Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Paranoia VS. tvangstanker

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Paranoia VS. tvangstanker

nov 21 2011 - 22:53
Hei!

Jeg lurte på om det er noen som har erfaringer / strategier for mestring når det kommer til problematikken PARANOIA.

Ofte sliter jeg med å kunne stole på folk. Ikke uten grunn. Og som man sier: "man skal ikke gi tillit uten at de man gir den til fortjener den". Kanskje er jeg et brent barn som skyr ilden, da jeg dessverre har gitt for mye av denne tilliten og opplevd at den har vært uverdig?

Vel, uansett.....
Dette er bare en liten del av problemet.

Den siste tiden (og også før....) har jeg opplevd tanker som er meget mistenkelige. Overnatuerlige eller hva jeg skal kalle dem. Men, uansett meget ødeleggende og slitsomme å håndtere.
Er noen jeg kjenner forsinket til en avtale tenker jeg alltid det verste og tror at det har skjedd noe fryktelig. Det samme gjelder dersom noen jeg er glad ikke er å få tak i eller er borte av en eller annen grunn.

Ofte viser det seg at denne "bekymringen" , som sikkert folk flest vil kalle det, er ubegrunnet og unødvendig. Og ja, jeg er enig. MEN, forskjellen er at det som for andre kan virke som unødvendige bekymringer, oppleves faktisk som plagsomme tanker som graver seg dypere og dypere inn i hodet og nekter å forsvinne. Og de kommer igjen og igjen.

Hva er det jeg kan gjøre for å unngå å være så mistenksom/ over-bekymret / redd for alt og enhver ting?

Er det at jeg er stresset at jeg opplever det slik? (Ofte kan det virke som at det er mindre bekymringsfullt når jeg er avslappet og rolig - så det har sikkert en sammenheng).

Uansett.....Jeg holder på å bli gal.
Og det hadde vært så utrolig deilig om kroppen hadde vært utstyrt med en bryter man kunne slå på og av når slike ting dukket opp til stadighet. Men, den gang ei....
Derfor gjelder det for meg å prøve å finne mestrings-strategier for å komme meg ut av denne onde sirkelen.

Noen som har egne erfaringer? Gode hjelpemidler?

Er så inderlig ekkelt og sårbart å skulle føle på denne redselen og frykten hver gang man egentlig slipper det.
Vil om mulig klare å slappe av selv om kjæresten er borte noen ekstra timer, eller katten min er ute når det er mørkt, eller slutte være paranoid når noen sier noe fordi jeg da tror at de sier noe helt annet.

Jeg vil ikke være denne "onde" personen jeg føler meg som.
Virkelig, virkelig ikke.
Til forsiden