett og slett legge deg flat.
Si du angrer og at du ser alt det fine hun gjør og har gjort.

Og si at du elsker henne........


Haaper det løser seg det moderne livet er ikke alltid saa enkelt...alt skal være saa fint og flott......lykke til!