Er så forferdelig lei..

Prøver å uttrykke meg selv, å formidle ting, men får ikke sagt ting slik jeg egentlig vil. Akkurat som at jeg ikke har nok ord, eller noe, til å beskrive hvordan ting er for meg..
Sliter også med det samme i dette innlegget.

Jeg må være dum..
Jeg har så lyst til å gi opp. Jeg kjenner til og med nå, i det jeg skriver at "jeg har så lyst til å gi opp" at det ikke er det jeg egentlig vil si, men det jeg egentlig vil si er altfor slitsomt å si. :-S jeg blir stum, tom for ord.

Har du merket hvor slitsomt det er, at livet ikke tillater oss å gi opp? At det er nesten mer som at en vil gi opp, men får det ikke til.

Du er på ingen måte dum!
Du er ikke alene om å slite med å finne ordene som uttrykker det du ønsker. Og heller ikke alene om å eventuelt være ekstremt misfornøyd hvis du først har klart å si noe i nærheten av det du vil sette ord på, fordi ordene ble feil/det kom ut så teit og hva som helst annet.
Årsakene kan være så utrolig mange, men det er som sagt ikke unormalt å ha sånne tanker i det hele tatt.

Allikevel så er det veldig slitsomt og ubehagelig. I tillegg til at det er veldig slitsomt å føle seg dum og feil. Spesielt hvis det er noe du tenker oftere enn når du ikke får ut ordene du skulle ønske at du fant. Det er ekstremt utfordrende. Ihvertfall var det sånn for meg.
Synes det er sterkt at du fikk sagt noen ord her jeg. Hvorvidt du fikk til å si akkurat det du ønsket eller ikke er ikke så farlig, for du fikk sagt noe. Og det er uendelig mye bedre enn å ikke si noe :)

Har opplevd det før at eg ikkje klarte å sette ord på ting. Det er utruleg irriterande, men det kan løyse seg. Ein må berre gjere som du allerede har gjort. Det kan hjelpe å skrive, men og å snakke, men skriving er lettast om ein ikkje har nokon ein kan snakke med.
Kanskje du kan berre begynne å skrive litt om korleis det går om dagane eller i ei type dagbok?
Eg tenker og det beste er som DrømPåRøm var inne på, å berre begynne ein plass. Dette kan bli betre! Eg lovar deg.
Etter kvart som du blir eldre kan ting løyse seg og bli betre og! Ein utviklar seg.
Og viss du kan få komme til ein psykolog ein gang kan det og kanskje vere bra.

Jeg registrerte meg her i dag med plan om å skrive ett innlegg. Men jeg klarer ikke finne ut hvordan jeg skal skrive det, for jeg vet ikke selv helt hva jeg vil og hva som i det heletatt er galt.

Har ikke lyst til å skrive noe, samtidig som jeg også har lyst.

Vært her inne imens jeg har vært på jobb nå i 8 timer uten å klare å skrive noe, klump i halsen og nesten på gråten, men holder det inne ettersom jeg sitter på jobb og er redd noen skal se meg.

Men kanskje dette handlar om at ein ikkje har hatt heilt ei stemme før. Tippar det. At ein sit med masse inne i seg, og ein er ikkje vant med å bli sett og bekrefta og å få plass kanskje. Kanskje ein del andre ting fungerar, men så har ein ein del følelsar og tankar som ikkje har fått plass. Eg tippar det. Kjenner dette igjen frå eg var yngre..

Kva med å skrive til nokon som vil ha vennar. Var berre eit forslag.
Og alle hadde blitt stressa om dei skreiv på denne sida på jobb Aleks..

Det kan handle om eit behov for å gi eit uttrykk, behov for å vere i eit fellesskap eller å bli sett.
Det er forøvrig mange måtar å uttrykke seg på. Gjennom å spele eit instrument, lage noko. Skriving osv..

Det kan handle om noe så enkelt som kunnskapsmangel. Det er mange ord og begreper man ikke lærer i grunnskolen, fordi det ikke er tid til det. Men ordene og begrepene finnes - og fastlegen er den første man bør snakke med.