Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Overgrep..?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Overgrep..?

mars 6 2011 - 16:09
igår, lørdag den 5 så var jeg ute på fest med en jeg kjenner..
Skulle egentlig bare ha 6cider, men etter hvert som jeg gikk tom for drikke, så ville jeg ikke ha mer..
Men da begynte denne vennen min og tvinge i meg sprit. (hadde låvet ei fra stallen og ta det rolig) Det endte med at på 30min hadde han fått i meg hall liter med 40% i tillegg til de ciderene jeg hadde hatt før.

så det sier seg selv at da sløkna jeg og fikk ikke liv i meg. Men det eneste jeg husker etter jeg såvnet var at han bar meg inn i senga og begynte å kle av meg. Hadde lyst og si nei og bare slå til han, men klarte det ikke.. klarte ikke åpne øynen en gang. så begynte han med sitt.
Jeg lurer på om jeg kan kalle det overgrep..?

Og en ting til, jeg bry meg ikke om hva som skjedde. Normalt sett ville jeg nokk ha blitt gal, men jeg bry meg rett og slett ikke. Gjør vondt som f til tider, men jeg klarer ikke bry meg..
Hvorfor det..?? Hva er det som er gale med meg..? For slike ting er vel normalt og bry seg om eller..?
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 6 2011 - 23:39
Hei Nikita..

Var nok en uhyggelig opplevelse du hadde. Men når du skriver tvingte, hvordan tvingte han deg? Sa du nei til alkohol eller viste du på noen måter at du ikke ville drikke mer?

Uansett om du hadde flørtet og gitt han forhåpninger (nå vet jo ikke jeg om det er tilfelle) så er det nå ikke bra å gjøre det han gjorde..
Prøvd å snakke med han om episoden da, hvordan han føler det utspilte seg?

Nevne det til legen/psykolog nesten gang du er der er nok lurt..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 00:03
han satt der med flaska trykt oppe i trynet på meg og uansett hvor mye jeg sa nei så hjalp det ikke en dritt...
prøvde å sei nei heile tia..

Nei, holder en veldig lav profil med gutter da jeg igrunn er ganske redd de.Da jeg har blitt utsatt for det før og har ikke glemt det..
Tru ikke jeg klarer det, da jeg syntes det er ekkelt og snakke om det, blir rett og slett ekstremt dårlig og rett og begynner og brekke meg...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 12:15
Jeg ville ikke kalle dette en venn og synes du burde revurdere din relasjon til denne fyren.
Dette kan fort skje igjen om det ikke blir gjort noe med.

Jeg er ikke voldelig av natur men en slik sak får en nærmest til å gi slipp på sine prinsipper. Så slett moral kan gjøre en hvilken som helst person kvalm.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 13:30
Hei Nikita!

Det du forteller om kan neppe kalles noe annet enn voldtekt. Når du ikke var i stand til å si nei, og heller ikke tilregnelig til å samtykke, er det voldtekt. Ikke bare det, men det må også ha vært planlagt, siden han skjenket deg full så hensynsløst. På toppen av det hele er alkoholmengden så stor, at når du fikk den i deg på så kort tid, kunne det tatt livet av deg. Alt dette er veldig alvorlig.

Det minste du bør gjøre er å ALDRI ha noe mer med denne gutten å gjøre. Aller helst bør du anmelde ham.

Jeg synes du i aller høyeste grad bør prate med noen om alle de vonde tingene du har opplevd, selv om jeg skjønner det er forferdelig vanskelig.

Ønsker deg styrke og mot til å søke hjelp!


Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 14:18
heihei.
Takk for at dere svarer..

Nei, vil ikke ha noe kontakt med han og vil helst ikke se han igjen..
Men ettersom det er meg, har jeg alt tilgitt han og skal vist være med han til uka igjen..
Kan virkelig ikke forstå det. Uansett hva folk finner på og gjøre mot meg, klarer jeg ikke være sint og tilgir de samme dag/dagen etter.
For gjør jeg ikke det får jeg kjempedårlig samvittighet ovenfor den personen og får ikke såve..

de som gjor det mot meg før og, har kontakt med de, fester og henger med de til vanlig når jeg er hjemme derfra jeg kommer fra..
Hvorfor klarer jeg ikke være sur? Har ingen rare føleser eller noe etter dette.
har mistet alv av føleser og alt sammen...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 14:26
Du har en såkalt disassosiasjon til deg selv.
Det blir på en måte slik at det som er kjernen i deg rømmer vekk og det blir bare et "skall" igjen til å møte omverdenen. Det som er noe herk er at de ytre påvirkningene fortsetter å sendes inn til kjernen og det gjør at man har det vondt inad men er ganske kald utad.
Resultatet blir en akkumulasjon av følelser som er ekstremt drøy å holde på.

Det trengs utløp for alt og det må være ditt fokus fremover. Få kontakt med deg selv igjen og få utløp for tanker og følelser.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 14:40
har ikke føleser i det hele tatt.. alt er borte og føler ingenting annet enn at jeg føler meg klar til og dra fra denne verden..
Det er den eneste følesen jeg har igjen om mitt eneste ønske..

Mange ganger jeg plutselig begynner å grine så tårene renner, men kan ikke forstå hvorfor.. Hva er poenget i det..?
Føler meg totalt ødlagt, mens jeg ikke føler det igjen.. Alt blir bare verre og verre for hver dag, og jeg blir mindre å mindre med folk. orker mindre og mindre, og sårene og kuttene blit større og dypere og mye fler enn det var før..

nå er så og si hele meg bare sår og arr.. før var det kun den ene armen, men nå er det ike en cm på armen der hvor det ikke er et sår eller arr.. alt går rundt om hverandre og den største lengden mellom de er ca halv cm..

har blitt sendt videre av helsesøter og nå til noen proffe for overgrep ol nå, og skal ha min første time der denne uka mest sannsynlig.. får telefon av hun senere idag om tid jeg skulle være der ol..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 14:56
Det er veldig vanskelig å se noe fornuftig mens man er midt oppe i det. Har vært igjennom en del av de samme følelsene selv og vet hvor forvirrende ting kan være. Å komme inn i helsevesenet hjalp ikke særlig for min del men det ble en katalysator for å gi meg muligheten til å lære mer om meg selv på egenhånd.

Det vil være vanskelig å komme med gode råd for en slik situasjon grunnet perspektivet som du har. Jeg har nevnt denne brønnen før og det er den beste måten å se det på. Du ser ikke noe når du er i bunnen av den. Et lite lys langt der oppe som du føler at du aldri kan komme er det eneste du kan se. Resten er et vell av mørke. Kaldt og vått og generelt utrivelig. Og i tillegg er man helt alene der nede. Uansett hvem man måtte være sammen med så sitter man alene nede i brønnen.
Veien opp derfra er å innse at man er både på overflaten og der nede samtidig. Det er gjenforeningen av de to som følger til lysere tider. Veien dit vet du best selv selv om det kan være vanskelig å finne den. Du har alle svarene, du må bare få kontakt med dem og få dem ut.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 15:05
Hvordan skal jeg klare og "få kontakt" med de..?
klarer ikke lystre til min egen kropp på noen ting..
Har kolapset og svimet av pga jeg ikke har klart og "høre på" det korppen sier om at jeg er utslitt og sliten..

Uansett hvor mye jeg vil lye, så klarer jeg ikke og ta imot de signalene kroppen min gir til meg selv i noen ting..
Driver og sjelver hele tiden nå, kramper ol hver dag opptil 4-5 ganger om dagen ol.. men jobber med hesten uansett hva som skjer og hvor "ødlagt" jeg er....
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 15:38
Veldig godt spørsmål.
På et vis så er du i kontakt og den har aldri vært brutt. Du har en mental sperre som gjør at følelsen ikke stemmer med tanken. Et sett som gjør at du får en opplevd forandring som egentlig ikke finnes.
Du har kontakt om du kjenner etter men du overstyrer det hele fordi det føles vanskelig.
Det er ikke lett å finne balansen i dette og det er mye av grunnen til at det oppleves så håpløst.
Du har åpnet deg masse i forhold til første gangen jeg leste innlegg fra deg så du har gjort en stor forandring allerede og er i endring. Det føles kanskje ikke slik men du gjør en veldig bra jobb allerede. Det kreves mye mot og styrke å komme hid du er og hadde du vært så svak som du tror du er så hadde du ikke klart det. Vær litt stolt av deg selv for det du har klart så langt. Veien videre vil bringe med seg mange hinder og det vil bli vanskelig men den verste jobben har du allerede gjort. Du må fortsette med din utvikling og la dette gå i sitt eget tempo. Du har ikke dårlig tid for det du legger grunnlaget for nå er hva du skal bygge resten av ditt liv på. Fortvil ikke for hvor du står i øyeblikket for du har nettopp begynt denne prosessen.
Du kan klare dette og jeg har tro på at du vil merke en endring om ikke så lenge.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 15:48
ja, er veldig mye enklere og skrive ting eller snakke i telefonen med hun ene, om div ting. Men face to face går det ikke, da er jeg i forsvarsmodus fra første sek..
Er ikke noe jeg gjør bevist, men blir slik helt av det blå.. Og når de spør om ting jeg ikke vil snakke om bytter jeg emne uten at jeg vett det selv, og det har jeg hørt veeldig ofte..

de rundt meg blir like stresset som meg når de kommer på en emne jeg ikke vil høre et ord om, siden jeg da bytter emne uten å vite det og overser de for fult..
er igrunnen ganske stressende, men klarer ikke fjerne de uvanene..

Har holdt på i behandling nå i snart 4mnd, og har ikke merket noe forsjell annet enn at tårene renner mye mer nå enn det de gjor..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 16:00
Jeg har vært i behandling i 2 år og er vel noen hakk videre.
Det er en lang prosess og jeg har ikke klart å åpne meg helt opp enda men det begynner å hjelpe en del.

Det er ikke selve behandlingen eller behandler som er verst men oppgjøret med seg selv.
Det er til slutt kampen innvendig som er den viktige. Behandlere er der for å gi deg støtte og veiledning selv om det kan kjennes ut som motstand og villedning til tider.

Jeg har kjørt veldig mye på dette med dagbok. Hadde jeg skulle måtte bare prate hadde jeg ikke kommet noe vei tror jeg. HAr hjulpet å ha noe å prate om som er litt distansert. Det blir litt som å snakke om noe annet enn seg selv fordi man har fått det litt på avstand på en måte. Jeg bruker ikke dagbok like mye nå men skriver litt nå og da og tar det med meg. Så kan dem lese det mellom timene. Da får man ikke dette direkte presset på seg.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 16:06
tru ikke jeg orker og holde ut så lenge..
det er alt for mye press og alt for mange som henger seg opp i ting de ikke trenger og henge seg opp i..
Føler liksom jeg ikke har noe aleine mer selv om jeg har det meste inni meg enda..

Er ikke sjang i havet og snakke når de er på det stede at det er rett før jeg blir presset til og snakke.. Da låser jeg meg helt av og bare sitter stille og holder kjeft og glor ut i lufta...

Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 16:23
Hva er det egentlig du er så redd for da?
Hva vil komme til å skje om du lar noen mennesker komme for nær?

Er det en sammenheng mellom tidligere erfaringer og en fryktfor at disse vil komme igjen vil det jo være en naturlig reaksjon selv om den ikke hjelper deg særlig i øyeblikket.

Kan legge til at det ikke tok 2 år før det ble levelig. Det tok noen måneder så var man over det verste. husker ikke om det var et halvt år eller hva det var men i tilbakeblikk så gikk det ganske fort.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 21:22
Da virker det som at du har et press på triggeren til selvforsvar hele tiden. Det er nok fryktelig slitsomt å måtte holde på med.

Kanskje du skulle fått noen andre å prate med. Det er slett ikke alle som er rett for deg.
Det er veldig mange behandlere som går litt på autopilot og glemmer at dem trenger å møte deg der hvor du er. Om de ikke kommer dit vil du heller ikke komme til dem og det blir helt låst. Er ikke helt sikker på hvor man burde gå hen her men om du ikke vil utlevere deg så mye kan du sende melding direkte her inne og få svar på litt mer.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 21:36
ja, er ekstremt slitsomt og tungt igrunnen..
Hun ene jeg går til er ikke noe for meg, så jeg skal komme til en annen..
Mens hu andre som er på samme plass liker jeg kjempegodt, for hun er på mitt nivå og liker og kødde litt og le og ikke bare være serriøs..

Har sendt meld te de her inne, men får ikke frem det jeg vil, for jeg føler det blir feil på en merkelig måte..
Har og blitt sendt videre til seksuelle overgrep senter her jeg bor som jeg skal prøve på..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 21:42
En må nesten bare prøve seg i de kanaler man har tilgjengelig og legge fokuset der det passer best.

Er enig i at det kan bli litt tørt og stivt til tider og det er greit å ha det litt lettere. Terapeuten min ler kanskje litt for mye noen ganger men det er jo fint det også for det føles bra å være der da. Det er liksom ekte på en måte.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 21:50
ja, kan prøve på det..

Syntes det er helt greit med de når de ler og henger med, pga da føler jeg meg litt tryggere, og liker det best.
Når de er på mitt nivå så er så mye bedre.. Da jeg tør være mer meg selv enn jeg er med serriøste mennesker, da det blir fo rmye press..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 21:52
Det føles iallefall altfor kunstig ut om det er en altfor seriøs tone. Man er jo gjerne på et sted man ikke føler seg hjemme i utgangspunktet så det hjelper alltid med ting som kan myke opp stemningen litt.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 22:08
ja, når det er så serriøst får jeg helt hetta..
føler det blir det trykket for da vil de liksom bare bli fortast mulig ferdig, og at de snakker med meg bare pga de tjener penger på det..

greit nokk at de tjener på det, men syntes ikke de skal prøve og bruke minst mulig tid på personene som over hode mulig... en må ha tid til og forstå og ha det morro i tillegg til å snakke..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 22:35
Helt enig med deg der.
Hadde en samtale med noen litt "alternative" folk og dem var mer fokusert på å møte et menneske der det er og ikke ha en masse forestillinger og "standardløsninger" på ting.
Det krever mer tid og arbeid i utgangspunktet men jeg tror det ville blitt opplevd mye bedre av den som kommer dit. En vil jo få en bedre opplevelse og da vil det føles tryggere og bli lettere å åpne seg.
Skolemedisinen er lagt opp til det maskinelle der det er en "feil" i systemet og det skal settes en diagnose som igjen skal behandles etter et fastsatt mønster osv. Det er liksom ikke plass igjentil menneskene i situasjonen.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 22:54
ja, slike folk er for stressende..
Syntes de skal ha tid til og bli kjent med den de snakker med og ikke bare vær rett på..
Hun fra stallen hadde sakt til barneverne det at de måtte for alt i verden ikke prøve og presse meg for da låste jeg meg helt og bare svarte på noe helt anna eller svarte de igjen med "hvorfor det" eller "Kanskje det"..

også var hun med meg til pysologen første gang for hun ville og vite hvem det var og hvordan hun var.
Det første hun sa når vi kom ut fra henne var "denne må du bytte, hun er alt for langt oppe for deg. Og vil ikke skjønne hva jeg trengte og hvordan jeg trengte å snakkas med.." Kan ikke ha noen som er rett på sak, må kunne gå litt rundt grøten og ha litt humor i det..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:01
Det er også litt vanskelig for en behandler å vite hvordan man skal gå frem. Her må man også ta litt ansvar og forklare hva man sliter med. Jeg gjorde det i starten og det gjorde det litt mer forståelig men det var fortsatt ganske stor avstand mellom oss.
Når jeg fikk lest et par bøker om psykologi så begynte det å løsne litt. Nå har jeg lest fem eller seks og det hjelper på det også. JEg forstår bedre hvordan det er å sitte på den andre siden og tar heller å møter ho der enn å vente på at ho skal komme til meg for det skjer ikke.

Dem sier jo også selv at det ikke er alle som passer for alle og vil hjelpe deg med å bytte om det er helt umulig. Da kan det også være lurt å si ifra om hva som går galt så det ikke skjer igjen.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:05
ja, det kan jeg tru, Men de må ta det litt serriøst når en forklare hvordan jeg må ha det før jeg kommer for første gang.. Men ser virkelig det med at det er ikke så lett og være de som sitter på andre siden og skal sette seg inn i dette pogrammet..

Har vurdert det mye og bli det selv, for syntes det virker utrolig morro og kunne hjelpe de andre mennesker med ting en har vørt igjennom selv..
Men aner ikke hvordan jeg skal klare det og hvor lang td det tar og om jeg klarer det..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:15
Har tenkt den tanken selv faktisk.
Med erfaringene som man får fra å gå igjennom systemet så ser man jo mye som ikke kan læres på skolen.

Det er klart du kommer igjennom dette. Man må bare finne den veien som passer for seg. Lett er det selvsagt ikke men dette skal du klare helt fint.

Må jo ha tro på at det går også. Det i seg selv hjelper på en god del faktisk.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:21
ja, syntes det hadde vært utrolig morro..
Men hvordan kan jeg ta den utdannelsen, og hvor lang tid vil det ta..?
Og hvor må jeg flytte om de ikke har det her jeg bor..?
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:26
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg tror det er i bergen eller i nord-norge om jeg ikke husker feil.
Husker ikke hvor lang tid men lurer på om ikke det var fem år. Er jo fort gjort å sjekke opp dette om du går inn på studentum.no og kikker litt.

Jeg har ikke tenkt så langt frem enda for jeg har mer jeg må finne ut av før jeg går veien videre. Prøver blandt annet å finne litt mer ut av hvem jeg er selv og hva jeg virkelig vil og hva jeg har anlegg for å gjøre.

Vil også få en stabil bedring så jeg ikke ender opp med tilbakefall på noen slags måte for det ville være unødvendig å bruke mer tid på ting. Er nok best å bli skikkelig "ferdig" en gang for alle og så gå videre som et sterkere menneske.

Er jo spennende at du vil utforske dette litt da. Jeg kan anbefale deg å lese noen bøker om generell psykologi for dette vil gi deg innblikk i hvordan denne verdenen er (innen psykologien) og det vil gi deg en bedret forståelse av deg selv.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:27
Når jeg kikker litt rundt her virker det som at det er utdanningstilbud på ganske mange steder. Da er det jo muligheter for å velge litt etter hva som føles best for en selv også.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:33
kanskje jeg vil prøve meg som det.. Men er ikke sjang enda, er for mye og ordne opp i her nå.. i tillegg er jeg kun 17, så har god tid igjen enda på og ta utdannelsen føler jeg.. Samtidig som det ikke er det, men får se hva som skjer, hvem skole jeg skal på (har kommet inn på en skole en eller anna plass her i skien)

Så vil først se hva som skjer de nærmeste årene og om jeg fåt til og samle mer energi ol.. =)
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:38
Tid er det nok av skal du se. Må nok bare finne balansen i livet så vil det bli lettere med utdanning.

Gikk selv på skole i porsgrunn.
Var i grunn greit nok det men det var ikke noe jeg var genuint interressert i så det ble litt kjedelig. Er sikkert mer artig om man finner noe man brenner litt for.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:42
ja, håper det..

Selv gikk jeg på hesteskole før, og jeg lever for hest.. men syntes det ble utrolig kjedelig og gå der uansett.. og nå jobber jeg med hest, hest på fritid og starta løp mye før med min..

Så håper kanskje det kan bli litt mer gøy siden jeg ikke har prøvd det før+ har en del egen erfaring som ikke kan lese seg til som du sa ista..
så er låv og håpe.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 7 2011 - 23:49
Har i grunn vært borti mange som har drevet med hest. Ganske snodig det der i grunn. Gamlingen hadde en hest for mange år siden men da var jeg ikke så veldig interessert i det egentlig.

Håp er en viktig ting og må aldri gis slipp på. Du har jo stor grunn til å kunne klare deg igjennom dette i tillegg til at du har alderen på din side. Det er litt greiere å komme seg videre da enn om man er eldre. Selv om det ikke er umulig da heller. En må uansett starte der man er og jobbe derfra. Så ser man i grunn hvor man ender opp etterhvert.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 00:03
hehe, sikkert pga hestene er utrolig gode til og hjelpe med og holde oss på beinan.. de som ikke driver med hest skjønner ikke alltid hva hesten gjør for oss som driver med de.. de er som den vennen du aldri fikk. og de forstår utrolig godt hva som skjer til den og den tiden..

ja, har god tid på meg.. tru ikke jeg klarer og ta til meg større trykk enn det jeg alt har på meg..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 00:13
Er noe eget med det dyret, det er sikkert. Husker en venninne kom ridende for å hilse på en gang. Måtte da hilse på ho og på dyret. Den hesten pleide å være helt vill og skeptisk til mennesker men var merkelig rolig da jeg kom bort til den. Ho venninna mi syntes det var litt rart siden ho aldri hadde sett det før.
Kan hende det er noe man ikke helt ser som du sier.
Surra litt med ei jente i skien for noen år siden som hadde hest. Var mange ganger med ho til stallen og så på mens ho dreiv på. Tida virket som at den ikke hadde noen mening de gangene. Vet ikke om jeg var der i minutter eller timer..


Er nok viktig at du ikke legger for mye press på deg selv. Det blir gjerne nok som det er om en ikke skal utsette seg for mer. Erviktig å prøve å minske det men er ikke like lett det. Blir å finne ventiler hvor man kan få ut litt.
Kan nok tenke litt på det der med å skrive. HAr sett flere plasser i det siste hvor det anbefales for mange tilstander egentlig. En trenger jo ikke vise det til noen om man ikke føler for det heller. Det blir liksom litt mindre innvendig etter at man har fått ting skrevet ned. Er ikke sikker på hvor mange bøker jeg har skrevet men det har blitt noen etterhvert. Har lettet litt på trykket på skuldrene.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 00:30
ja, hestene er uten tvil en kjempegod støtte som vett hvem som ikke har det bra og hvem som har det bra..Hoppa mi, hu reagere me ei gang det er noe gale med meg, uansett hva det er så merker hun det.. Leser meg som en åpen bok, og så hjelper hun meg med og finne den riktige veien for oss der og da.. Utrolig merkelig men er sant.. Og i skogen, hun vett det og få opp humøret på meg igjen og nyte den tiden vi vimser rundt der..
Vi har vimset i 2timer i skogen hvor løpya egentlig bare tar 15-20 min, så tiden flyr fortere enn hva vi kan forstå..

Nei, orker ikke mer press enn det alt er.. Syntes det er alt for mye for min del alt.. har prøvd og skrive ned, men det går ikke, for jeg kan ikke svare meg selv, må ha noe som svarer så jeg vett hva jeg må ha frem og ikke og vett hva jeg har og forholde meg til.. nei, det der er utrolig greit at en ikke kan finne ut hvem som sitter på andre siden av dataen og skriver, for da tru ikke jeg det hadde vært så personlig som det er..,
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 00:45
Når det gjelder det med å skrive så er det bare å skrive ned alt som måtte komme. Er ikke noe som er riktig eller feil. Det kommer trått først men etterhvert så åpner det seg. Når man skriver ting ned får man det litt "ut" samtidig som man får behandlet seg selv litt også. Man tenker litt annerledes etterpå.

Er greit det med pc så man kan kommunisere litt uten å være i direkte kontakt. Da har man en mye større følelse av kontroll og en kan være akkurat så åpen eller lukket som man selv måtte ønske. En slipper også alle fordommer og det kan være kjekt. Det er bare noen ord å forholde seg til og da kan man kommunisere på en helt annen måte.
Jeg har brukt en amerikansk side i et par år og det har vært god terapi for meg. Har truffet veldig mange med masse forskjellige utfordringer så man har fått bygget seg opp en bedre forståelse av omverdenen. Ble litt deprimert der også da for det er mye negativ energi som kommer frem. Er ikke så mye der nå lenger for jeg orker ikke å ta i det på samme måten. Det blir liksom mye om igjen. Har kontakt med et par mennesker derfra innimellom som jeg har noen artige samtaler med. Det gjør det jo oppløftende og da blir man som regel i godt humør etterpå.

Er fint med dem man kan ta kontakt med på et lett nivå også. Man kan tulle og herje litt uten at det betyr noe. Og hvis man vil være litt alvorlig så er det rom for det også. Det er betryggende.

Har rotet meg inn på noe andre greier nå de siste dagene og der er det en helt annen mix med mennesker. Mye spennende der også. Tror jeg kan lære mye av dem både om meg selv og resten av verden.
Har vel egentlig åpnet opp for litt utradisjonelle stier for å få inn mer informasjon og lage en større bredde i mitt syn på ting.
Har vært veldig mye fokus på skolemedisin den siste tiden og har blitt litt "maskin"av det. Liker ikke den utviklingen så må balansere det litt med andre ting. Det er spennende med fagstoff også men det mangler liksom litt av det mer medmellommenneskelige.

Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 01:10
Ja, det hjelper veldig godt og ha dataen og skrive på.. Og jeg velger og ha trua å at de ikke kan finne ut hvem jeg er uansett hva jeg måtte si av mine problemer ol..så håper og at de ikke kan spore oss opp hvor vi er henne i lande ol..

Syntes det er helt greit at man kan velge hva en vil si her og ikke uten at folk skal finne ut hvem det er. for da kan folk og åpne seg mye mer enn de hadde gjort om vi hadde vist hvem det var ol..
Så dataen er i godt bruk hos meg for og prøve og finne ut av ting, skrive ned div tin som jeg føler for og gjøre det jeg føler for med de..

Slette det, legeg det ut på en side som dette eller bare lagre det og lese opp seinere.. Er som og gå ut i skogen og bare la sinne gå rett ut..
Blir et par og enklere når jeg får skrive ned det jeg føler for, men detter fort ned igjen..

Og når man snakker om og åpne seg, hvordan i all verden skal jeg kunne fortelle dette til de som hjelper meg for og få best mulig hjelp...? For fikk høre i sta og at kompisen min (han er lager) Og at han hadde gitt meg noe stoff i juleferien når jeg var hjemme, slik at jeg var heeelt borte.. og da ble jeg koblet til komamaskin og alt mulig rart..
Er ikke noe morro og høre slikt av de man trur er venner av en..
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 11:59
Skjønner hva du mener.
Det vil nok ta litt tid før du kan få åpnet deg for den hjelpen du trenger men det er sånn det må være. Du må gjøre det fordi du selv ønsker det og ikke fordi det føles ut som at du MÅ gjøre det. Da blir det bare feil. Du kjenner deg selv best og må legge opp løpet litt så det passer deg bedre.
Du kan fortelle dem at du har store problemer med tillit og at derfor er det vanskelig å få noe ut før du føler deg tryggere. Det vil trolig ta bort litt av presset.

Når en tenker på dette med venner har jeg selv lært at det er handlingen til folk som viser deg hvem venner er. Hva dem sier spiller ikke så stor rolle men hva dem gjør vil vise hvor dere står i enhver situasjon. Det kan virke som at du har havnet i et uheldig miljø tidligere og da med et dårlig utgangspunkt som ikke har fått rom til å bedre seg. En blir da "fanget" i et mønster hvor det hele tiden vil skje dårlige ting.
Er litt vanskelig å forklare dette på en enkel måte men om man først er ute og kjøre i en relasjon er det i mange tilfeller best å avslutte den for å resette seg selv igjen. Det kreves erfaring for å takle det bedre og det kommer sent uheldigvis. Det er mange voksne som sliter med dette så alderen har i grunn ikke så mye å si.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 20:31
all dessan greiene jeg er innblanda i nå, bla pysologen ol er det ikke jeg som har fått meg opp i, det er ei venninne som mente på jeg hadde hatt godt av og snakke med noen om mine problemer i mitt liv..
Så det er ikke noe jeg gjør av egen vilje, men føler jeg må.. Men syntest alt var mye bedre før alle disse folkene skulle begynne og prøve og hjelpe og "rydde vei" for meg. Men jeg er levd det livet siden alltid også skal noen prøve og sette seg inn i det sånn ut i det blå, det blir feil for min del..
Så er ikke noe fri vilje, men føler mer jeg må..

Er slike venner jeg føler meg trygg på, og det er de jeg føler jeg kan stole på da jeg er der sjøl blandt de.. Er der jeg føler meg hjemme.
De vennene jeg har fått her, Jeg føler meg ikke trygg på de, føler jeg får angst av og være med for mange av de om ganga eller om de blir for nimme meg i sofaen ol.. Da kan hjerte fort begynne og dunke og pulsen øker fort og jeg begynner og kaldsvette og småriste..
Så er i det "frekke" miljøet jeg føler meg trygg i da det er det jeg alltid har vært i og tru jeg kommer til og søke mot det igjen.. Kjenner det utrolig godt på meg hver gang jeg er hjemme om hvor mye jeg savner det, er det jeg føler meg trygg og kommer helt sikkert til og havne der igjen...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 22:19
Det virker på en måte litt som at du har mistet litt kontakten med ditt indre jeg.
Det er nok en god del grunner til dette og det er nok mange som reagere på dette. Er ikke noe galt med det egentlig for vi blir dratt rundt på mange stier gjennom livet. En tenger dog å finne noe som er bra for en selv. Trygghetsaspektet i det man kjenner vet jeg mye om og jeg har erkjent at jeg må bryte med det kjente og trygge fordi det ikke er bra for meg. Har hatt med meg hodet så og si hele veien og det har nok hjulpet meg til å ikke havne helt "utpå". Er visstnok det som er normalt. Eller så ligger man spadd ned en plass. Tror ikke det var min vei så jeg vil prøve noe annet. Om det hadde vært riktig det jeg hadde gjort så ville jeg følt meg mye bedre i dag.
Man er jo blitt en god del bedre men potensiale som bor på innsiden er ikke i nærheten av å bli berørt så langt så en må nok få litt nye utfordringer inn i livet og satse på en større bredde i opplevelsene.
For min egen del så lengter jeg ikke tilbake til noe som helst. Jeg vil heller frem til noe nytt og ukjent å starte på nytt et sted. Ser ut til at det blir litt av begge deler nå foreløpig. En får liksom ta ett steg av gangen og legge opp løpet etter utviklingen.
En trenger iallefall ikke gjøre ting mørkere enn det er.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 22:33
med indre jeg..? Den skjønte jeg ikke helt.. :s

sjønner ikke hvorfor jeg savner den dritten der. Men jeg tru ikke jeg vil klare og endre meg. Ettersom jeg har prøvd å i 6mnd å få til og endre meg til noe annet, men det har bare endt til at jeg kommer enda lenger ned og ødlegger enda mer for meg selv..
Jeg tør ikke prøve nye veier eller "stier" da jeg er redd for hva jeg vil møte på og hva jeg blir til.. Vil ikke bli noe jeg ikke selv vil bli, men igjen vett jeg ikke hva jeg vil bli..
Er for mye oppe i hue mitt til at jeg skal klare og finne ut av en eneste ting, og hver dag er det store helvette lettere sakt..

Klarer ikke og komme meg opp av senga om dagen, og på jobben klarer jeg ikke henge med og er langt inne i min egen verden.. Hun jeg jobber for har nå begynt og reagert på dette siden jeg ikke er til og få kontakt med når det skjer..
Ellers får hun kontakt men jeg ikke klarer og henge med på hva hun sier uansett hvor enkel setning hun sier..
Eks om hun spør om og fylla vann, så sier jeg ja i egen verden og 10min etterpå spør hun om jeg glemte vannet til hestane..

Føler jeg ikke kan holde på slik, for jeg klarer det ikke selv ei gang.. o energi og krefter til noe.. Såver 1t om kvelden og såvner igjen i 3-5 om natta og opp igjen kl halv 8 for å klare og komme meg opp igjen til halv 9..
Syntes det er rett og slett litt skummelt at det er slikt, siden det kan skje noe ille en dag for h estene...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 8 2011 - 23:09
Det er jo en tilværelse som blir forkrøplet av angst.
Når jeg snakker om å ha kontakt med det indre "selvet" tenker jeg først og fremst å ha balanse i livet.
Det finnes områder i hjernen som kan samarbeide eller motarbeide hverandre. Om de motarbeider hverandre vil det til tider føle som at man "faller litt ut" innimellom.
Det har mye med beskyttelsen man får aktivert samtidig med en hel rekke andre ting. Totalt sett så har du masse utfordringer og det er jo derfor du har havnet i en situasjon hvor du trenger hjelp. Mest sannsynlig så har du ikke kommet dit hen enda hvor du er motivert for dette selv på riktig måte og da kommer dette presset som du snakker om inn i bildet. En får da en topp på alle de andre følelsene og man blir tynget enda mer ned.

Det er ikke nødvendig å dra med seg alt og man tenger å få lagt litt til side. En blir jo kvalt under enkelte ting.
Jeg kjenner ikke din historie men min er fylt med bl.annet incest, vold og verbale overgrep. Det er i grunn det eneste man får frem om man husker tilbake og ikke går spesifikt til verket. Vel.. Ok. Det er slik jeg kom hit der jeg er nå. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan komme seg til et sted hvor ting er mye bedre. Prøvde å fortrenge det hele og det fungerte veldig bra en stund, så kom det tilbake og man fant ut at alkohol sammen med fortrengning funket bra. Så kom den store smellen snikende og det ble fysisk umulig å gjøre ting i det hele tatt. Har vært en lang vei til her jeg er i dag og jeg skal ikke gi meg for jeg vet at dette er noe man kan klare.

Med min erfaring ser jeg på det som du forteller og det er en del som kan ligne. Mye er forskjellig men det er visse trekk som går igjen. Det å ikke se noe lys rundt seg er det største hinderet å komme seg over. En føler seg ikke bra fordi dem man sammenligner seg med virker så mye bedre. Dette stemmer jo ikke for det er ingen andre som har vært igjennom det samme som deg. Du er den eneste med den unike opplevelsen. Du er nødt til å bære den med deg et stykke for den skal lære deg noe. Det høres ille ut men slik er det. Når du kan legge denne greia bak deg (eller kanskje alle disse greiene) er du klar for å ta fatt på livet. I bagasjen har du en erfaring som gir deg noe ikke noen andre har og som er verdifullt.
Det kan virke som en god idé å søke trygghet men det er ikke noe trygghet der du kommer fra. Det er derimot masse trygghet dit du skal. En fot foran den andre, ett skritt av gangen, en dag av gangen.
De lengste reisene i menneskehetens historie begynte med et enkelt skritt. Du har tatt de første. Nå gjelder det å stå distansen ut. Du gjør ikke dette for noen andre, du gjør det kun for deg selv.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 19:20
Det kjennes helt klart ille ut når man er på bunnen men den gode nyheten er at det bare kan gå oppover derfra. Grunnen til at du hele tiden blir presset nedover er at du ikke godtar at du kan ha det bedre. Du har gjort deg helt totalt avhengig av å ha det ille og det blir en atferd som forsterker seg selv hele tiden.
Du trenger nye impulser og perspektiver. Det er noe i deg som har lyst til å ha det bra og gjøre en jobb men angsten legger seg over det hele og får deg til å gå i forsvar og da blir man mutt og innestengt. Det er ingenting som føles skikkelig trygt lenger og det er en søken fra atferdsmønsteret til destruktive handlinger.
Det er egentlig ganske vondt å lese det du skriver fordi man vet godt hva som trengs i din situasjon. Du ser det selvsagt ikke fordi du er i andre enden nå.
Det er klart det ikke er noe stas å ha søkelyset på seg når man føler seg slik men det er en av de tingene som virkelig trengs. Det later til at du ikke helt har fått eglet opp ånden så du kan kjøre løpet selv og du kunne hatt nytte av litt støtte. Det er uhyre vanskelig å finne dette innen det profesjonelle miljøet du har kontakt med og i mange tilfeller er det enda verre utenfor fordi det er mye som skjer rundt ens egen person som gjør ting mer kompliserte enn de egentlig er.
Når alt kommer til alt så er det du selv som bestemmer hvordan du vil ha det og selv om det høres alvorlig sykt ut så har man gjerne valgt å havne i en slik situasjon selv. Det var noe av det vanskeligste for min egen del å innse dette men det har fått i gang en positiv utvikling.

Så du lurer sikkert på hvordan du kan stikke fra det hele og da kan jeg si at det kan du ikke. Du må gå rett igjennom det du har minst lyst til for å bedre situasjonen og etter å ha kommet igjennom vil du ha bygget opp noe som er sterkere enn det du kan klare å få frem i fantasien i dag.
Det er en ting som heter "dørstokkmila". Du er på dette stadiet enda og vil ikke gi slipp. Du biter deg fast i din egen elendighet og føler vel nærmest at folk vil deg vondt. Det er en grunn til at det er slik og det handler som nevnt om perspektivet. Fra der du står så ser det helt forbannet svart ut. Det er ikke så vanskelig å flytte litt på seg og se ting på nye måter men det er ingen andre enn du som kan gjøre dette. Alle kan hjelpe deg på veien men det er du selv som må gå den.

For å dra med et sitat fra Galadriel:
"Om ikke du finner en måte, så vil ingen gjøre det."
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 21:58
Man frigjør endorfiner når man skader seg selv og derfor vil det føles bra. En får en rus som ikke ligner noe og det er ganske sterkt for mange.
Du er nok litt hekta på denne rusen fra kroppen men det finnes bedre måter å få dette til på og det finnes bedre følelser man kan oppleve.

Det er ingen som ønsker å rote rundt med deg og lage livet surt men forsvarsverket settes opp og det gjør at du tror at alle er ute etter å lage kvalm. Nå er saken slik at det ikke er noen som kan age problemer i ditt eget hode. Der inne er det bare deg selv som bestemmer og du velger hvordan du reagerer på andre mennesker.
Når man gjør dette "feil" og ikke ser sammenhengen blir det vanskelig å gjøre noe med situasjonen. En ser gjerne ikke dette tidlig og det tar tid før "aha" opplevelsen kommer.
Det er litt kleint kanskje at dem ikke forteller deg dette men det er mange måter man kan tilnærme seg et annet menneske på og drawbacket er at man trenger å lære folk å kjenne før en kan gå riktig frem. Det er noe av grunnen til at det kjennes så vilt ut. Det gjør det ikke bedre om man ikke føler at det er av egen interesse å gjøre det man gjør.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 22:17
ja, blir utrolig lettet når jeg gjør ekko mot meg selv, om det er bare smelle hode i veggen eller om det er jeg tar blodåra. Får en veldig lettelse hver gang jeg gjør noe mot meg selv...

Føler alle skal lage kvalme, og det "faller" jeg for. Hver gang jeg har vært hos noen behandlere eller i noen andre møter etc er jeg helt elendig, og da må jeg kutte meg eller kaste opp eller smelle hode... Også når jeg var hos legen igår, endte det med at jeg fikk akutt spysjuga og kastet opp blod og syre 3 ganer på 15min..

Føler meg elendig hver gang, spyr, kutter, smeller ol. Må gjøre noe noe hver kveld, å hver morgen.. Må alltid gjør noe..!
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 23:13
Kjenner til denne rastløsheten. Kan blir tullete av mindre egentlig. Fikk heldigvis andre måter å takle det på.
Har slått en del i veggen da. For å få ut litt aggresjon i litt kontrollerte former. Var mye annet som dukket opp som planer her og der og det var vel kanskje bra ikke det kom triggere i veien.

Tror du i grunn er i gang med noe av det verste nå og kommer du deg igjennom dette så vil det bare gå oppover.
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 19 2011 - 23:34
ja, en kan bli tullete av mindre av alle tingene som skjer..
håve går rundt hele tiden og tankene sviver mer rundt nå enn aldri før. kan ligge vågen i flere timer og bare vri meg å tenke. Helt til jeg finner ut og kutte meg, da får jeg den indre "ro" så klarer slappe mer av og da får jeg jafall såve 1t før jeg våkner igjen av tanker og det og være rastløs..

kontaktpersonen min spørte meg her om dagen om jeg har mye og tenke på, siden jeg hadde mumlet i søvne og bare vært veldig urolig og ikke ligget i ro.. snudd og vridd meg til alle kanter fot og prøve og såve, så da hadde ikke hu heller såve da jeg bare mumlet og vrei å var "vill"

Jeg er neimen ikke sikker på at jeg vil klare og komme igjennom dette.
tenker mer og mer på å ta blodårene sjikkelig slik de ikke kan lukkes, og ikke bare slikt jeg har gjort til nå..
Føler årene bare presser seg opp og frem for a jeg skal ta de...
Avatar

Re: Overgrep..?

mars 23 2011 - 23:11
Nå har eg prøvd og slippe kontakten me denne gutten som jeg var på fest hos ei stund.
Klarte og ikke ha kontakt på 1uke ca, men nå ringer han, sender meld og maser hele tiden på face og jeg blir ikke kvitt han..
Bare maser og maser hele tiden..

Også har jeg en annen kompis som er helt i 100 på meg, spør og maser hele tiden om vi ikke kan hoppe i seng og om han ikke kan komme på besøk ol. Har sakt nei alle gangene, og det hjelper ikke.

Bare nå på de siste 10min har han spurt bare 3ganger..!!
Begynner og lure på om folk tru jeg er noe hore eller noe slikt..? men jeg liker ikke være i sammen med noen som helst mennesker, og er bare med hester hele tiden.. så kan ikke forstå hvorfor de ikke kan forstå at nei er nei..?

Er det bare han er stokk dom, eller er han desperat..? Hva skal jeg gjøre..?
Blir for mye for meg med alt dette som skjer rundt nå+ de som maser og gnåler..
Til forsiden