Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Overgrep..?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 22:33
med indre jeg..? Den skjønte jeg ikke helt.. :s

sjønner ikke hvorfor jeg savner den dritten der. Men jeg tru ikke jeg vil klare og endre meg. Ettersom jeg har prøvd å i 6mnd å få til og endre meg til noe annet, men det har bare endt til at jeg kommer enda lenger ned og ødlegger enda mer for meg selv..
Jeg tør ikke prøve nye veier eller "stier" da jeg er redd for hva jeg vil møte på og hva jeg blir til.. Vil ikke bli noe jeg ikke selv vil bli, men igjen vett jeg ikke hva jeg vil bli..
Er for mye oppe i hue mitt til at jeg skal klare og finne ut av en eneste ting, og hver dag er det store helvette lettere sakt..

Klarer ikke og komme meg opp av senga om dagen, og på jobben klarer jeg ikke henge med og er langt inne i min egen verden.. Hun jeg jobber for har nå begynt og reagert på dette siden jeg ikke er til og få kontakt med når det skjer..
Ellers får hun kontakt men jeg ikke klarer og henge med på hva hun sier uansett hvor enkel setning hun sier..
Eks om hun spør om og fylla vann, så sier jeg ja i egen verden og 10min etterpå spør hun om jeg glemte vannet til hestane..

Føler jeg ikke kan holde på slik, for jeg klarer det ikke selv ei gang.. o energi og krefter til noe.. Såver 1t om kvelden og såvner igjen i 3-5 om natta og opp igjen kl halv 8 for å klare og komme meg opp igjen til halv 9..
Syntes det er rett og slett litt skummelt at det er slikt, siden det kan skje noe ille en dag for h estene...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 23:09
Det er jo en tilværelse som blir forkrøplet av angst.
Når jeg snakker om å ha kontakt med det indre "selvet" tenker jeg først og fremst å ha balanse i livet.
Det finnes områder i hjernen som kan samarbeide eller motarbeide hverandre. Om de motarbeider hverandre vil det til tider føle som at man "faller litt ut" innimellom.
Det har mye med beskyttelsen man får aktivert samtidig med en hel rekke andre ting. Totalt sett så har du masse utfordringer og det er jo derfor du har havnet i en situasjon hvor du trenger hjelp. Mest sannsynlig så har du ikke kommet dit hen enda hvor du er motivert for dette selv på riktig måte og da kommer dette presset som du snakker om inn i bildet. En får da en topp på alle de andre følelsene og man blir tynget enda mer ned.

Det er ikke nødvendig å dra med seg alt og man tenger å få lagt litt til side. En blir jo kvalt under enkelte ting.
Jeg kjenner ikke din historie men min er fylt med bl.annet incest, vold og verbale overgrep. Det er i grunn det eneste man får frem om man husker tilbake og ikke går spesifikt til verket. Vel.. Ok. Det er slik jeg kom hit der jeg er nå. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan komme seg til et sted hvor ting er mye bedre. Prøvde å fortrenge det hele og det fungerte veldig bra en stund, så kom det tilbake og man fant ut at alkohol sammen med fortrengning funket bra. Så kom den store smellen snikende og det ble fysisk umulig å gjøre ting i det hele tatt. Har vært en lang vei til her jeg er i dag og jeg skal ikke gi meg for jeg vet at dette er noe man kan klare.

Med min erfaring ser jeg på det som du forteller og det er en del som kan ligne. Mye er forskjellig men det er visse trekk som går igjen. Det å ikke se noe lys rundt seg er det største hinderet å komme seg over. En føler seg ikke bra fordi dem man sammenligner seg med virker så mye bedre. Dette stemmer jo ikke for det er ingen andre som har vært igjennom det samme som deg. Du er den eneste med den unike opplevelsen. Du er nødt til å bære den med deg et stykke for den skal lære deg noe. Det høres ille ut men slik er det. Når du kan legge denne greia bak deg (eller kanskje alle disse greiene) er du klar for å ta fatt på livet. I bagasjen har du en erfaring som gir deg noe ikke noen andre har og som er verdifullt.
Det kan virke som en god idé å søke trygghet men det er ikke noe trygghet der du kommer fra. Det er derimot masse trygghet dit du skal. En fot foran den andre, ett skritt av gangen, en dag av gangen.
De lengste reisene i menneskehetens historie begynte med et enkelt skritt. Du har tatt de første. Nå gjelder det å stå distansen ut. Du gjør ikke dette for noen andre, du gjør det kun for deg selv.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 19:20
Det kjennes helt klart ille ut når man er på bunnen men den gode nyheten er at det bare kan gå oppover derfra. Grunnen til at du hele tiden blir presset nedover er at du ikke godtar at du kan ha det bedre. Du har gjort deg helt totalt avhengig av å ha det ille og det blir en atferd som forsterker seg selv hele tiden.
Du trenger nye impulser og perspektiver. Det er noe i deg som har lyst til å ha det bra og gjøre en jobb men angsten legger seg over det hele og får deg til å gå i forsvar og da blir man mutt og innestengt. Det er ingenting som føles skikkelig trygt lenger og det er en søken fra atferdsmønsteret til destruktive handlinger.
Det er egentlig ganske vondt å lese det du skriver fordi man vet godt hva som trengs i din situasjon. Du ser det selvsagt ikke fordi du er i andre enden nå.
Det er klart det ikke er noe stas å ha søkelyset på seg når man føler seg slik men det er en av de tingene som virkelig trengs. Det later til at du ikke helt har fått eglet opp ånden så du kan kjøre løpet selv og du kunne hatt nytte av litt støtte. Det er uhyre vanskelig å finne dette innen det profesjonelle miljøet du har kontakt med og i mange tilfeller er det enda verre utenfor fordi det er mye som skjer rundt ens egen person som gjør ting mer kompliserte enn de egentlig er.
Når alt kommer til alt så er det du selv som bestemmer hvordan du vil ha det og selv om det høres alvorlig sykt ut så har man gjerne valgt å havne i en slik situasjon selv. Det var noe av det vanskeligste for min egen del å innse dette men det har fått i gang en positiv utvikling.

Så du lurer sikkert på hvordan du kan stikke fra det hele og da kan jeg si at det kan du ikke. Du må gå rett igjennom det du har minst lyst til for å bedre situasjonen og etter å ha kommet igjennom vil du ha bygget opp noe som er sterkere enn det du kan klare å få frem i fantasien i dag.
Det er en ting som heter "dørstokkmila". Du er på dette stadiet enda og vil ikke gi slipp. Du biter deg fast i din egen elendighet og føler vel nærmest at folk vil deg vondt. Det er en grunn til at det er slik og det handler som nevnt om perspektivet. Fra der du står så ser det helt forbannet svart ut. Det er ikke så vanskelig å flytte litt på seg og se ting på nye måter men det er ingen andre enn du som kan gjøre dette. Alle kan hjelpe deg på veien men det er du selv som må gå den.

For å dra med et sitat fra Galadriel:
"Om ikke du finner en måte, så vil ingen gjøre det."
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 21:58
Man frigjør endorfiner når man skader seg selv og derfor vil det føles bra. En får en rus som ikke ligner noe og det er ganske sterkt for mange.
Du er nok litt hekta på denne rusen fra kroppen men det finnes bedre måter å få dette til på og det finnes bedre følelser man kan oppleve.

Det er ingen som ønsker å rote rundt med deg og lage livet surt men forsvarsverket settes opp og det gjør at du tror at alle er ute etter å lage kvalm. Nå er saken slik at det ikke er noen som kan age problemer i ditt eget hode. Der inne er det bare deg selv som bestemmer og du velger hvordan du reagerer på andre mennesker.
Når man gjør dette "feil" og ikke ser sammenhengen blir det vanskelig å gjøre noe med situasjonen. En ser gjerne ikke dette tidlig og det tar tid før "aha" opplevelsen kommer.
Det er litt kleint kanskje at dem ikke forteller deg dette men det er mange måter man kan tilnærme seg et annet menneske på og drawbacket er at man trenger å lære folk å kjenne før en kan gå riktig frem. Det er noe av grunnen til at det kjennes så vilt ut. Det gjør det ikke bedre om man ikke føler at det er av egen interesse å gjøre det man gjør.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 22:17
ja, blir utrolig lettet når jeg gjør ekko mot meg selv, om det er bare smelle hode i veggen eller om det er jeg tar blodåra. Får en veldig lettelse hver gang jeg gjør noe mot meg selv...

Føler alle skal lage kvalme, og det "faller" jeg for. Hver gang jeg har vært hos noen behandlere eller i noen andre møter etc er jeg helt elendig, og da må jeg kutte meg eller kaste opp eller smelle hode... Også når jeg var hos legen igår, endte det med at jeg fikk akutt spysjuga og kastet opp blod og syre 3 ganer på 15min..

Føler meg elendig hver gang, spyr, kutter, smeller ol. Må gjøre noe noe hver kveld, å hver morgen.. Må alltid gjør noe..!
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 23:13
Kjenner til denne rastløsheten. Kan blir tullete av mindre egentlig. Fikk heldigvis andre måter å takle det på.
Har slått en del i veggen da. For å få ut litt aggresjon i litt kontrollerte former. Var mye annet som dukket opp som planer her og der og det var vel kanskje bra ikke det kom triggere i veien.

Tror du i grunn er i gang med noe av det verste nå og kommer du deg igjennom dette så vil det bare gå oppover.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 23:34
ja, en kan bli tullete av mindre av alle tingene som skjer..
håve går rundt hele tiden og tankene sviver mer rundt nå enn aldri før. kan ligge vågen i flere timer og bare vri meg å tenke. Helt til jeg finner ut og kutte meg, da får jeg den indre "ro" så klarer slappe mer av og da får jeg jafall såve 1t før jeg våkner igjen av tanker og det og være rastløs..

kontaktpersonen min spørte meg her om dagen om jeg har mye og tenke på, siden jeg hadde mumlet i søvne og bare vært veldig urolig og ikke ligget i ro.. snudd og vridd meg til alle kanter fot og prøve og såve, så da hadde ikke hu heller såve da jeg bare mumlet og vrei å var "vill"

Jeg er neimen ikke sikker på at jeg vil klare og komme igjennom dette.
tenker mer og mer på å ta blodårene sjikkelig slik de ikke kan lukkes, og ikke bare slikt jeg har gjort til nå..
Føler årene bare presser seg opp og frem for a jeg skal ta de...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 23 2011 - 23:11
Nå har eg prøvd og slippe kontakten me denne gutten som jeg var på fest hos ei stund.
Klarte og ikke ha kontakt på 1uke ca, men nå ringer han, sender meld og maser hele tiden på face og jeg blir ikke kvitt han..
Bare maser og maser hele tiden..

Også har jeg en annen kompis som er helt i 100 på meg, spør og maser hele tiden om vi ikke kan hoppe i seng og om han ikke kan komme på besøk ol. Har sakt nei alle gangene, og det hjelper ikke.

Bare nå på de siste 10min har han spurt bare 3ganger..!!
Begynner og lure på om folk tru jeg er noe hore eller noe slikt..? men jeg liker ikke være i sammen med noen som helst mennesker, og er bare med hester hele tiden.. så kan ikke forstå hvorfor de ikke kan forstå at nei er nei..?

Er det bare han er stokk dom, eller er han desperat..? Hva skal jeg gjøre..?
Blir for mye for meg med alt dette som skjer rundt nå+ de som maser og gnåler..
Til forsiden