Frikar helsehjelpen går etter diagnose hvor alvorlig det er også videre.De følger disse retningslinjer utifra hvilken lidelse man har.

Også følger det med hvilken type behandling man skal ha for den lidelsen.

Jeg snakker om de overordnede retningslinjene, ikke de diagnoserelaterte.

Ettersom vi ikke kjenner den pakka av omstendigheter og innvendigheter som et menneske er, så kan det fort gå galt hvis en hele tiden er ute etter å stille folk til ansvar.

En skal være en kløpper på å bedømme mennesker for å drive på sånn, uten å stadig bomme.

Dette må du forklare litt nærmere frikar på hvilken måte du mener det.

Og jeg skjønner heller ikke dette med at folk skal ansvarliggjøres.Mange klarer ikke å ta ansvar for sitt eget grunnet det mentale og må lære seg underveis.Man kan ikke dømme folk som ikke klarer å ta ansvar for sitt eget liv.

Jeg presiserte at jeg snakker om de tilfellene der det er _påvist_ at folk er skyld i sine egne (og andres) problemer. For eksempel de som bruker diagnosene sine som unnskyldning for å dra utenforstående inn i sitt eget drama. Eller å bruke andre som ufrivillig verktøy i egne "finne ut av seg selv" - prosesser. De trenger først og fremst å ansvarliggjøres, ikke å få sydd puter under armene. Og deres adferd går også ut over de som faktisk ikke klarer å ta ansvar for eget liv selv om de prøver så hardt de kan.

Tviler sterkt på at noen er skyld i sine egne problemer.Ingen ønsker å lide.Det er som å si at noen er glad fordi de har problemer.Det tviler jeg sterkt på.

Jeg tenker forståelse er nøkkelordet.Det å prøve å forstå andre mennesker og forskjellene mellom oss og ikke ansvarliggjøring og dømming.

Nå motsier du deg selv. Var vi ikke nettopp enige om at ingen er bare snille og uskyldige?

Et annet eksempel: nylig sto en overlege frem i media og vedgikk at hun ikke hadde kontroll på sine egne følelser. Hvordan kan hun da lære sine pasienter hvordan de skal ta kontroll over sine?

Og ikke bland begrepet "dømming" inn i dette. Det er noe helt annet.

Vi var jo enige at ingen er snille og uskyldige men jeg tviler fortsatt at noen ønsker å lide.Dette med overlegen er jo ikke noe som skjer ofte.

At ingen bare er snill og uskyldig betyr ikke at de er skyld i egne problemer. Hvis det er der du mente motsigelsen var

Faktum er at det er sårbare som blir knekt i møte med denne voldsomme ansvarlig- gjøringen. Så uansett om en mener er at det er det beste fokuset så vil det være offer

Her kommer vi nok litt til kort begge to når det gjelder statistisk belegg for våre påstander, for dette føres det ingen statistikk over. Og det er skremmende nok, med tanke på at statistikk (eller fravær av statistikk) brukes for å fremme politiske formål.

Politikk er ikke mine greier altså.Det eneste jeg er opptatt av er at folk har ikke skyld i sine egne problemer da jeg tenker ingen mennesker ønsker å lide og ha det fælt.Alle prøver så godt de kan for å komme seg gjennom hverdagen.

Dette er da et altså forum for psykisk helse.

Det har vært problemet før/ nå ( foruten å lage " trolle- bråke tråder med vilje) - er fortolkning av innlegg .

De folk med skranten psykisk helse misforstår og fortolker innlegg og dermed tyr første og beste forsvar: navnekalling, personangrep og det som verre er.

Så blir det utrivelig miljø å delta i - fordi folk ikke tør å ytre sin mening .

Så trådstarter har rett- SDMO bør være for " alle" men det går jo ikke i praksis.