Hei
Jeg går på universitet hvor jeg står ved et veikryss. Mange på universitet melder seg i organisasjoner og tar på seg verv. Fordi verv er bra. Jeg har hatt mange verv, gjerne samtidig. Det ble dessverre litt mye for meg. Jeg fullførte dem, men var ikke lykkelig. Det jeg lærte var hva jeg likte og ikke da. Det er like viktig lærdom. Jeg har et mål det er å utfordre meg selv og det gjorde jeg.

I dag har jeg kun ett verv, men er engasjert i det. Samtidig får jeg høre at det er lurt å bli funksjonær (UKA-festivalene), men nå er det ikke lenger bare fordi det er bra på CV-en, men nå er de desperate etter å finne folk som kan verve seg. Jeg vil gjerne hjelpe og i tillegg er kjæresten min vervet der. Jeg vil gjerne hjelpe han og gi han et godt inntrykk av meg. Men så husker jeg tilbake til den tiden jeg hadde flere verv samtidig og ikke var lykkelig, og vil ikke tilbake dit igjen. Jeg blir fort stresset, selv kanskje når jeg ikke har mye å gjøre, men i mitt hodet har jeg det. Og da får jeg ikke gjort de tingene jeg vil eller prestert så bra som jeg vil. Jeg vil ikke at det skal skje. Samtidig må man vel bare hoppe ut i det og se hvordan det er. Det er flere som har maange verv og de klarer det! De er vidunderbarn som har tre verv, kanskje lederverv og i tillegg skole. Da burde jeg og. Såå mange tanker i hodet.

Så leste jeg noe som fikk meg til å slappe av litt: "When you live for the values of others, you waste your time and energy. When you know your values, you invest your time and energy"
Er det det jeg prøver på: å leve opp til andres verdier. Det er andres verdier å ville melde seg som funksjonær. Jeg merker at jeg har andre verdier som jeg vil bruke tid på å utvikle.

Håper noen leser denne meldingen og håper noen kan relatere eller kunne hjelpe meg å finne ut hva jeg skal gjøre.

Mange på universiteter og høyskoler tar på seg verv fordi det er bra for CV'en, ja. Det betyr ikke at de faktisk gjør oppgavene som følger med. På den måten får de omgivelsene til å tro at de har mye større kapasitet enn de egentlig har.

Vil du drive med seriøs selvutvikling foreslår jeg at du gjør det helt separat fra studentmiljøet. Det ble faktisk startet en alternativ høyskole i Norge på 80-tallet som ville kombinere selvutvikling og fagutdanning, men det iniativet endte i kaos bl.a. fordi det ikke fantes mange nok lærere som hadde kompetanse på begge deler, slik at studentene ble skvist mellom de to læringsmålene. Alle referanser til selvutvikling ble deretter fjernet fra studieplanen, og det var kanskje like greit.

Tidligere fantes det et miljø i Norge som var opptatt av akkurat dette med kunnskap og mening, men akkurat nå ligger det litt nede. Jeg håper å få blåst liv i det igjen, men det er nesten et helt studium i seg selv. Kan anbefale boken "Det organiserte vanvidd" av Christian W Beck, den kan du lese gratis på nasjonalbibliotekets nettsider. Han har også skrevet en oppfølger som heter "Hypersosialisering".

Hei. Har du først gått på en smell er veien dit kortere, snakker av erfaring :-( er du sikker på at de som har flere verv, er lykkelige med det? Husk, det skal være ditt valg. Det er du som skal gjøre oppgaven. Føles det for mye, så er det det. Lykke til!

Tusen takk!! Jeg er utrolig takknemlig for alle tilbakemeldingene!! Jeg liker dette forumet for da får man førstehåndserfaringer fra folk som har vært i samme situasjon og får råd fra forskjellige aldersgrupper. Jeg gjorde det som føltes mer riktig og ikke ta det vervet. Jeg har et lederverv fra før av og følger deres råd og har bare det vervet fordi det er innenfor mine grenser. Og mine mål også. Jeg er engasjert i det vervet jeg har og vil gjøre en bra jobb der, så godt jeg kan gjøre det for det er viktig for meg.