Jeg velger å skrive om dette her for å se om andre kan relatere, og eventuelt har noen råd. Jeg lever generelt et ganske innholdsfattig liv, gjør standarde hverdagsting/"the bare minimum" med jobb, spise, sove, eventuelt trene iblant og noen ganger møte venner. Jeg er ganske impulsiv og kan stadig få en brennende interesse for å gjøre noe utenom den faste rutinen, selv om interessen ofte dør igjen før jeg faktisk får somlet meg til å gjøre det. Så til problemet. De gangene jeg gjør ting utenom det vanlige og det er noe jeg liker og som jeg meg masse glede, blir jeg nærmest overveldet av de positive følelsene, til det punktet at jeg blir trist, i tillegg til at jeg blir så knusende nedstemt når gleden/årsaken til gleden er over. Jeg tenker selv at årsaken til dette sikkert bare er at hjernen min får masse dopamin når jeg gjør den gledelige tingen, og så mangel på dopamin/"dopamin-abstinenser" når moroa tar slutt, men denne berg og dalbanen av følelser gjør at jeg ofte trekkes mot et mer begivenhetsløst liv, fordi flate dager hvor det ikke skjer noe er lettere å takle enn positive følelser etterfulgt av negative/disse svingende følelsene som følger med et mer begivenhetsrikt liv. Er det sånn for alle at alle gode opplevelser er etterfulgt av en tomhet/tristhet over at det er over, eller klarer folk flest å bare sette pris på det som har vært, gå tilbake til rutine-hverdagen og se frem til neste begivenhet med samme sinn og og humør?

Tror det er veldig individuelt.

Har du prøvd lengre perioder der du med vilje utsetter deg for følelsesmessige triggere, bare for å se om det gjør noen forskjell?

Ikke foreløpig, men er så vidt igang med et sånt forsøk nå. Med litt flaks kanskje humøret stabiliserer seg litt når jeg blir mer vant til hyppige positive opplevelser

Jeg tror du må ha jevnlige besøk på tusenfryd med jevnlige pauser på flat bakke. Ellers blir livet enten for turbulent eller for flatt. På de flate bakkene må du la deg få tid til å prosessere alle inntrykkene og tenke ærlig over hva som gir deg størst nedturer og oppturer.

Huberman, nevrobiolog snakker en del om slike temaer i sine youtube videoer. På en av videoene så snakker han nettopp om det fenomenet du nevner, at etter en opptur- med frigjøring av dopamin, så kommer en liten nedtur. Du kan jo lytte litt til han hvis du er interessert. Jeg tror at hvis du går inn for å få flere gode opplevelser, så vil du venne deg, slik at oppturene og nedturene ikke har like store topper og bunner, men noen er jo bedre regulert emosjonelt enn andre og det er sikkert ikke så endimensjonalt som at dopamin er hele forklaringen.