Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Pappa er psykopat

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Pappa er psykopat

des 22 2009 - 20:37
En lege har selv satt diagnosen til pappa; psykopat. Selv nekter han for det. Legen hadde kjent han lenge, og sett hvordan han behandlet mamma. Dette er mange år siden nå. Jeg lurer på hvordan man kan leve med en psykopat? Han er pappaen min, og jeg er veldig avhengig av ham. Han er; VELDIG flink til å snakke for seg (får hvem som helst til å se ut til å ha feil, stå i et dårlig lys), perfeksjonist, mange spesielle meninger, veldig intelligent, får alle til å føle seg avhengig av ham, overbeskyttende, overbevisende, osv. Han skjønner ikke menneskelige følelser, og kan si sårende ting. Dette sårer andre. Han psyker oss ned - men, han er pappaen min, og jeg skal bo hos ham i noen år til. Hvordan kan man lære seg å bli sterk nok til å ikke ta til seg det han sier? Hvordan kan man takle noen som psyker ned - en psykopat? Det er et veldig tungt liv for alle som bor hjemme, ingen livsglede...
Avatar

Re: Pappa er psykopat

jan 25 2010 - 00:41
Vil bare først si, selv om noen kaller faren din psykopat betyr ikke det at han er det. Skal jeg gjette tipper jeg at han er det jeg vil kalle brutal Ærlig. Han sier ting som er sant å sårende enten man vil høre det eller ikke, han virker kaldt å rolig når han sier det.

Er litt halv gammelt inlegg, men merklig at ingen har svart.

Kan jeg spørre om noen få ting?,
Jeg tenkte på da, har han noen gang slått moren din?, eller har de kranglet verbalt for det meste?.
Du sier at han er flink til å snakke for seg, gjør han det ved å være den som skriker høyest og prater fortest?, eller er han mer rolig og kontrolert å da får frem poenget sitt på en inteligent måte.

Uansett så selv om han kan virke brutal, kald osv. Trenger ikke det å bety at han verken psykopat eller ond.

Det foreløpige tipset mitt er uansett på å ta sjansen på å fortell han litt mer om hvordan du føler å ser ting. Folk kan fort bli misforståt, jeg tipper at uansett så er det bare en maske som han bruker pga at han har et tøft liv selv å ikke finner seg i noe tull.

:)
Avatar

Re: Pappa er psykopat

feb 13 2010 - 05:06
Hey, Jeg er ei jente på 17 år. som har samme problemet. men har nå valgt å kutte kontakten med han. fordi han skal alltid slenge noen kommentarer som jeg ikke helt skjønner. men som sårer, han sier mye som sårer å jeg kan ligge i flere uker å bare grine etter jeg har snakket med han. skjønner situasjonen din veldig.

jeg har også prøvd å snakke med folk om dette at pappa er psykopat. men det er ingen som forstår uansett. og den eneste som forsto det var mi mor. har ei bror og ei søster , mi søster flyttet just inn til han, og merket med engang forkjell. hun er mer lukket og griner mye. hun har ingen følelser igjen. hun holder på å bli som han. jeg bor i en leilighet for megselv som jeg nå har bodd i siden jeg var 14 år gammel. og har ikke hatt kontakt med pappa på snart 2 år.

men jeg ville egentlig bare si at hvis du trenger å snakke. så er det bare å si ifra. det kan sikkert hjelpe både meg og deg. det er vanskelig å finne noen som virkelig forstår dette. det er ikke mange som vett åssen en psykopat er, og det forstår jeg. det er ikke så mange av de. og hvis de er det er det vanskelig å finne ut av.


men hvis du vil snakke så kan du jo skrive til meg på msn eller noe. (Kontaktinformasjon bortredigert. se bruksreglene for forumet. - red.)
Avatar

Re: Pappa er psykopat

feb 15 2010 - 05:10
Vil bare legge til litt så dere kankje kan forstå hvorfor jeg ikke nødvendigvis tror Fedrene deres er psykopater.(Ikke vondt ment altså på noen slags måte, tenkte bare jeg skulle dele litt personlig erfaring)

Jeg ble oppdratt med en mor som mange så på som en psykopat, er sånn også i dag det fra noen. Mange har å ennå ser på henne som en skrullet kjerring. Jeg så også på henne selv da jeg var yngre, som djevelen selv i forkledning. Hun oppførte seg så sprøtt, i mine øyner og mange andre. Men i dag, så virker det bare helt logisk. Har vel blitt litt eldre og klokere, med mange åpenbare skrivefeil :). Uansett.

Hun pleide alltid å flippe helt ut på nyttårskvelden, hun torde aldri å gå ut av huset, gikk rundt inni huset og tygde på neglene. Hun var utrolig lett sint, veldig intense og sårbar. Dette var jo så klart helt merklig oppførsel syntes jeg. I dag så tenker jeg bare, helt normalt. Hvorfor?, fordi jeg forstår hvorfor hun oppførte seg sånn. Da hun var yngre hadde hun en litt skyteglad far, han gikk ofte inn og ut huset å skøyt faktisk overalt. Han skøyt med geværet inni huset ved flere tilfeller. Til å med nesten drepte sine egne døtre og sønn. Han var en fyllik også, var mye krangling og slossing osv. Uansett, grunnen hun i dag har alltid hvert fryktlig redd nyttårskvelden er pga alle smellene de nyttårsrakettene gjør. De minner henne alltid psykisk om hennes egen barndom da faren gikk rundt inni huset å skøyt vilt. Hun gjorde og sa mye rart pga av akkurat det, hennes egen traumatiske fortid.

Hun pleide og ennå gjør i dag, alltid lovet folk veldig mye. Hun bryter alltid løftene sine, og holder aldri ord. Så når jeg var yngre så jeg alltid på henne som en løgner som aldri holdt ord. , Men så er det i dag igjen, da forstår jeg bare. Hun er en sånn person som har lyst på å ta seg av alle andre, hvis hun ikke gjør det føler hun at hun ikke strekker til, at hun er mislykket hvis hun ikke gjør alle til lags. Hun får veldig mye skyldfølelse hvis hun ikke strekker til. Så når folk f.e spør, kommer du innom igjen snart?. Så kan ho svare f.e "ja jeg kommer innom på torsdag". Selv i det øyeblikket så både mener hun det og ikke. Hun vil forsørge andre, men det er ingen der til å forsørge henne selv untatt ho selv. Da blir lett valget å hjelpe seg selv pga det alltid skal gå i alle andres problemer og verdener, så innerst inne så vet hun best selv. Hun vet at hun ikke burde prøve å ta seg av hele verden, men ta mer vare på seg selv. Derfor bryter hun løftene, men her er poenget. Hun vet det ikke selv!.

Hvis dere begge virklig tror deres fedre er psykopatiske, må dere huske på at psykopatisk oppførsel betyr at de har hatt et psykisk trauma i fortiden. Desverre går da ofte det da utover dere, så dere blir nye ofre, men prøv å forstå at fedrene deres ikke vet dette selv.

Hvem er det egentlig synd på?, både dere og foreldrene deres er ofre. Det er egentlig synd på dere alle. Dere kan kankje klare å gjøre det jeg ikke klarte. Da jeg var yngre, så hatet jeg bare moren min. Jeg så på henne som et monster og hadde 0 sympati for henne. Men jeg forstod ikke hennes verden, hun forstod ikke min. Hun forstod heller ikke sin egen verden. I dag er ofte barn/tenåringer klokere en de voksne, fordi de vokser opp i en tøff hverdag som de fleste ikke kan forstå. Så jeg antar jeg spørr dere begge, klarer dere å sette følelsene, hatet om dere har det, Til siden å prøve å se hva fedrene deres egentlig er?. Dette er mye krevd, det skal jeg bare inrømme. ,Men det triste er så tror jeg folk krever alt for mye av dere hele tiden uansett.

Det er 3 forskjellige kjennetegn måter jeg vet om med folk som har lidd mye psykisk.

1. De blir kalde som is, prater så å si aldri om hvordan de har det. Er alltid kaldt og kalkulert. De kan fortsatt spøke og le nå å da. ,Men beholder så å si alltid masken.
2. Overbruk av humor, er det noe følelse messig i nærheten spøker de det ofte bort. Ungår drama, ungår ting som er trist. Snakker så lite som mulig om det.
3. Hysterisk og lett antennelig. Folk som ikke klarer og kontrolere følelsene de holder på, de bobler seg konstant opp og de oppfører seg merklig, blir sint ut av intet. Gråter ut av intet. (sånn som med moren min).

Må ting bli bedre for dere begge, det er det ingen tvil på at dere fortjener.

Peace :)
Avatar

Re: Pappa er psykopat

mars 3 2010 - 08:23
Hei.

Nå håper jeg at alt går bra med deg???
Nå har jeg aldri opplevd hvordan din far er, så det blir vanskelig for meg å si noe om han, men jeg har en mor som er psykisk dårlig og har latt dette gå utover oss som barn.
Vi lever i en verden der forventingene til oss er ganske store, og innretter oss deretter. Jeg ble ett produkt av hva andre forventet av meg, hva jeg skulle si og ikke si, hvordan jeg skulle kle meg, sminke meg osv. Hvor ble det av mine meninger da???? Jo, de forsvant. Eller jeg turte aldri å si noe eller gjøre noe.

Din far sier tydeligvis ting som du ikke forstår hvorfor?!? Gjør handlinger mot deg som ikke gir mening?!?

Det jeg vil frem til, det er at vi, VI, som sitter å tar imot denne dritten, ja jeg kaller det dritt, VI har som mennesker, som ett enkelt individ, rett til å spørre hvorfor???? Hvorfor sier du og gjør slikt som sårer MEG????
Ja, faren din har kanskje opplevd sitt han også. Det har ihvertfall mora mi. Men det er jaggu ikke en unnskylding for at de kan behandle oss på denne måten.Da blir jo det de har opplevd vårt problem. Det er en forferdelig stor byrde å ta på oss.

De får ordnet opp i sin egen shit, for det må jo vi. De sitter ikke å unnskylder oss for noe som helst, uansett oppførsel. Da er det bare skriking og skråling om hvor dumme vi er.
Vi skal jo ikke være en boxebag for foreldra våres, fordi de har opplevd sitt!!!!!

Men du, se alltid etter konsekvensene med å si ifra....man vil jo selvfølgelig ikke risikere både helse og liv, når man vil stå på sitt.
Men faren din har ingen rett til å behandle deg slik, samme hva han har opplevd, det får han ordne opp i selv. Vi kan ha forståelse, sympati og empati for dem, sier jo ikke at vi skal bli kalde og jævlige. Men blir vi såret, blir de såret, familie eller ikke.....så har vi rett til å spørre HVORFOR???

Håper ikke jeg har såret noen eller tråkket på noen tær ved å skrive dette, men jeg er så lei av at vi som "ofre" skal ta imot hva som helst, samme hva.
Avatar

Re: Pappa er psykopat

mars 6 2010 - 12:41
Hei kjære deg !!!
-Hvordan kan mamma leve med en psykopat?
spør du....

Jeg har levd med en mann med sterke psykopatiske trekk, og sjøl om jeg ønska meg ut av forholdet klarte jeg det ikke. Han hadde en enorm makt over meg, spesielt psykisk. Han la all skyld på alt som var galt på meg, jeg var til slutt redd for å tenke ting jeg visste han kunne bli sint for- var sikker på at han kunne se inn i hodet mitt. Han kontrollerte alt- kom hjem fra jobben i lunsjpausen- sjekka postkassa og fik meg til å hente posten, deretter ble jeg "forhørt" om hva som var dagens post. Dette for å sjekke om jeg løy for ham.

Han truet med mange ting- skulle drepe alle jeg var glad i så jeg ikke hadde noen- skulle ta med seg barnet vårt og reise sin vei. Han likte å ødelegge ting han visste jeg var glad i. Han hadde meg i et fryktelig grep. Jeg var ung og redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre.Han mishandlet meg mest psykisk, men forgrep seg på meg også. Hvis jeg ikke ville ha sex med ham, tvang han seg til det- ofte 4-5 ganger i løpet av en dag.
Jeg var redd- turde ikke si det til noen, men fikk hjelp til slutt og kom meg ut av det ved hjelp av en veldig god venninne. Han nekta meg kontakt med gamle venner, men jeg hadde en god venninne som jeg hadde klart å beholde.

Kansje mamman din er så redd at hun ikke skal klare seg utan ham. Det vil gjerne folk m/psykopatiske trekk få deg til å tro. At alt er din feil, du er verd null og niks og kan ingenting. Det er ikke lett å stå på egne ben etter noe sånt. Og psykopater innrømmer ALDRI at noe som helst er deres feil.

Dette skjedde meg for over 25 år siden. Jeg har et nytt liv idag, jeg klarte med min venninnes hjelp og støtte å komme tilbake til livet igjen. Det tok nesten 15 år før jeg stolte på en mann igjen, nå har jeg det bra. Det er mulig å komme ut av et sånt liv, men det er tøft for man tror at man ikke kan klare seg selv uten ham.

klem fra meg.
Lykke til!
Avatar

Re: Pappa er psykopat

feb 3 2011 - 12:57
HEI...
jeg har vokst opp med en voldelig far som etter hva jeg har lest er en psykopat. MEN han går jo aldri til en lege som kan gi han den diagnosen. Han er jo så flink til å snakke for seg at han lurer alle trill rundt som han prater med.
Men for meg har det aldri spillt noen rolle hvilken og om han kan ha en diagnose. Han oppførte seg slik uansett! Ikke ville han ha hatt hjelp heller. Mamma flyttet fra han etter at han hadde hatt en elskerinne i flere år og tok oss barna med seg. Etter det kunne jeg endelig kutte ned på kontakten med han, da han bodde i tyskland og vi i norge. Broren min følte fortsatt lojalitet for han så han holdt kontakten, men han ble heller aldri slått og han ble skånet for det verste faren min gjorde.
Kontakten slutttet etter at han mente at jeg ikke var dattera hans lenger, det var greit for meg. men han slapp ikke taket på familien min uansett.. det ble bråk hver gang han kom og skulle hente broren min og det ente med rettsak, der han ville ha min lillebror... denne vant han på tross av alt...jeg fikk ikke uttalt meg som vitne, de ville skåne meg... dagen etter at broren min ble 18 fortalte han at han hadde lyst til å flytte tilbake til norge for der ble han lovet lærlingplass og jobb, noe som er vanskelig å få i tyskland. Man skulle tro at en lærerfar ble glad for det,men han reagerte med å ta fra han mobil, penger og bankkort og kaste han på dør! mannen min og jeg måtte hive oss rundt og kjøre til tyskland og hente han...
faren min var alltid stygg både i munnen og fyskisk... jeg måtte alltid være TRINNETS beste for å unngå bank! ikke bry dere om diagnoser.. vær sterke og hør på hjertene ders! Vær modige og ikke fall for dem evne til å tulle folk rundt lillefingren...jeg har ikke hatkontakt med faren min på mange år, men broren min og andre familiemedlemmer har prøvd og det har endt stygt vær eneste gang!stol på dere selv!!!!
sikkert mange som kan bli støtav det her og det er nok ikke alle som er like ille som min far.. men for meg finnes det ingen unskyldning for å bli behandlet slik av sine egne foreldre... selv om man kanskje skjønner det i voksen alder... jeg har fortsatt "senskader" av det jeg var utsatt for, og må jobbe med det hver dag.. det kunne vært unngått og skulle vært unngått!!!
Til forsiden