Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

mars 29 2008 - 01:55
Helt siden det ble slutt med eksen min, så har jeg savnet en å prate med som virkelig som forstår. De som står utenfor tror at alt bare er så lett, og det bare er å gjøre sånn og sånn så går alt over. Men sånn er det overhodet ikke, jeg er veldig gla i å lese bøker om sanne historier siden de forteller ting jeg kjenner meg igjen i. Er godt å ikke være alene, men savner virkelig noen å snakke med som er på min alder og som kanskje forstår og har opplevd noe av det samme. Jeg er en jente på 19år som hadde en eks kjæreste som både misbrukte meg psykisk og fysisk. Det psykiske gjorde sånn at jeg gjorde nesten alt han ønsket fyskisk. Ting har bare blitt verre og verre for hver dag som går, og ikke bedre. Dette var jo i veldig korte trekk, men håper at noen vil ta kontakt. For det hadde vært fint å kunne snakke med noen.
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

april 1 2008 - 22:10
Hei!
Jeg er en jente 17-25 år som har opplevd å bli mishandlet. Jeg ble først mishandlet som barn. Mønsteret gjentok seg med gutter da jeg ble eldre. De fysiske arrene er grodd for lenge siden nå. Men det psykiske sitter igjen lenge. For meg har det tatt årevis og det er fortsatt ikke bra. Akkurat nå vil jeg ikke ha noen kjæreste. Orker bare ikke. Vil jo selvfølgelig at noen skal være glad i meg. Men med en gang noen kommer for nær meg føler jeg meg verdiløs igjen. Jeg har det helt greit så lenge jeg slipper å forholde meg til en så nær relasjon. Det er ikke alltid lett å få forståelse for det fra "vanlige" folk. Det er jo godt ment når de "maser" om at jeg som er "så søt/morsom/etc." ikke burde ha noen problemer med å finne noen å være sammen med. Jeg håper tiden vil hjelpe meg...
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

april 6 2008 - 16:59
Hei.
Er litt for gammel jeg da..(blir 27 i år).
Ellers vet jeg noe om å leve under slike forhold. Jeg har en bror med "psykopatiske trekk" (i følge psykiareren hans, ikke meg). Han er en del eldre enn jeg og var en plage gjennom hele barndommen. Han likte å skremme meg, følte seg mektig når han truet meg. Jeg har blitt en litt innesluttet person som ikke føler meg trygg på å slippe folk inn i livet mitt. Jeg har valgt å leve livet på min egen måte, der jeg finner tryggheten jeg trenger. Veldig mange forstår ikke mine valg av kjæreste og livsstil, og er etter meg med at jeg må leve som alle andre på min alder. Skulle ønske at folk kunne forstå at hvis du har levd med trusler og utrygghet i mange år så trenger du å få lov å være den du er og leve som du vil. Mange forstår ikke hvor mye det preger deg, og at det ikke bare er å kaste av seg.....

Lykke til videre!
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

april 7 2008 - 12:13
Hei.. =)
Koselig å høre at noen andre har det litt likt, eller nei.. Kan vil ikke si det er koselig, det var litt slemt.. Jeg skulle ønske at ingen andre hadde opplevd det samme.. Hvordan fysiske arr hadde du egentlig? Om jeg får spørre.. For jeg har veldig vondt etter å blitt seksuell mishandlet, men det er jo over to år siden. Og ingen gynokologer finner noe feil, så lurer på om det kanskje er psykisk at jeg har vondt der enda. Jeg skal tilbake for å høre engang til nå. Jeg skjønner på en måte hvordan du har det tror jeg, uten at jeg skal si at jeg gjør det.

Jeg har problemer å være trygg hos en gutt. Jeg blir her paranoid og jeg må analysere alt han gjør, det gjelder uansett om det er venner eller ikke. Er bare om det er en gutt i nærheten som jeg ikke kjenner litt engang. Er på en måte at jeg føler jeg må passe meg hele tiden for at han ikke skal gjøre meg noe, selv om jeg vet at han sikkert aldri vil gjøre det. En annen ting jeg har problem med er at jeg klarer ikke si nei, hvis noen prøver å gjøre noe seksuelt med meg. Jeg stivner helt, og klarer ikke stoppe han. Ligger heller å gråter hele natta pga jeg angrer etterpå. Jeg har blitt litt flinkere nå i det siste, men da har jeg konsentrert meg hele tiden for å orke det. Så jeg blir helt utslitt, det er vanskelig å være i et rom med en gutt jeg nesten ikke kjenner alene. Grunnen til at jeg ikke sier nei, er pga jeg er redd dem skal bli sinna og gjøre meg noe, men tror ikke det er den største grunnen. For den største er at jeg er redd for å ikke bli likt, hvis jeg ikke gjør som dem ønsker der og da. Redd dem skal bryte kontakten med meg, selvom jeg gjør det selv etterpå yansett siden jeg ikke vil at det som har skjedd skal gjenta seg.

Jeg har også en følelse at ingen noen gang vil ha meg, og hvis en sier dem liker meg. Så tror jeg dem ikke, og tror kanskje at dem bare syns synd på meg eller holder på med noen annen samtidig. Føles som jeg ikke er verdt nok til å være i noe som helst forhold. At jeg er alt for verdiløs. Ja, det er er så lett for folk å fortelle hva man skal gjøre, og at alt går over så fort. Jeg trodde også det før, men nå har det jo gått to år siden det skjedde og jeg sliter bare enda mer enn før. Det bygger seg jo på bare. Ja, får også høre den at det er jo så lett, og kan bare bli sammen en og det er det. Men det å komme nær noen nå, og stole på noen er noe av det vanskeligste om dagen. Men det gjelder ikke bare kjærligheten, men venner også. Alle vennene jeg har hatt, har sviktet meg tror jeg...

Tusen takk for svar hvert fall.. =)
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

april 17 2008 - 22:22
Hei..
Min historie er ikke fullt så ille som din, men vil gjerne fortelle den likevel. Har ikke fortalt det til mine nærmeste, så får ikke pratet så mye om det. Jeg opplevde å bli voldtatt for snart to år siden. Jeg datet en fyr jeg likte veldig godt. Han sjarmerte meg i senk. Men det ble etterhvert tydelig at det han sa og gjorde var for godt til å være sant. En kveld jeg var på besøk til han, gikk ting alt for fort og for langt enn jeg ville. Jeg nektet ved å si nei og ved å prøve å dytte han vekk, men han var for tung og sterk... Det hele var ubehagelig og nedverdigende. Siden det hadde begynt å bli noe mellom oss, trodde jeg i lang tid at det var min skyld det som skjedde, at jeg måtte ha gjort noe eller sagt noe slik at han misforsto. Jeg forsto ikke at jeg var blitt voldtatt, jeg satte skylden på meg selv. Jeg fikk mye angst i ettertid for både sykdommer og graviditet. Jeg tok angrepillen og ble ikke gravid. Jeg har også sjekket meg for alle slags sykdommer uten å ha funnet noe galt. Men jeg klarer ikke å tro på dette, for jeg tenker at jeg kan ikke ha vært så heldig å ikke fått noe. Jeg skammer meg og tenker at jeg burde ha gjort ting annerledes for å forhindre det som skjedde. Derfor tenker jeg at jeg fortjener en sykdom som straff for min ansvarsløshet. Det var ikke før jeg fortalte denne historien til min psykolog at jeg forsto fullt ut at jeg hadde blitt offer for voldtekt.
Denne voldtekten har hjemsøkt meg i tankene i snart to år. Enda kjenner jeg skam og anger når jeg tenker på det som skjedde. Hendelsen har også endret mitt syn på sex. Jeg ser ikke på det som noe positivt lenger. Jeg ser nå på sex som skittent og en skam. Håper jeg en gang kan ha et normalt forhold til en mann i framtiden. Har vært med menn etter den hendelsen, men har fått sterk angst i ettertid.
Hilsen jente 22 år
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

april 22 2008 - 21:18
Hei Tove-Marie..
Jeg skjønner litt hva du mener, for jeg følte det også var min skyld. Siden vi var jo kjærester og jeg hadde jo hatt sex med han tidligere frivillig. Så var jo helt vanlig at dette skulle skje. Jeg har skrevet veldig mye på pcen, veldig mange tanker. Og når jeg virkelig skjønte at jeg hadde problemer med deprisjoner, så gikk jeg til en veldig god venn av meg(eks kjæresten til pappa) og sa jeg hadde det vanskelig, og sendte det jeg hadde skrevet.. Hun satt seg ned og så meg i øynen og sa.. "Hege, dette er voldtekt" Det var først da jeg skjønte at jeg faktisk hadde blitt voldtatt, uansett hvor lenge man har vært sammen. Men føler fortsatt at jeg ikke kan ta han for voldtekt, føler fortsatt det var min feil at jeg ikke bare forlot han. jeg vet ikke helt om voldtekten er værst, noe av det værste tror jeg er at han ødelegger meg enda psykisk. Selv om det ble slutt for to år siden, og jeg har vært langt borte fra det fysiske og psykiske i lang tid, så har han fortsatt makt over meg. Det er fortsatt han som knuser meg, og gjøre meg redd. Jeg er redd for å ha sex igjen pga det eneste jeg føler er smerte. Har prøvd å hatt sex etter han, men det gjør så ufattelig vondt at jeg nesten ikke klarer å sitte etterpå. Og det er ikke noe galt, har vært hos 4-5forskjellige gynokologer og ingen finner noe som helst. Lurer på om jeg noen gang vil kunne dele denne opplevelsen uten at det skal gjøre vondt, nå passer jeg meg veldig for å ikke ha sex for tidlig og må finne en jeg virkelig kan være trygg hos. Men det er så vanskelig, er virkelig vanskelig å kunne slappe av med en gutt. Jeg har også prøvd psykolog, men jeg må ha en privatist jeg kan gå til fast over lenger tid og ikke sånn gjennom staten. Men det er vanskelig, alle jeg har sendt brev til har avist meg og jeg vet heller ikke hvem jeg skal søke. Det er tre sider med forskjellig psykologer, og jeg har ikke anelse hva dem forskjellige er flinke på. kan jeg få spørre hvordan du fant din? Eller fikk du bare utdelt en og det ble velykket?
Takk for svar =)
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

mai 18 2008 - 18:42
Hei Blubbi89

Takk for svaret. Får skikkelig vondt når jeg leser det du skriver. Kan kjenne meg igjen i noe av det, og vet det er vanskelig og smertefullt.
Jeg er student og fant psykologen min gjennom studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden i min by har en psykisk helsetjeneste, der jeg kom og hadde en registreringssamtale. De har egne psykologer, men hos de var det så lang ventetid, så jeg fikk tilbud om en privatpraktiserende, som jeg kunne gå til. Jeg får dermed tilbake halvparten av utgiftene jeg bruker på psykolog.
Jeg har bare gått til denne psykologen og er fornøyd. Har vel kanskje vært heldig der.
Har fastlegen din henvist deg til noen psykolog som du kan gå til fast? Ellers kan du høre med studentsamskipnaden eller bedriftshelsetjenesten, avhengig av om du studerer eller jobber. Noen er skeptiske til å søke hos bedriftshelsetjenesten, for det er spekulert om sjefen kan få vite det og det kan gå utover jobb. Men tror også noen bedrifter har tilbud om psykologer til sine ansatte. Finnes også sikkert noen terapigrupper eller noe man kan være med på. Har ikke prøvd det selv.
Håper du finner en du er fornøyd med.
Avatar

Re: Noen på en alder rundt 17-25 som har opplevd mishandling som ønsker å prate med en som har opplevd det samme?

okt 21 2008 - 21:33
uff, jeg kjenner meg så godt igjen i d meste som dere skriver om.
Er ei jente på 25 år, som for 5 år siden klarte å komme meg ut av et forhold med en spm mishandlet meg både fysisk og psykisk. Han kontrolerte alt som jeg foretok meg.... skulle vite hvor jeg var, hvem jeg var med, meldinger på tlfn osv osv.
Han låste meg inne, tok kvelertak , dro meg langs gulvet etter håret, skalla til meg så jeg besvimte.... trua med og ta livet av meg, ja, d var jævlig!!!! Hvordan jeg klare og holde ut så lenge som jeg gjorde, vet jeg ikke. Ble innlagt en gang pga av selvmordsforsøk, da hadde han blant annet tømt nykokt vann over brystene mine, slik at jeg fikk skikkelig annen grads forbrenning.
Nå err jeg gift med verdens beste mann,og vi har fått 2 nydelige barn sammen. Jeg har vanskelig for og stole på folk, og hater og krangle. Men han vet alt om fortia mi....og kommer faktisk og ber om unnskyldning viss han har vært for kvass mot meg. Så jenter.... d finns håp for alle....og verden består ikke av bare jævlige mannfolk:)
Til forsiden