Jeg tror mange vet om det negative ved psykiatrien også.Jeg mener samtidig psykiatrien hjelper mange mange mennesker til å få det bedre.Man har alltid maktsyke mennesker som misbruker sine stillinger og er arrogante og det er dessverre slik overalt.Jeg syns det er trist å høre at du har opplevd dette nært og hva du forbinder med det som har skjedd vet jeg ikke.Ble det anmeldt til helsetilsynet dette som skjedde.Jeg syns det er trist at du har slik opplevelse men de aller fleste psykologer og psykiatere ønsker å hjelpe pasienter men det fins alltid de som tror de vet alt best og er arrogante.Men de fleste ønsker å hjelpe sine pasienter.

Vi som samfunn burde lytte til og føle empati og sympati med alle og spesielt mye for de som ikke ser ut som og oppfører seg som A4 modellen av et menneske, så hadde vi kanskje lært noe også og unngått å stadig lage nye såkalt "psykisk" syke. Men i stede for gjemmes de altså bort fra samfunnet og medisineres til døde mentalt og fysisk, men disse er kriminalitetsofre og mennesker med mye empati som vi kunne ha lært mye av, og det er grunnleggende urettferdig å "behandle" dem slik psykiatrien og samfunnet gjør, og det er også skadelig for utviklingen av samfunnet og individene i det - vi lærer ikke på denne måten.

Helsetilsynet tar bare saker når det politisaker og da må det være noe som ligner på direkte drap, voldtekt eller ekstrem vold. Vi har kontrollkommisjoner i dette landet som i 99% av sakene stemmer imot pasientens ønsker. Og statsforvalterne er ikke stort bedre, der sitter altså forrige generasjon psykiatere som har utført alle disse handlingene selv og skal dømme over nåtidens psykiatere for feil de altså selv har gjort, systemet det virker ikke.

Jeg syns det er veldig engasjerende å skrive med deg da jeg på en måte forstår og er enig i noe samtidig fullstendig uenig på den andre siden.De fleste med psykiske lidelser gjemmes ikke bort og hvis du har opplevd å ha sett dette burde dere anmeldt.Det er blitt mye strengere med tvang enn det var da pasientombud og helsetilsyn følger mye mer nøye.For eks mår du skriver dette tenker jeg her skal mennesker til utredning for å få hjelp mens du sier at deres lidelse ikke fins.Som samfunn er alle opptat av seg og sitt.Dessverre lever vi idag på denne måten at alle har nok med sitt.Du prater om.Det er ingen som blir laget til psykisk syk man kjenner best sin egen smerte.Det er fakta at uansett hva du skriver selv om det er forståelig utifra din erfaringer alle mennesker kjenner sin egen smerte best.Du kommer ikke med noe positivt frem her.Det er kun det negative ved psykiatri du kommer med.

Har du virkelig tenkt deg frem til alt dette helt på egen hånd, eller leste du det noe sted?

Og noe av det verste synes jeg er når et mennesker har vært igjennom et tøft og slitsomt liv med kriminalitet, stress og alt dette andre triste og fryktelige, så må de allikevel gjennom disse diagnose-, institusjons- og medisinmarerittene for å kunne få noen støtte fra samfunnet gjennom NAV utbetalinger. Systemet virker absurd nok som om Staten på en måte må doble mengden lidelse for å føle noen samvittighet.

Det er tydelig dette hadde med saker hvor de fortsatte med tvang selv om dere var uenige.Da måtte personen vært alvorlig syk da med tanke på at dette skjedde.

Du som snakker så mye om empati og sympati. Har du tenkt over at det også kan finnes andre som har opplevd det samme som deg, men kommet til en annen konklusjon? Hvordan vil du i så fall forklare det?

Skulle virkelig ønske det var noe positivt å melde, men det er det dessverre ikke. Og det er ikke riktig at pasientombud og Helsetilsynet (Statsforvalteren er den man normalt klager til) osv. følger med, de er avhengig av at noen melder i fra og de har verken nok ansatte, erfaringene, kompetansen, evnen eller viljen til å gjøre noe med de systematiske manglende ved psykiatrien og deres mange ansatte. Folk har jo klaget i en årrekke, men ingenting endres, de lytter simpelthen ikke og en del av problemet der er nettopp diagnoser.

Her prater vi altså om kriminelle ting da er det litt annerledes.Enten skal personen i fengsel der hvor personen bør få hjelp der ellers havner de på institusjon siden de var syke når dette skjedde.Har man begått alvorlige kriminelle ting så er man uansett skyldig.Her spørs det hva slags kriminalitet som ble gjort.Noen igjen er i fengsel selv om de trenger psykiatri men jeg kan ha empati for mennesker som var syke og da spørs det hva slags kriminelle ting som ble gjort.Kriminelle skal ikke ha det koselig heller i fengsel.Jeg anser ikke dette som å gjemme bort noe disse menneskene er der for å sone.

Har møtt utallige mange pasienter fra psykiatrien over 20 år, og de har ikke hatt noe annet enn negativt å melde om psykiatriske institusjoner og behandlingene de og andre har mottatt av det offentlige. Og du kan lese selv den kritikken pasientorganisasjonene kommer med offisielt av psykiatriske metoder og medisiner.

Natta.

Du virker lite interessert i å avklare faktagrunnlaget for problematikken du tar opp. Da blir det vanskelig å komme med konstruktive innspill.

For å holde oss til NAV-eksempelet: Det finnes også en tredje tilnærming, der man forholder seg til sine rettigheter og plikter som borger i et liberalt demokrati, helt uavhengig av sosiale normer og personlige preferanser.

Psykiatriske diagnoser finnes. Noe annet ville vært som alle med angst ikke har angst. Hvordan kan de da få den hjelpen de trenger om de eller andre aldri forstår hvorfor en med angst kan fremstå som vanskelig?

Ingen er født vanskelig Diagnoser kan hjelpe oss til å bli frisk, men sånn det er i dag så gjøres det på feil måte. Det er bra vi har diagnoser fordi det gir svar på at de som sliter med noe ikke er vanskelig, men har noe ekstra de bærer på.

All behandlng bør ikke sees på som medisinering. Og en bør med psyk. diagnoser ikke sykelligjøre mer. Er delvis enig med innlegget, men psyk. diagnoser finnes selv om vi ikke ser det fysisk. Det som jeg retter mot er at måten behandling er på, bør være annerledes. Man bør ikke tenke på de med psyk diagnoser som syk, men forsøke mest mulig normal hverdag og fokusere på gjøre friske ting.

Tror du må utdype den siste påstanden din. Hva mener du med utsagnet "mange har ikke råd til å slå seg til ro med et system de eller andre lider i."

Nei, det trenger man ikke. Mange av problemene oppstår nettopp fordi enkeltindivider mener at de må gjøre noe mer enn det som kreves av dem rent juridisk. Det kan da ikke være så vanskelig å henvise til f.eks. legalitetsprinsippet i møte med en saksbehandler?

Hva er det - helt konkret - du mener man må gjøre utover det man er pliktig til? Og man har forsåvidt også rett til å gå sin egen vei, dersom man betaler det selv.

Din siste påstand gidder jeg ikke kommentere, da den faller på sin egen urimelighet.

Vi snakker her om NAV-eksempelet, ikke generelt.

Systemer kan ikke korrumperes, det er det bare mennesker som kan. Systemene gjør det de er designet for, og det er det jeg refererer til med rettigheter og plikter.

Jeg har forøvrig ikke brukt ordet pliktfølelse, og refererer heller ikke til det. Men er enig med deg i at man godt kan vrake den for å gå sin egen vei, som du sier.