Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

PTSD - Redningsfolk?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

PTSD - Redningsfolk?

jan 7 2020 - 02:48
Visste ikke helt under hvilken gren på forumet jeg skulle legge dette. Så da ble det under generelt.

Håper på å treffe noen redningsfolk, brann, ambulanse, soldater eller andre som lever med, eller har hatt PTSD. Fordi jeg lever og ånder for yrket mitt og vil så gjerne tilbake. Men akkurat nå henger PTSDen så over meg, at jeg knapt gidder å stå opp om morgnen. Jeg ønsker tips og råd, og å vite om det noen gang kommer til å gå over.

Av hensyn til taushetsplikt, og redsel for å bli gjenkjent, så kan jeg ikke gå i detaljer. Så jeg generaliserer det så mye jeg kan.

Som "redningsmann" har jeg opplevd ganske mange bisarre, vonde, triste og kaotiske hendelser. Alt fra å hente ut personer som har tatt selvmord, drukningsdød hos barn, førstehjelp på hardt skadde, Utøya og mange andre ting. Men det som trolig har trigget PTSD hos meg er en hendelse for to år siden.

Kort fortalt var det en svært dramatisk situasjon med mange rammede, på en veldig tradisjonsrik helligdag og høytid. Vi var underbemannet og tok flere sjanser ut over hva vår HMS tillater. Det stod om liv, så da ble det tatt en del ekstra risiko. Jeg tok en avgjørelse om å på et tidspunkt snu og vende tilbake til trygghet. Alle de rammede, unntatt en, berget livet. Den omkomne ble funnet der jeg ga meg, tre dager senere. Og dette har fulgt meg i to år nå.

Jeg har sånn skyldfølelse for at jeg ga meg. Skyldfølelse ovenfor familien. Usikkerhet rundt om jeg tok den rette avgjørelsen ved å snu. Var det så farlig som antatt, eller kunne jeg ha fortsatt litt til? Familien ventet, satt i håp i tre dager. Før det ble bekreftet at deres familiemedlem var død. Dette må ha vært svært tøft for dem. Og det har gått veldig innpå meg. Så mange mistet så mye den dagen. Noen mistet en de var glade i.

Alt er bare så tragisk og trist. Og dette gav meg PTSD. Og med det fulgte tilbaketrekking, ensomhet, panikkangstanfall, sykdom, søvnløshet, økt alkoholforbruk og endret adferd. Og med endret adferd, ble jeg vanskeligere og vanskeligere å forholde meg til.

Jeg har trukket meg tilbake og skviset ut de som står meg nærmest. Samt at jeg har lidd gjennom annen alvorlig, fysisk sykdom i denne perioden. Alt dette har gjort meg deprimert. Og kombinasjonen med depresjon og skyldfølelse, minner og flashbacks fra hendelser gjør livet til tider svært vanskelig. Og jeg legger ikke skjul på at smerten, søvnløsheten, tristheten og skyldfølelsen noen ganger får meg til å vurdere å avslutte livet.

Jeg føler meg over hodet ikke suicidal. Men tanken slår meg i trynet når jeg er lengst nede. Og det er noe jeg sterkt misliker!
Jeg besøkte for første gang gravstedet til den omkomne for å legge ned blomster. Hvilket resulterte i et nytt panikkangstanfall og håpløshet.

Jeg håper det finnes noen der ute i blålysetatene som har erfaringer å komme med. For dette er svært vanskelig å stå i alene.
Avatar

Re: PTSD - Redningsfolk?

jan 7 2020 - 04:24
Jeg er dessverre ikke den du søker, men jeg vil bare si meg mektig imponert over din heltemodige innsats. Utifra det du forteller, så kan jeg ikke se det på noen annen måte enn at du ikke kunne gjort noe annerledes. Det er lett for meg å si som står på utsiden og ikke deler din erfaring, men samtidig er det en objektiv sannhet at vi ikke alltid kan hjelpe alle, samme hvor mye vi ønsker det.

Det er synd at du ikke kan se hvor langt du allerede har strukket deg for å hjelpe så mange allerede, og føle at det er nok, for det er virkelig det. Du gjorde ditt beste under omstendighetene, og det må være godt nok. Du nevner også at dere var underbemannet, så da handler det strengt tatt om flere faktorer enn din innsats alene, tenker jeg. Det har uansett aldri noen hensikt å legge skyld på seg selv som enkeltperson når intensjonen er å redde liv. Vi er tross alt bare mennesker som ikke kan forutse alt her i verden, så vi må godta at noen ting er utenfor vår kontroll.

Jeg håper du finner noe(n) som kan hjelpe deg ut av det destruktive mønsteret du føler deg fanget i nå. Det fortjener du!
Avatar

Re: PTSD - Redningsfolk?

jan 7 2020 - 15:07
Hei og takk for tilbakemelding, Gummihjerte.

Jeg er helt klar over alt du sier. Dessverre klarer man ikke å hjelpe alle, selv om man ønsker det aldri så mye.
Jeg vet at jeg gjorde mitt beste, med omstendighetene som var. At jeg ikke burde legge skylden over på meg selv.

Og det har jeg klart å forholde meg til tidligere. Også med veldig god hjelp gjennom debrifing og kollegastøtte. Men det er ett eller annet med denne hendelsen jeg ikke klarer å gi slipp på. Og jeg vet ikke hva. I det daglige når man fungerer som normalt, så er det så lett å tenke slik som nevnt over. Men så kommer de tunge stundene, kveldene og nettene hvor man blir liggende våken å tenke alt for mye og klandrer seg selv. Eller plutselig som lyn fra klar himmel, da man blir minnet på det gjennom den minste lille ting. En lyd, en lukt, en stemme, hva som helst egentlig.
Jeg får hjelp. God og profesjonell hjelp. Men dette har tynget meg så lenge. Og hjelpen jeg får er jo med på å trigge gamle ting man har strevet hardt for å komme over.

Det er vel slik det er med psykisk sykdom. Man klarer ikke å komme ut av den vonde karusellen. Ikke på egenhånd iallfall.
Avatar

Re: PTSD - Redningsfolk?

jan 7 2020 - 16:17
Du sier noe der. Jeg har min egen kamp med psykiske problemer som henger sammen med underliggende sykdom, og vet hvor vanskelig det kan være å forbigå ulike triggere og generelt holde seg samlet, samme hvor rasjonelt man kan se på egen situasjon.

Håper uansett du finner det du søker her inne!
Avatar

Hei Norshuttle.

jan 8 2020 - 02:49
Jeg har bakgrunn fra helse og har PTSD. Legg meg gjerne til som venn og så tar vi det derfra.
Avatar

@Norshuttle

jan 8 2020 - 03:34
Venneforespørsel er akseptert og jeg sendte deg en PM. Skriver dette ettersom systemet visstnok kan være litt tregt iblant, med PM osv på disse sidene.
Til forsiden