Hei. For litt over to år siden bestemte jeg meg for å anmelde en person (barnevakt) som forgrep seg på meg når jeg var et barn, saken ble liggende hos politiet i 8 måneder, derretter kom det svar at statsadvokaten tok saken min, så da ble det rettssak i tingretten å den vant jeg. Det tok en bit av sjelen min å måtte sitte der i samme rom som tiltalte, å være respektfull mens jeg måtte høre på løgnene hans. Min pappa, min mor og helsevesenet har klart å så tvil til den fremtidige rettssaken. Pappa har fått for seg at jeg har sagt flere ganger til han at "overgriper" lå i sengen med meg men det har jeg aldri sagt for det skjedde ikke.
Noen i helsevesenet snakket med tredjepersoner som har sagt enkelte ting som ikke stemmer. Når jeg var 4 år gammel sa jeg et ord "bestefar" når jeg var inne hos avhør med politiet men det skjedde ikke noe ut av det fordi jeg var bare 4 år gammel.
Jeg har hele tiden vært bestemt på at det var en barnevakt (domfelt) som forgrep seg på meg, det var uten tvil han. Alle har gjort det sånn at jeg nå er tydeligvis en løgner. Domfelte har nå anket å fikk anken gjennom så det blir ny rettssak på slutten av oktober, hele saken dems er basert på at jeg har falske minner, at all terapi jeg har vært gjennom har forsterket dem falske minnene og at det er andre personer som har forgrepe seg på meg. Det er uten tvil at det var barnevakta som forgrep seg på meg for jeg åpnet øynene mine halvveis å såg han da overgrepet skjedde, jeg husker veldig lite av detaljer rundt dette. Han har en større sjanse nå for å vinne i lagmannsretten, det er det jeg frykter.

Mulig jeg kan hjelpe deg her, send en melding hvis du er interessert.