Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Nydiagnostisert bipolar lidelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Nydiagnostisert bipolar lidelse

mai 13 2020 - 00:15
Hei på deg, hvem enn du skulle være.

Jeg ble i forrige uke (etter ett halvår med samtaleterapi) diagnostisert med bipolar lidelse, type 2 for den som skulle lure.

Fått startet på medisin etter seponering av venlaflaksin (Effexor), da denne viste seg å oppføre seg som en trigger for manien min (klassisk tilfelle), nå tar jeg lamictal.

Kjenner på en følelse jeg ikke har kjent på på utrolig lenge, kanskje ikke siden jeg var 15 år (23 i skrivende øyeblikk), og det er at jeg rett og slett vil dø mer enn noe annet. Sitter med en ubeskrivelig tomhetsfølelse som at ingenting betyr noe, de vennene jeg har stilt opp for og trodd jeg kunne lent meg på i stunder som disse har forsvunnet med vinden.

Bor i en by hvor jeg kjenner få mennesker, annet enn eksen min (som forøvrig fikk meg til å flytte hit inn hos han for fem år siden) og han er mer opptatt av å kjøre hue på meg mens vi er sammen enn å faktisk se meg for det mennesket jeg er.

Kommer fra en komplisert bakgrunn som gjør at familierelasjoner er så nært som ingenting, og det forsterker egentlig følelsen av en nytteløs eksistens..

Fikk svar fra NAV idag om at de anser meg som ikke arbeidsdyktig for øyeblikket, noe som var det værste jeg kunne fått beskjed om da jeg ikke klarer å sitte stille, isolert inne i mørket. Jeg prøver å tvinge meg selv til å investere tid og energi i de tingene jeg bruker å elske, men som dere vet, så forsvinner jo all glede av alt når depresjonene faller inn..

Vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå, ser helst at jeg får vervet meg inn i noe frivillig arbeid slik at jeg kan få utløp for 'skaperen' i meg, men ser det er lite av det i disse trakter....

Vet ikke helt hva poenget med denne posten er, kanskje ett rop om hjelp, bipolar is a fucking bitch.

Takk for meg. (mann23)
Avatar

huff da

mai 16 2020 - 00:20
kanskje
du hadde trengt å flytte?
bort fra eks
og til et sted
med mer frivillig arbeid?
bare noen tanker
og ta opp
medisinering
med behandler da
tenker på deg ;)
Avatar

Også bipolar, med fartstid

mai 17 2020 - 18:32
Hei du,
Det er 4 dager siden du posta. Meldte meg inn her i dag. Jeg har det litt heavy selv.

Jeg bruker også lamictal for type 2. Jeg er dame og 35. Ble diagnostisert tidlig 20 årene.

Enig med den over her at du bør ta opp hvordan du kjenner deg, med behandler. På samme tid skal du vite at det tar noen uker før lamictal kicker inn. Den er ment for å dempe på mørket, men tar ikke oppturer. Det du kjenner på, kan jo kanskje rett og slett være på en slags stillstand nå når ting er ment å bli roet ned. Tankene dine blir liksom litt mer her og nå, der du reflekterer rundt ting. Det trenger ikke nødvendigvis å være krise, allikevel skal man ta sine egne følelser på alvor. Det er helt forståelig at du kjenner på disse tingene. Ensomhet i livet pga. Familie og at gode venner forsvinner. NAV sitt stempel. Selvsagt er det vondt. Jeg er og har vært i samme båt.
Nå er jeg eldre, og kan si deg, at med tiden har jeg finnet mer likesinnede venner. Som forstår seg på dette med vanskelige liv og utfordringer. Det har fått meg til å føle meg mer hjemme. Og det kompenserer også litt for dette med mangel på familie. Det vil allikevel alltid være sårt, og vi gjør oss selv en tjeneste med å bare akseptere at slik er det og st det ikke var vårt valg og noe vi ikke kan fikse.
Det vi der i mot kan fikse: er fremover. Familie, relasjoner og jobb ligger der. Det er ikke tog som er gått. Det er viktig å huske på. Det er kanskje tomt på perrongen akkurat nå, men det kommer nye. Du må bare stå der og gjøre deg klar.
Og den beste måten å gjøre seg klar, er å være god og raus med deg selv.
Akkurat nå er det sånn. Men resten av dine dager, vil ikke være akkurat som i dag. Ting vil skje. Noen ganger endrer et liv seg over natta, andre ganger skjer det sakte. Og nå er det slik at alle liv inneholder litt av begge deler. Men mest av sistnevnte, heldigvis. Vi skal jo klare å holde fast i svingene. ????

Og NAV: nå kjenner jeg ikke detaljer. Men kanskje de vil gi deg litt tid på å finne roen. Stabilitet. De gamle sier, ledighet er roten til alt vondt. Men det trenger det ikke å være. Bruk tiden til å finne ut hva du vil, detsom du er usikker. Lær deg noe nytt. Skriv her inne. Gjerne til meg også om du vil.
Det er ikke så lett å heise seg selv opp alltid.
Jeg pleier å si, de små gleder og en positiv ting til dagen. Bare det å gå en tur i skogen, eller fyre i peisen eller tenne et lys. Lage seg en middag. Se en film. Gjør det man anser som positivt, selv om det er et tiltak. Og ros deg selv for at du klarte.

Det er heavy å være bipolar, og det blir enda mer heavy når man ikke har nettverket. Eller relasjonene i orden. Det må være lov å si høyt. Man kan kjenne på meningsløshet og man kan lure på hva som er vitsen med noe.
Det er naturlig når ting er skrelt ned til beinet. Men som jeg sa: nye dager kommer. Og det vil bli påfyll. Stå i det, ri stormen av.

Jeg har vært der du er, mange ganger. Men jeg har lært meg noen triks og tillater meg å føle dritt. Og så må vi ikke slutte å drømme eller tro på at dagen i dag aldri kommer tilbake. Lukk øynene og design et liv og en følelse det du har det bra, og med små skritt jobb for det. Gjør det du ikke egentlig orker.
For depresjon kødder med hodet. Den er virkelig, og den prøver alltid å forsterke seg selv. Den sier: nei du orker ikke. Hva er poenget? Alt er ræva.
Ikke lytt til det, gjør motsatt. Av vilje.

Tenn det lyset.

Beste hilsen og en klem til deg

Mvh. Maya i Stavanger
Til forsiden