Frikar. Du høres ut som en lovmann. Ute etter å arrestere mer enn å respektere. Kanskje den viktigste grunnen til å komme hit er å bli møtt på en god måte. Løsningsorientert som du er, så er andres løsninger stort sett skivebom. Det er min erfaring

For min del er det null stress å forholde seg til det som er sagt sist. Så kan en også forholde seg til at noen sletter, eller skifter mening. Observere og få inntrykk av mennesker

Vi har ulike definisjoner av hva begrepet respekt innebærer i praksis, så vi kommer ikke til å bli enige her.

Fra et objektivt perspektiv har det ingen relevans om man bruker "egne" eller "andres" løsninger på et praktisk problem, så lenge problemet blir løst.

Eksempelet med gamle foreldre eller familiemedlemmer med dårlig råd handler om praktiske problemer, ikke om følelser. Som nevnt tidligere trengs det kanskje noen refleksjoner rundt egne verdier, og om disse verdiene er til gagn for en selv eller ikke.

Jeg kan jo utdype litt hvilken tilnærming jeg har og hvorfor den fungerer.

I familien jeg vokste opp var det fokus på fakta, vitenskap og kritisk tenkning - uten at det sto i motsetning til å anerkjenne hverandres følelser. Men fra vi var små lærte vi at fakta og følelser er to forskjellige ting, som følger hver sin logikk. Fakta er objektive, følelser er subjektive, og derfor er det viktig å vite hva som er hva når et problem skal løses.

Det er fakta at vi lever i et samfunnssystem som bygger på spesifikke premisser - bl.a. at hvert enkelt individ både har rettigheter og plikter. Så har vi lovverk (formelle normer) som bl.a. skal sikre individet mot overgrep fra staten og/eller andre individer. Dette utgjør til sammen et verdisystem som er basert på filosofien egoisme, altså egennytte. Forståelsen av konseptet fellesskap i egoistisk filosofi kan forklares som at "det som er bra for individet er bra for fellesskapet", med det menes at man først må dekke sine egne behov før man kan hjelpe andre, ikke omvendt.

Så er det også lov for individer (eller grupper av individer, f.eks. en familie) å velge et annet verdisystem, f.eks. altruisme, seg imellom (uformelle normer). Men da må de ta inn over seg at deres verdisystem bare er gyldig i sin egen gruppe, og at man i samhandling med andre individer utenfor sin egen gruppe ikke kan ta noe annet enn samfunnets offisielle verdisystem for gitt. Men dersom en familie ikke er bevisste på dette, kan det medføre at barna i praksis ikke har noe grunnlag for å foreta et informert valg av eget verdisystem når de blir myndige. Motviljen mot å forholde seg til samfunnets offisielle verdisystem (i samhanding med andre) kan være ideologisk begrunnet i den enkelte families verdisystem, men dersom barna tar denne motviljen med seg inn i voksenlivet kan man bli stående i spagat mellom to verdisystemer. Så kommer man (forhåpentligvis) til et punkt der man blir oppmerksom på dette, men dersom man da velger å tviholde på et altruistisk verdisyn i et samfunn som offisielt er bygget på egoisme, blir kognitiv dissonans en logisk konsekvens. Kognitiv dissonans er en følelse, og kan selvfølgelig også oppstå hos dem som følger egoismen, men da av helt andre faktiske årsaker - selv om det _oppleves_ likt. Derfor er det så viktig å skille følelser og fakta.

Årsakene til psykiske vanskeligheter kan dermed kokes ned til kunnskapsmangel eller vrangvilje (evt. en kombinasjon). Kunnskapsmangel kan man heldigvis enkelt gjøre noe med. Vrangviljen har ofte ideologiske årsaker.

Kom meg gjennom heimturen uten varige men tenk!
Heilt heilt utruleg!
Som eg har skreve er dette litt takka vere at eg møtte nokon gjennom sidetmedord, og det er og fordi eg var aktiv og at det skjedde mykje under opphaldet.

Veit ikkje heilt korleis eg skal kommentere det du skriv om Frikar. Eg har lese alt du har skreve, men deler ikkje din opplevelse av korleis ting heng sammen. Sorry.

Da fortolker jeg det som at du har valgt et verdisystem der alt er subjektive opplevelser, og fakta ikke eksisterer. Stemmer det?

"Årsakene til psykiske vanskeligheter kan dermed kokes ned til kunnskapsmangel eller vrangvilje"

Dette er altså utgangspunktet for "hjelpe" folk med psykiske problemer. Fin konklusjon for å sikre seg. At når sine råd er ubrukelige så er det den rådsøkendes vrangvilje

Så bra at du fant en venn her inne likevel.
Tenker det går stille i dørene , noe som er bra.

Flott å høre at du klarte å gjennomføre turen til hjemstedet ditt og.
Håper du får en fine helg.:-)

Frikar. Valgt et verdisystem der alt er subjektive opplevelser og fakta ikke eksisterer?
Nei på ingen måte! ;)

Superdame22. Takk for det! God helg.

Frikar.
Eg hadde tenkt å ta opp ting med vedkommande, men det er ikkje alltid det er tid og sted for det. Denne gangen ville det å ta opp ting ha ødelagt for andre ting. Og ja.. det er viktig for meg med forholdet til andre og, så slikt må ein vurdere. Nokon gangar kan ein konfrontere ting og andre gangar ikkje. Det kan vere ein kunst i forhold til korleis ein konfronterer ting.
Skal ein ta ein kamp, må ein velge den med omhu. Det er derfor det er noko som heiter; Velg dine kamper. Tek ein opp alt ein synest er irriterande, så står ein nok der veldig fort heilt aleine. Det er rett og slett ikkje smart å ta opp alt muleg om ein skal ha ein god relasjon i tillegg.
Synest det virkar som om du tenker at konfrontasjon er svaret på alt.. Filming og dokumentasjon osv. Beklager, men eg er litt redd for at folk kan ta slikt litt lite alvorleg Frikar..
Veit ikkje heilt kva du prøver på her inne på sidetmedord.
Skriv du fordi du oppriktig bryr deg om andre?
Er det fordi du meinar at di løysing er den beste for alle?
Er det det siste så må eg innrømme at eg er uenig. Det er ikkje ei løsning for alle. Eg har ei løsning og andre kan ha andre løsningar. Dette er uansett ikkje berre eit forum for løsningar, men for utvikling.

Skulle og ønske du satte deg litt inn i situasjonane til andre. Når folk har det veldig vanskeleg her inne så treng dei litt forståelse og gehør for det tenker eg, for den situasjonen dei står i. Altså.. korleis hadde det vore å vere akkurat den personen i den situasjonen den står i no. Klarer ein å sette seg inn i det så skjønnar eg ikkje at du ikkje virkar til å reagere på det folk slit med. Eller.. synest du virkelig slikt er så enkelt?

Når dette er sagt.. Eg har ingen problemer med det du har skreve meg, men eg tenker at ein del andre som åpnar seg for første gang kan ha det. Folk som slit med livskriser og tanken på å ta sjølmord f.eks.
Beklager Frikar, men der treng folk forståelse. Om du ikkje klarer å ha den forståelsa på eit mentalt plan så synest eg det beste hadde vore om du var meir forsiktig eller fann eit anna forum å skrive på. Her treng folk meir enn eit råd.
Å spørre om noko treng råd eller trøst synest eg er eit temmeleg frekt spørsmål.

Så om ein ser nokon som ser ut til å tenke på å kaste seg ned i togskinnene, så er ikkje spørsmålet om dei treng råd eller trøst..
Skjønnar du kva eg meinar?

No er det fare for at dette blir ein lang diskusjon. Skulle berre ønske du forstod kva eg meinte..

Jeg prøver å forstå hva du mener, men forstår du hva jeg mener?

Du skriver f.eks. "Tek ein opp alt ein synest er irriterande, så står ein nok der veldig fort heilt aleine." Men det er ikke det samme som å ta opp reélle problemer.

Eg er enig i at det iblandt kan lønne seg å ta opp reelle problemer, om det lar seg gjere.

Ja, men ser du forskjellen på de to konseptene og at det ene handler om subjektive opplevelser og det andre om objektive fakta?

Eg synest å sjå at det dei fleste her på sidene treng er ikkje nødvendigvis rett på sak og eit svar i form av korleis ta opp problemet sitt. Det er det eg meinar.

I så fall er mine antakelser om andres behov akkurat like gyldige (eller like ugyldige) som dine.

Jeg gjør mine antakelser ut fra det folk faktisk skriver - ikke på grunnlag av vilkårlige sosiale normer.

Det er merkelig hvor mye noen bommer når de er så opptatt av den objektive sannheten. Samtidig har noen en litt aggressiv og moraliserende fremgangsmåte

Blant annet er det et faktum at alle mennesker lever i sin egen subjektive verden. Det er tydelig at det ofte ikke forstås hvordan mennesker er skrudd sammen. At de rent objektivt er skrudd sammen subjektivt. Og er helsemessig/ genetisk forskjellige, med tilsvarende spilleregler

Fokus på fakta er å respektere. Brutal sannhet kan være bedre enn trøst. Litt avhengig at det en sier faktisk er sannheten. Selverklært objektivitet må følges opp med å være lydhør. Om det er ønskelig å begynne å fortjene det adjektivet, "objektiv"

Kjære Frikar. Eg er ikkje ute etter å krangle om ein skal sjå det frå den eine sida eller den andre. Eg gjer og mine antakelsar utifrå det folk faktisk skriv, og det handlar absolutt ikkje om vilkårlige sosiale normer.

Viss nokon meinar at eg er moraliserande, så dei om det. Det kan godt muleg dei og har misforstått poenget mitt, for eg er veldig lite moraliserande spør du meg. Har eg derimot skreve noko som er moraliserande, så er det i såfall veldig lite av det eg har skreve på sidetmedord.

Det var ikke deg jeg hadde i tankene med moralisering, Sindre. Nå har vi sikkert alle en bit av det i oss. Det er mest den koblinga mellom selverklært objektivitet og manglende lydhørhet og moralisering

Den er grei :)

Begrepet "objektiv sannhet" er en selvmotsigelse, så det er kanskje ikke så rart at folk bommer...