Det er jo bare å ta seg sammen, sier de, bare å bite tenna sammen ...

De fleste her inne vet nok at det ikke er så enkelt. Det kunne jeg helt sikkert skrevet mye om, for jeg er blitt ganske så sammenbitt etter hvert, men resultatet er vel heller at jeg kjenner meg stadig mer tannløs.

Jeg har prøvd å beskrive dette paradokset, med utgangspunkt i en litt annen del av kroppen, i et dikt jeg nettopp la ut under emnet "Livsknuter" - "Hårløfteren" har jeg kalt det. Les det gjerne og fortell om noen av dere kjenner dere igjen.

Jeg er ellers helt ny her og aner ikke så mye ennå om hva dette forumet og nettstedet kan by på. Men det lover godt, og det er i hvert fall sikkert at det trengs. Vi er mange som har behov for å slappe litt av i kjevemuskulaturen ...

Jeg er 100% funkjsonshemmet pga ekstrem og brutal helseskadelig Ocd og den har faatt meg til aa gjøre de mest nedverdigende ting.Etter egentlig aa kjempet hele livet er jeg helseløs, hjemløs og haapløs.

Jeg har hatt/har fysisk sykdom og ingen smerte kan sammenlignes med den jeg har følt og føler hver dag pga psykisk lidelse som jeg ikke har klart aa bli kvitt til tross for ekstrem personlig innsats.Helsevesenet har heller ikke paa 9 aar klart og hjelpe meg, men naar jeg har hatt fysiske problemer da har jeg hvertfall faatt hjelp.Og fysisk sykdom er ogsaa synlig ikke minst............jeg kunne hatt jobb, hatt sertifikater, hatt leilighet osv hvis det ikke hadde vært for min PSYKISKE sykdom for den har kostet meg alt.Og saa er det ogsaa en personlig historie bak enhver som har alvorlig psykisk sykdom glem ikke det.....det er ikke bare aa gjøre saann og saann.Er det saa vanskelig aa forstaa for noen at hjernen ogsaa kan bli syk.......??????

Jeg kunne hatt ett LIV hvis det ikke var for min psykiske sykdom.....takk for dette innlegget.