Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

På nippet til Selvmord!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

På nippet til Selvmord!

mars 14 2012 - 12:54
Den siste tiden har jeg gådd til psykolog, startet der med søvnproblemer og depresjoner som kom etter en voldtekt i fjord. Voldtekten har ført til spiseforstyrrelser og seriøse agresjonsproblemer, hvor jeg kan bli sint uten grunn.. Jeg føler selv at jeg jobber meg gjennom denne tiden så godt som jeg kan, men her i helgen endte jeg i en skikkelig slosskamp, av den typen at hadde det blidt annmeldt hadde jeg vært siktet med grov vold. Samme gjelder den personen jeg sloss med. Heldigvis er vi såpass gode venner at vi valgte å legge dette bak oss å fortsette å være venner.

Etter hendelsen i helga har jeg prøvd å snakke med di jeg kan snakke med, noe som betyr at foreldrene mine vil jeg holde unna, men er ikke så lett når di står midt oppi dette. Det var nemlig søstra mi jeg sloss med, og søstra mi bor hjemme hos Foreldrene mine, jeg bor i ei leilighet som foreldrene mine har.. Så nå føler jeg at om jeg ikke snakker med dem kan di komme med et kompromiss å si at enten snakker jeg eller så havner jeg på gata

Det er ikke første gang uhellet har vært ute, men er første gang det er så ille. Så langt har jeg flere ganger havnet på sykehuset for forsøkte selvmord, jeg havnet på glattsella for forstyrrelse av ro og orden, og ha lagt ei politidame i bakken. Jeg har slådd til 2 av vennene mine i sinne fordi di ikke ville la meg være i fre... Ja, lista fortsetter bare. Det er jo derfor jeg går til psykolog!

Noen av di tingene jeg har fådd høre fra mamma etter helgas hendelse er
- Prøvde du å ta livet av søstra di?
- Dette er grov misshandling på sitt verste
- Å si at du sku ønske det ikke hadde skjedd, eller at det gikk for langt er unødvendig, det er bare overfladisk
- Du sitter bare og koker det ned til det handler om kun deg, tror du ikke det er flere involvert, at jeg også trenger å snakke om dette? Du er virkelig egoistisk

Og lista fortsetter bare. Jeg mener at hennes oppgave nå skal være å være en foreldre, så kan hun heller la psykologer og andre profesjonelle folk ta seg av snakkingen. Men så sier hun da at om jeg snakker med psykolog så får jo psykologen kun høre min side av saken, og ingen andres side av diverse ting som har skjedd den siste tiden..

Føler ikke jeg kan snakke med henne uten å få kjeft.
Er snart 22 år, og føler alikevell at foreldrene mine prøver å kontrolere livet mit, etter flere samtaler hvor jeg bokstavlig talt får høre at jeg er egoistisk og overfladisk, m.m så tenker jeg at jeg bare er i veien for foreldrene mine. Hvorfor skal di gidde å bry seg så hardt når di egentlig ikke bryr seg siden di nekter å høre på min side av saken, å om di nå mot formodning skulle hørt på min side av saken så er det feil, jeg må uansett være eni i hva di sier..

Jeg tenker rett og slett å spare foreldrene mine, vennene mine og typen min for flere hendelser. Så den eneste tanken som har surret i hodet mitt di siste par dagene er selvmord... Jeg vet ike hva jeg skal gjøre lenger.
Beklager mye rot i innlegget, men måtte få det ut
Avatar

Re: På nippet til Selvmord!

mars 14 2012 - 14:26
Ikke lett dette, men om det ikke skjer mye mere vil mye av dette bli fort glemt.Det hadde vært forferdelig for alle etterlatte om du tok livet av deg.Om du skal gjøre noe sånt må du ihvertfall få ordna opp med de du kjenner først.Jeg ser bort fra all bakgrunn og hvorfor du er voldelig og tenker at du må få orden på raseriet ditt.Å heve stemma betyr ikke at en person er hissig.Å få kjeft er ikke det samme som å gå til motangrep med vold.Får du orden på raseriet vil mye gå bedre for deg.Jeg skjønner at å ta livet sitt ville vært godt, men du må ikke gi opp så tidlig.Holdt på å gjøre det selv, og når jeg tenker tilbake på det nå så synes jeg det er skremmende.Hadde gått glipp av så mye lykke,sorg og alle følelser som gjør livet til den du er.
Avatar

Re: På nippet til Selvmord!

mars 14 2012 - 14:42
Det virker som at det går hen i å prøve å finne eksterne kilder til interne problemer. Det handler i stor grad om å ta ansvar for den en er og gjøre det som er riktig å gjøre. Når det henfaller til voldelige episoder så går man bort fra å gjøre det som er rett for å beskytte seg selv.

Det er ganske mange som driver med slike ting og det er synd, for det er ikke noe galt egentlig. Det er et perspektiv som blir forskjøvet og en vane som setter seg fast. En reagerer da instinktivt på alt som kan true trossystemer en har bygget seg opp og det kan få ganske alvorlige konsekvenser.

Den eneste man skader er seg selv dersom en er for utagerende. Det krever en del vekst for å komme seg til et sted hvor en kan se dette.


Å skulle gi opp fordi en ikke får alle ting til 100% ville jo ikke føre noe godt med seg. Det er da å føre dårlige vaner fra ekstern til intern kamp. Problemet er ikke at du skal bekjempe noen. Det er andre ting som ligger bak som må forløses.

Skal ikke påstå at jeg kjenner til voldtekter ved førstehåndserfaringer, men jeg kjenner godt til en del som dukker opp i bakkant. Det er et overtramp det kan bli vanskelig å bli ferdig med. Om jeg ikke tar helt feil så vil jeg påstå at du har vært i klammeri tidligere også og at det heller bare har eskalert fordi du ikke har blitt sett og hørt tidligere. Det er på et vis en situasjon som har kommet seg helt ut av kontroll og har nå tippet over kanten. Dette vil fortsette helt til du tar ansvar for deg selv, dine tanker og dine handlinger og slutter å peke på eksterne kilder til raseriet som kommer innenfra.
Akkurat hvordan det må gjøres vet du sikkert best selv.

Raseri kjenner jeg godt til for jeg flyttet vekk fra mitt hjemsted for å ikke ende opp i kriminalomsorgen. Ved å skifte miljø så fikk jeg nye impulser og på sikt har jeg lært meg å endre det indre. Jeg vil ikke anbefale å rømme fra noe for alt ligger på innsiden så dit en drar følger det hele med.
En kanal hvor en kan få utløp og bli hørt hjelper en god del. Det skal sies at det kreves en god del fra motparten i slike sammenhenger. Omdu er tålmodig og konsekvent så kan du få til mye på egenhånd. Livet er utrolig mye mer verdt når en innser at det ikke lenger er nødvendig å ha øksa på ryggen og piggene ute hele tiden.
Til forsiden