Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Psykisk vold

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Psykisk vold

april 10 2021 - 17:29
Noen som har opplevd psykisk vold, som har erfaringer de ønsker å dele? Er usikker på om det er det jeg blir utsatt for. Men nå føler jeg meg helt tom, lite verdt og føler at alt jeg gjør er feil.
Avatar

Skjult narsisisst ?

april 10 2021 - 17:37
Hei, ugrei å ha det slik.

Er du utsatt for en som får deg til å føle at det alltid er din feil, og betviler egne meninger, verdier og valg - så kan det være en personlighetsforstyrrelse du dealer med.
Avatar

Re: Psykisk vold

april 10 2021 - 18:37
Psykisk vold er definert som alt som får noen til å gjøre ting de egentlig ikke vil.
Avatar

Erfaring

april 10 2021 - 22:23
Hei. Ja dette har jeg erfaring med. Min mann trua meg med brudd eller andre konsekvenser nesten hver gang jeg sa ifra om vi var uenige. Jeg slutta da til slutt å være uenig. Og mista meg selv litt etter litt. Han kritiserte meg daglig. Kommenterte liksom på alt... alt var feil. Gjorde barna noe (som var helt normalt til å være barn) som å nekte å kle på seg feks. Kunne han kommentere at det var min feil. Alt som var galt er min feil.

Dette er bare noen eksempler. Men det er krenkende adferd tenker jeg. Gjentagende adferd som får deg til å føle deg mindreverdig, svak, redd eller såret..

Hvordan opplever du denne psykiske volden? Husk at tror du at det kan være det... så er det nok det... da opplever du ivertfall noe som på sikt er skadelig... da må du få hjelp... evt dere begge... i mitt tilfelle er jeg enda ikke i mål... lettere å gi råd til andre. Jeg bør også følge rådene mine selv. Men det er veldig vanskelig!

Ønsker deg masse lykke til. Meld meg gjerne om du trenger noen å snakke med.

Klem
Avatar

altså

april 11 2021 - 04:35
jeg kjenner
godt til
psykisk vold ja
det eneste
jeg kan si
er skaff hjelp
fortest mulig
for dette er
så fuckings
ødeleggende!
Avatar

Selvdestruksjon

april 11 2021 - 10:04
Jeg har undret en del over hva som (mest typisk) får menn til å psykisk voldsdominere sine nærmeste. Det er åpenbart et klart problem, så til TS - få hjelp til dette. Parterapi blir trolig blankt avvist, trolig med sinne og din feil/problem - men det å si ifra med å evt flytte ut er også en måte; om enn drastisk. Men ikke sikkert at du våger noe annet, og et svært klart signal om at det er et stort problem.

Men hva er det som gjør at slikt skjer ? Far kjefter på mor og dominerer/nedvurderer barn osv. Jeg tror på noe samme vis som st hjernen søker repetisjoner og bekreftelser, at far har for høye mål og krav på seg selv. Og så starter selvpiskingen for at de ikke nås. Så trenger hjernen bekreftelser på at det er slik, og dermed starter den å søke etter aktiviteter som er slemme/vonde. Når da far kjefter/dominerer, så får far den bekreftelsen om at han er for dårlig. Dette er selvdestruktive tanker og utøvelse av far. At msn tukter de man elsker gjelder trolig mest når man er fanget i hjernens egen ødeleggende bekreftelsestrang.

Dette høres banalt ut, men hjernen er nok trolig som alt annet mulig å trene. Siden den har gått å surret i noe negativt over lang tid, så søker den bekreftelser på dette. Derfor bør man kanskje (som i depresjon) starte «mottanker», ved å betvile disse ideene sine. Med å gjør f.eks. det motsatte.

«Idag burde jeg gått en tur, men jeg må jo ikke» til:
—> «Idag går jeg, det skal jeg jo»

Desto mer msn trener på «ikke-seg» i hjernen, så starter man å betvile mer og mer egne tanker, og trener da på å gi egen hjerne konstruktiv tilbakemelding.

————

Så til TS: kan det være at far burde hatt dialog med helsetjenesten ? Kunne et møte på familievernkontoret åpnet litt mer for at far kunne klart å sett seg selv utenfra ?
Avatar

Takk for svar

april 12 2021 - 23:25
Takk for svar! Det setter jeg stor pris på. Mange gode refleksjoner som får meg til å tenke. Jeg føler jeg blir "kvelt" av negativitet slik det er nå. "Du må ikke trene for mye,for det er ikke pent å se trent ut." "Du må ikke være sammen med den eller den venninnen, for hun er ikke bra for deg", "du må ikke ta solarium (noe jeg gjør sjeldent), for det er stygt å være brun"... utsagn som dette er jeg så metta på. Men imellom disse utsagnene så er han hyggelig,omgjengelig og hjelper meg med ting dersom jeg uttrykker at jeg trenger det.
Avatar

Stoltmamma1

april 13 2021 - 07:29
Ingen årsak mtp bidrag til refleksjoner
———

«Du må ikke trene så mye, det er ikke pent»
«Den venninna....» etc.

Disse utsagnene ligner på fryktutsagn. Frykt for at akkurat den venninnen skal få deg til å tenke/mene at det kan finnes noen bedre for deg. Ikke tren for mye, da blir du attraktiv for andre.

For meg virker slikt som frykt for at du blir for «hot». Noe han egentlig burde støtte, siden dere er sammen. Litt snudd på hodet i min verden.

De mer nedbyggende innspillende omkring omplassering av ansvar, var litt værre synes jeg.

Hele greia ligner litt på usikkerhet og ansvarsløshet. Men kanskje også et rop om noe bekreftelser, at han er viktig for deg. Mulig litt småbarnsfella kanskje.
Avatar

Erfaring

april 19 2021 - 00:04
Jeg tror jeg ble utsatt for psykisk vold fra min første kjæreste. Han kunne finne på å kommentere de utroligste ting. Til slutt var det som om hver minste ting jeg gjorde var feil. "Hvorfor går du slik? Det ser ikke bra ut", "hvorfor spiser du på den måten?", "hvorfor drikker du på den måten?", "hvorfor har du på deg slike bukser? Det ser stygt ut", "hvorfor vil du ikke holde hender?" osv. Etter hvert begynte han også å isolere meg fra mine venner, både kompiser og venninner. Hver gang jeg dro ut for å møte en venn ble han sjalu og sint for at jeg tilbrakte tid med noen andre enn han. Det var når jeg tilbrakte tid med han at jeg følte meg styggest og mest utrygg fordi jeg visste aldri når det ville komme en kommentar. Hvis jeg f.eks. gjorde noe nytt med håret eller sminken, så kunne han si "hva har skjedd med håret ditt?" eller "hva har skjedd med ansiktet ditt?". Han kunne også finne på å kommentere kroppen min og indirekte kalle meg stor, selv om jeg alltid har vært nokså tynn.


Ettersom jeg har blitt eldre har jeg skjønt at han nok bare var veldig utrygg på seg selv, sjalu og redd for å miste meg. At han hele tiden visste at jeg var altfor god for ham. Derfor gjorde han alt han kunne for å få meg til å tro at det var han som var for god for meg. Til slutt fikk jeg nok og gjorde det slutt, og det angrer jeg ikke et sekund på. Selv om han var snill og grei ellers, og kjemien var magisk. Jeg elsket han virkelig, men all den nedlatende kommenteringen tok etter hvert knekken på alle følelsene mine for han. Ut ifra de utsagnene du nevner, høres det ikke så bra ut. Høres ut som en veldig kontrollerende og sjalu type med mindreverdighetskomplekser. Du fortjener bedre :)
Avatar

Eeyore97

april 19 2021 - 05:52
Takk for svar:) Kan kjenne meg igjen i det du skriver. Å nå er jeg på randen av hva jeg greier.. kjenner som du sier, at det tar fra meg følelsene for han. Merker også at han får meg til å tvile på meg selv og mine vurderinger. Dette ser jeg også i jobben min. Jeg som alltid har stått for mine vurderinger og beslutninger, har nå begynt å tvile på meg selv... det er svært frustrerende. Blir oppriktig lei meg.
Til forsiden