Heisann,

Foruten om depresjon og noe angst, så har jeg noen andre mentale plager som jeg føler påvirker livet negativt i større eller mindre grad. Jeg lurer på om noen andre her føler seg hjemme i det jeg skriver, enten en eller flere ting. Jeg er usikker på hvor jeg egentlig vil med dette, men tanken var vel kanskje bare å finne ut om det er enkelt og greit en del av personligheten, eller om det faktisk ligger noe mer bak.

Overdreven prokrastinasjon, og dårlig fokus. Jeg føler jeg utsetter ting alt for mye, ofte så langt det går. Dette merket jeg spesielt godt da jeg fikk kontorjobb. Jeg slet ofte med å gripe fatt i noe som helst. Fokuset var også ofte så dårlig at jeg kunne klikke meg inn og ut av vg.no eller lignende hundrevis av ganger i løpet av en arbeidsdag - bare for å se den samme forsiden om og om igjen. Da jeg gikk over til hjemmekontor ble det spesielt ødeleggendes, og også når jeg forsøkte meg på diverse selvstudier.

Tenker for mye - tankene går over til andre ting. Eksempelvis bøker. Det er mange bøker jeg ønsker å lese, men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg leser en side og to, og så plutselig er hodet over på andre ting. Ofte leser jeg videre, bare for å så våkne til og innse at jeg faktisk ikke har fått med meg noe av det jeg leste de siste sidene - og må bla tilbake og begynne igjen. Føler jeg generelt sett bare tenker for mye. Tenker hele tiden. Det å legge seg om kvelden er nesten som å legge seg ned for å snakke med meg selv.

Det å ikke følge med i nuet (går kanskje litt på det forrige?). I samtaler, gjerne hvor den andre parten har mye og si, skal fortelle eller forklare meg noe, så tenker jeg på helt andre ting. Jeg er ikke fjern, og nikker gjerne med eller si ja osv. Men det han/hun sier forsvinner helt for meg, og jeg hadde ikke hatt kjangs i å gjenta det.

Mister interessen for ting altfor tidlig. Som person føler jeg meg ganske kreativ, og har i løpet av livet kommet opp med mange gode idéer, prosjekter og ting jeg vil gjøre. Dette er jeg da superfokusert på i noen dager, og så dør det helt ut. Selv om jeg vil fortsette med det og gjøre det ferdig, så klarer jeg ikke å ta tak i det igjen. Det blir bare liggende. Det gjelder vel egentlig alt - ikke bare prosjekter og den slags. Veldig interessert, og så plutselig ikke.

Sliter med å huske ting, og lagre ting. Dette er spesielt pinlig for meg. Eksempelvis, jeg har bodd samme sted i årevis nå, og klarer ikke å huske lokale stedsnavn som jeg så absolutt burde kunne. Dersom andre snakker om et sted, så bare later jeg som om henger med. Enda verre, så gjelder det også slektninger og andre som jeg burde huske navnene på. Praktiske ting også - min far er veldig flink med å forklare praktiske ting for meg, for eksempel verktøy eller noe i garasjen, men det går bare inn det ene øret og ut det andre.

Ja. Det var vel det. Jeg trodde jeg hadde flere ting på listen, men dette er vel kanskje de verste. Ble litt mye tekst dette, så takk til den som tok seg bryet med å lese. Men ja, jeg vet ikke. Kjenner noen andre seg igjen i dette? Er dette problemer for andre? Noen gode råd eller tips kanskje? Jeg føler dette, så uskyldig som det virker, har påvirket meg mye i livet, og så lenge jeg kan huske. Så ja, glad uansett hvilke tanker du har å komme med.

Hei. Takk for at du delte dette. Jeg har slitt med utsettelse i alle år, og har prøvd å ta i tu med det nå og da, men så bare "renner det ut i sanda"

Har også vanskelig for å fullføre håndarbeidsprosjekt når jeg begynner på noe, men det som kan hjelpe meg er å begynne på et nytt prosjekt! :) Det høres kanskje litt rart ut, men det hjelper for meg.

Husk at du er enormt verdifull!

Takk for dine tanker. Jeg kan gjerne begynne på nye prosjekter, støtt og stadig, problemet for min del er vel at jeg ikke blir ferdige med noen som helst av de. Men ja, slik er det vel bare. Det siste du skrev var veldig fint - takk!

Oj!

Snakk om å kjenne seg igjen! Var som om jeg skulle beskrevet min egen situasjon.
Som du kanskje skjønner så har ikke jeg funnet løsningen. Det vil si: Tror jeg vet løsningen men utsetter den også. Er som en ond sirkel. Og så er det selvforsterkende. Dessverre.

Tror en må begynne med små skritt. Enkle oppgaver eller gjøremål som bekrefter at en klarer det og kanskje ting som er litt morsomme eller givende på et vis. Når en har gjort det en stund så tar en ett skritt til. Litt flere eller større oppgaver/gjøremål.

Men så var det det med teori og praksis da. Der skjærer det seg lett. Men det er jo noe av problemet. Blir som å legge seg i et badekar med krana på. Karet fylles og en tenker at nå bør jeg stenge krana. Mens en ser på at vannet stiger og kryper over kanten. Nå burde jeg ha stengt krana ja, for nå renner det over. :-))

Jeg har kommet til at jeg må finne noen som kan hjelpe. direkte eller indirekte. Vet f.eks. at jeg bør gå mer turer og ikke bli sittende inne i sofaen og stirre på pc-en. Så da har jeg prøvd å finne noen som er i samme situasjon eller som bare liker å gå tur. Så får jeg se om det kan være en av de tingene som gir mestringsfølelse og litt positivitet. Og så ta det derfra.

Var vel ikke så mye hjelp, men ihvertfall en tilbakemelding.
Lykke til!

(Og om du vil sende melding privat så bare send en venneforespørsel)

Jeg deler opp oppgaver eller prosjekter i små deler som jeg skriver ned som nummererte punkter også kan jeg huke av vært punkt som er gjort, på den måten virker prosjektene mye mer overkommelige med masse små bakketopper istedet for ett gigantisk fjell, også kan man enkelt se progresjonen og føle at der er fremgang. Man kan bryte prosjektet ned i så små deler man måtte ønske, jo mindre deler jo lettere blir det å gjøre litt å litt. Over tid når man jobber slik så kan det hjelpe på prokrastinasjonen og man blir flinkere til å få ting gjort.

Dette fungerer kansje best på private prosjekter uten deadline da.