Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Rar virkelighetsoppfatning?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Rar virkelighetsoppfatning?

feb 6 2019 - 15:52
I slutten av januar ble jeg syk. Typisk forkjølelse med vond hals, tett i luftveiene og feber. Feber og vond hals hadde jeg bare noen dager, men selve tettheten i luftveiene varte i over en uke. Snyter meg av og til enda, men ellers fin. Etter at jeg ble syk så har jeg plutselig følt meg så underlig/rar i tankene/kroppen. Beste måten å forklare det på er at jeg føler jeg drømmer hele tiden typ. At jeg ikke forstår at jeg lever i en kropp. At dette er meg. At jeg ikke helt forstår meg på mennesket. Om vi faktisk eksisterer eller ikke. Er veldig spesielt, og har aldri følt og tenkt slik før. Det å ha en slik "virkelighetsoppfatning", eller hva man skal si. Er ikke slik at jeg er deprimert eller trist. Er mer forvirret og forstår ikke hvordan jeg plutselig skulle begynne å føle/tenke slik. Synes det er så spesielt. Har bestilt legetime som er om et par uker, bare for å forklare det til legen, og samtidig ta noen prøver bare for å sjekke at alt er bra. Har i tillegg bestilt time for kontroll av hormonspiralen som jeg satt inn i midten av desember. Begynte først å tenke om det kunne komme av spiralen. Men er snodig at det skulle komme først nå. Etter at jeg har hatt den der i rundt en og en halv måned. Står jo at man kan slite litt med psyken som den ene bivirkningen, men det sies at det ikke er på akkurat den måten som jeg føler det at vil være tilfelle. Uansett, følte for å kontakte dere. Se hva dere hadde å si til dette. Om dere har hørt om noe lignende. For har fortalt hvordan jeg føler og tenker til de nærmeste rundt meg. Og de fleste av dem forstår ikke helt hva jeg mener. Er ikke akkurat rart, når jeg selv ikke helt forstår. Håper bare det vil gi seg. For er en helt merkelig følelse og situasjon.
Avatar

.

feb 6 2019 - 16:52
Jeg har opplevd akkurat det samme. Jeg kalte det uvirkelighetsfølelse. Opplevde å ikke forstå at jeg faktisk var her i en menneskekropp og levde. Opplevde det en del ganger i perioder med depresjon og det var ofte knyttet til generelle angstfølelser.

Det er vel også litt eksistensiell angst på en måte. Mye mer vanlig enn det jeg trodde! Det som trygget meg veldig i det var en ting jeg leste om at om du tror du skal bli gal - så blir du ikke det. De som faktisk blir "gale", har ikke noen forvarsler som de ser selv. (Nå kan det hende jeg opplevde det sterkere enn deg, så ikke ta det jeg beskriver som ditt altså). Men for meg hjalp det å jorde meg, med å sitte ned i en stol for eksempel å sette føttene ned i bakken og kjenne de mens jeg bevegde de. Samme med hendene på armlenene og generelt føle kroppen er der. Eller skifte miljø helt og bare plutselig komme seg ut å gå ute er veldig fint. Det som bør unngås er å sitte å tolke for mye av det og grave seg litt inn i det. For det er kun tanker og en følelse som fort kan gå over om man lar den.

Vet ikke om det var akkurat det du var ute etter, men håper det hjalp litt! :)

For så vidt fint at du har bestilt legetime, og om hen ikke forstår deg på det så ikke fortvil. Det er ikke alle leger som kan hjelpe på ting de ikke har vært igjennom før, selv om det helt sikkert er mange som helt fint kan hjelpe deg også selvfølgelig! :)

Til forsiden